I dag, 5. mars 2014, er det 61 år siden Sovjetunionens sterke mann Joseph Stalin døde. Hans posisjon i russisk historie fikk et brått fall, men med Putin ble han igjen den sterke mannen i russisk historiefortelling.
Etter en lang natt med den vanlige drikkingen i hans andre hjem utenfor Moskva, hørte ingen noe til ham den påfølgende dagen, 1. mars 1953. Den aldrende lederen var kjent for et eksplosivt sinne og var også svært uberegnelig. Ingen våget vekke ham av frykt for å terge bjørnen, noe som i verstefall kunne bety ti år i en GULag (en arbeidsleir som best kan beskrives som en konsentrasjonsleir light). Først sent på kvelden våget en vakt åpne døren og se til kommunistpartiets generalsekretær og landets ubestridte leder. Historiene om hva som skjedde er noe uklare, men Stalin skal ha blitt funnet liggende på gulvet i sin egen urin, knapt i stand til å lage lyder med munnen. Fordi Stalin lenge hadde uttrykt et paranoid forhold til leger og legevitenskapen tok det ytterligere en dag før noen våget tilkalle en lege. Og da de endelig kom, våget de såvidt røre lederen som hadde fått sin forrige lege arrestert etter at han hadde vært frekk nok til å foreslå at Stalin tok det litt mer med ro for helsens skyld. Stalin hadde hatt et massivt slag, erklærte de skjelvende til slutt. Det er i ettertid blitt spekulert i om Stalin egentlig hadde blitt forgiftet. Et forslag som kan ha noe i seg er at han hadde fått i seg en form for rottegift kalt Warfarin som fortynner blodet og kan gi både blødninger og slag, men noe endelig bevis for dette finnes ikke. Den 5. mars 1953 ble Josef Stalin erklært død. Liket hans ble balsamert, slik Lenin hadde blitt mange år tidligere, og nokså raskt lagt til utstilling sammen med sin forgjenger. Etter Stalins død distanserte de fleste lederne i den kommunistiske partiledelsen seg fra Stalin og hans metoder. Den neste store sovjetiske lederen Nikita Khrustsjov holdt til og med en seks timer lang tale «Om personlighetskulten og dens konsekvenser» rundt Josef Stalin i 1956. De store utrenskningenes tid var over og massehenrettelsene av antatte politiske motstandere og fiender av staten tok slutt, selv om de fortsatt kunne bli arrestert og sendt i GULag helt frem til 1980-tallet (GULag-systemet ble egentlig offisielt avskaffet i 1960).
Putins historie
Stalins bruk av utrenskninger, massehenrettelser, massearrestasjoner og overvåkning av sivilbefolkningen gav et fryktens styre. Etter at Sovjetunionen kollapset i 1991 ble store arkiver fra den kalde krigen åpnet for historikere fra hele verden og i vestlige øyne ble det tatt et oppgjør med Stalinismen og sovjettidens politiske maktmissbruk. Historiebøker som oppmuntret elever i russiske skoler til å tenke kritisk og stille spørsmål ved fortidens handlinger, og nåtidens, ble tatt i bruk over store deler av den nye russiske staten. Men etter at Vladimir Putin og hans parti «Forent Russland» kom til makten har presset på skolens historieundervisning, dens innhold og fremstilling, gradvis økt. I 2007 kunne den britiske avisen The Times fortelle at de russiske myndighetene hadde produsert to nye lærermanualer i historie som fullstendig glattet over de brutale hendelsene under særlig Josef Stalins styre. De beskrev i tillegg USA som en moderne imperialistisk orientert stat med uttalt mål om å begrense russisk innflytelse over sine nabostater. Stalin skulle presenteres som «tidenes mest suksessrike sovjetiske leder», og hans masseutryddelser og arrestasjoner, som vi vet kostet millioner av mennesker sine liv, var en nødvendighet for at staten skulle kunne vokse til å bli en stor nasjon. Putin godkjente selv disse manualene som skulle legge grunnlaget for nye historiebøker. I 2010 ble Stalin kåret til tidenes tredje største russer, noe som er mildt sagt ironisk siden han opprinnelig var fra Georgia. Året etter ble læreboken «Nasjonens historie i det 20. århundre» tatt ut av den russiske grunnskolen for å ha vært for kritisk til Russlands fortid og ikke minst den regjerende president Putin. Læreboken hadde et åpent blikk mot både de gode og de dårlige sidene av sovjettidens historie og hadde i tillegg oppgaver som oppmuntret elevene til å kritisk drøfte dagens styreform og Putins mulige mål med denne. Debatten om sensur som fulgte ble møtt av Putin med at russiske lærebøker måtte fokusere på å lære ungdommen patriotiske holdninger og verdier, og gjøre de «stolte av sitt land og dets historie». Mangelen på klare svar og bruken av åpne spørsmål i boken ble av nasjonalistiske krefter oppfattet som en trussel i mot en enhetlig retting av ungdommens ånd. Stalin er død, men i april 2013 måtte Putin benekte spørsmål offentlig for om han representerte et comeback for stalinismen. I november i fjor ble Putin nok en gang kritisert for å omskrive hvordan han og staten presenterer Russland og det russiske folk i mediene og for å fremme historiebøker som styrket ideen om at det russiske folket ønsker og trenger en sterk mann som kan styre de mot en stor og glitrende fremtid, som han selv. Les mer:
- Anne Applebaum, Gulag : de sovjetiske fangeleirene, Oslo: Aschehoug, 2005
- Robert Service, Stalin – A biography, Pan Books, 2010
- BBC om Stalin
