Close Menu
Meny

En stemme – ditt valg

Sist oppdatert 2.3.2017 kl 02:09

>

Hvert annet år går nordmenn til valgurnene for å si sin mening om hvordan samfunnet bør styres gjennom det vi kaller demokratiske valg. Det politiske systemet i Norge er slik at vi i stedet for å stemme over hver eneste politiske sak som kommer opp, heller velger noen som kan gjøre dette for oss. Fordi vi velger noen som representerer oss, kaller vi dette for et representativt, eller indirekte, demokrati. Hvordan representantene så styrer landet etter at de er valgt inn på Stortinget blir begrenset av grunnloven. Slike begrensninger gjør at ikke politikerne kan for eksempel innsette seg selv på livstid, gi seg selv immunitet for lovbrudd, fremsette lover og ordninger som gir dem selv urettferdige fordeler. Det sikrer oss også at de ikke påtvinge oss krav, plikter eller urettferdige ordninger som bryter med de grunnleggende rettighetene som grunnloven har gitt oss, slik som ytringsfrihet, pressefrihet og retten til vår egen kropp. Norge er derfor i tillegg til et representativt demokrati, også et konstitusjonelt demokrati. Konstitusjonelt demokrati betyr at landets regjering og nasjonalforsamling må forholde seg til et sett med lover som sier hva de kan og hva de ikke kan gjøre og hvordan landets viktigste institusjoner, slik som Stortinget, Regjeringen, hvordan valg skal avholdes og så videre skal organiseres og drives.

Politiske partier

Det ville vært en uoverkommelig oppgave å sette seg inn i meningene, verdiene og holdningene til hver enkelt representant hver gang vi skulle velge politikere til Stortinget, kommuner eller fylkesting. På Stortinget sitter det i dag 169 representanter fra hele landet. Hvis alle disse hadde stilt til valg alene hvert år ville det blitt fryktelig vanskelig å finne fram blant alle kandidatene! Det er derfor vi først og fremst stemmer på politiske partier. Politiske partier er på mange måter en slags pakkedeal for deg og meg. Ved at grupper som har felles verdier og interesser slår seg sammen og lager et partiprogram som forteller hva de står for har de større sjanse for å nå frem til velgerne. Samtidig blir det lettere for velgerne å finne frem blant alle de som stiller til valg. Partiet blir en samlingsplass for mennesker som mener noenlunde det samme om hvordan samfunnet er og hvordan man bør styre det i fremtiden. Selvsagt har ikke alle som stiller til valg i et parti de nøyaktig samme meningene, men på partimøtene kan de enes om hva som er de viktigste sakene som de har til felles og som de bør kjempe for. Partiene er også en sosial arena hvor gamle og unge mennesker påvirker hverandres meninger og holdninger. De fleste partier har også egne ungdomsorganisasjoner hvor de forsøker å fange opp unge mennesker som viser interesse for deres kampsaker tidlig, og gir dem et sted hvor de kan møte likesinnede og bli kjent med partiets grunnleggende holdninger og verdier.

Stemmeretten

Stemmeurne med norsk flagg i bakgrunnen
Illustrasjon: Vepar5

Det er et grunnleggende demokratisk prinsipp at hver mann og kvinne skal ha hver sin stemme som teller like mye som alle andres stemmer i samfunnet. Selv om det kan virke så ufattelig selvsagt at det er slik i vårt samfunn så er allmenn stemmerett, altså at alle menn og kvinner over en fastsatt alder, for eksempel 18 år som i Norge, har rett til å stemme for, historisk sett et nokså nytt fenomen. Høsten 1814 var første gang Norge som et moderne land hadde en egen nasjonalforsamling; Stortinget. Men den gangen var det bare mannlige borgere over 25 år som enten var embetsmann, selveiende bonde, byborger eller hadde en viss formue. Kvinner, unge eller vanlige arbeidere hadde altså ikke noe de skulle si når Norges nasjonalforsamling skulle velges. Først i 1898 ble det allmenn stemmerett for menn og det skulle gå ytterligere femten år, 1913, før kvinner slapp til ved stemmeurnene.

I dag sier grunnloven at ved Stortingsvalg kan alle menn og kvinner som er norsk statsborger og som fyller 18 år det samme året som valget holdes stemme. Ved kommune- og fylkestingsvalg er reglene litt annerledes siden det er et lokalvalg. Også utenlandske statsborgere som har bodd sammenhengende i landet i mer enn tre sammenhengende år før valget får være med på å påvirke lokalpolitikken. Våre naboer i Sverige, Danmark, Island og Finland får stemme bare de er registrert som fastboende i landet uten noen tidsbegrensning.

Vi har våre egne holdninger og verdier som vi prioriterer forskjellig. For mange av oss kommer disse gjerne i krysspress mellom våre venners verdier å holdninger, vår arbeidsgivers, våre kollegers og våre foreldres meninger. En person som jobber i oljeindustrien vet at det kan føre til tap av kontrakter for hans egen arbeidsplass hvis han innerst inne ønsker et økt fokus på miljøvern og stemmer på et parti som ønsker å begrense oljevirksomheten, samtidig som hans arbeidsgiver kanskje forventer at han ikke stemmer på et slikt parti. Derfor er det viktig for at ingen skal føle seg tvunget til å stemme mot sine egne overbevisninger at det er hemmelige valg. Ingen behøver å si hva man stemte til andre og valgordningen er også lagt opp slik at ingen kan avsløre hva man stemte i ettertid.

Valgdeltakelse

Endringer i stemmerettsalderen

Frem til 1920 var aldersgrensen for å stemme 25 år. Siden da har stemmerettsalderen vært senket flere ganger:

1920 – 23 år
1946 – 21 år
1967 – 20 år
1978 – 18 år 

Å stemme ved valg er vår mest grunnleggende og betydningsfulle måte å påvirke samfunnet på. Demokratiet er avhengig av at flest mulig deltar for å få med flest mulig meninger, verdier og holdninger som næres av befolkningen som helhet. Ved kommune- og fylkestingsvalget i 2011 avga 2.440.428 nordmenn sine stemmer. Med sine 64,2 prosent var det den høyeste valgdeltakelsen så langt på 2000-tallet, men fortsatt lavere enn gjennomsnittet. Det er viktig å stemme, men det er ikke lett å bestemme seg for hva man skal stemme. Derfor må man skaffe seg informasjon om hva partiene står for, hvordan man selv kan være med på å endre partienes standpunkter og hvordan man selv kan stille til valg. Det er kanskje også derfor at unge førstegangsvelgere er den  største gruppen “sofavelgere”; som avstår fra å stemme. Noen av de vanligste årsakene til at folk blir hjemme på valgdagen er at de ikke kan nok om partiene til at de føler seg trygge nok på å stemme på et parti, eller de føler at deres egne verdier går på kryss av partienes. Noen liker ikke kandidatene på sitt eget partis valgliste, mens andre igjen ikke er engasjert i politikk. Å ikke stemme, eller å avlegge blank stemme, kan også være en protest for å vise politikerne at de ikke har deres tillit til dem eller det politiske systemet. En god vaksine mot å bli en sofavelger er å følge med i mediene og lese seg opp på de sakene hvor du selv føler at du blir engasjert, hvor du kjenner hjertet pumpe litt ekstra og du tenker at dette, det er viktig for meg! Sett deg inn i sakene og faktasjekk politikerne når de ytrer seg om dine saker ved å bruke internett og faglitteratur. Ikke la andre bestemme over deg uten at du har sagt ditt, men stem ikke på noen du ikke vet hva står for heller. Det er lett å se seg blind på et partis andre saksområder hvis man bare lar seg provosere nok av en sak.

Velger eller valgt

Alle som har stemmerett kan også la seg velge. For å bli valgt til et kommune- eller fylkestingsstyre må man være registrert som bosatt der i Folkeregisteret, et offentlig register hvor grunnleggende ting ved befolkningen, slik som bosted, kjønn, alder og familieforhold er registrert. Registeret gir staten blant annet en oversikt over hvem som har stemmerett og hvem som skal betale skatt. Vi stemmer som nevnt tidligere på partiene og ikke personene i Norge, ikke som for eksempel det amerikanske presidentvalget hvor enkeltpersoner kjemper om å først bli valgt til kandidat i de respektive partiene før de så må kjempe mot kandidatene fra de andre partiene. At vi i Norge i langt større grad stemmer på partiene og enkeltkandidater betyr at de som sitter i partiene har mye makt når de setter opp valglistene. De som plasseres øverst på listene til de største partiene er som regel garantert en plass for eksempel på Stortinget ved valget. Samtidig fremstår valglistene som reklameplakater for partiene og de er avhengige av å sette personer de vet er populære blant velgerne sine så høyt på listen som mulig. Selv om det ikke er tvang så har de fleste partiene også satt en del krav til sammensetningen av partilistene sine også. For eksempel har de gjerne kvoter basert på kjønn, etnisitet og alder for appellere til en så bredere velgermasse. Velgerne kan velge å stryke kandidater fra toppen av lista og flytte sine egne favoritter oppover, men dette skjer sjelden og har derfor ofte ingen påvirkning på det endelige resultatet i Norge. Forøvrig kan hvem som helst starte sitt eget parti, sålenge man kan stille med kandidater og har underskrift fra minst 5000 stemmeberettigede nordmenn.

Så hva skal jeg velge?

Det kan virke vanskelig å orientere seg mellom de ulike partiene når man skal forsøke å finne ut hvilket parti som er nærmest ens eget livssyn. Det er hundrevis av saker å velge i mellom og det er vanlig å oppleve at man er hundre prosent enig med et parti i en viktig sak, mens man er totalt uenig i andre saker. Det er få, om noen, som kan med hånden på hjertet si at de er helt enig i alle standpunktene til ett enkelt parti. Så hvordan kan man finne ut hvilket parti som er mest rett for deg? I stedet for enkeltsaker kan man først ta utgangspunkt i hvilken ideologi partiene heller mot.

 Regjeringens valgportal:
  
valg.no

Hva er en ideologi?

Politiske ideologier er helhetlige tanke- og idesett som sier noe om hvordan samfunnet man lever i er, altså hvem som har makt, ressurser og eiendom, hvordan makten brukes samt hvordan rettigheter og plikter er fordelt mellom menneskene i det. Deretter sier en politisk ideologi hvordan det ideelle samfunn kan og bør være, og til slutt hvordan man kan komme frem til et slikt samfunn og hvilke virkemidler som må brukes for å komme dit. Ideologiene brukes altså for å beskrive hva slags grunnsyn på samfunnet og mennesket de forskjellige politiske partiene har. De vanligste ideologiene er liberalisme, sosialisme, konservatisme:

Liberalismen

Den politiske retningen kalt liberalismen sier at mennesket i sin natur er født fritt med retten til å bestemme over sine egne liv og eiendom. Synet på hvilken rolle staten skal ha, om den skal være en sterk stat som kontrollerer mange sider ved innbyggernes liv, eller om den, som med det liberalistiske synet, skal spille en mest mulig passiv rolle og kun være der for å garantere at individenes grunnleggende rettigheter og trygghet. Den gamle 1700-tallsfilosofen John Locke begrunnet staten med at alle samfunnets individer inngikk en kontrakt ved fødselen. I denne kontrakten stod det at man gav staten rett til å råde over ens liv og frihet så lenge den gjorde det for å sikre nettopp disse frihetene fra andre, slik som mennesker som satte seg utenfor samfunnet ved å selv bryte samfunnets regler, eller andre nabostater som truet hele samfunnet. Statens oppgave er derfor å sikre et rettsvesen som gir likhet for loven og samt et forsvar mot andre stater. I tillegg mener mange liberalister at staten må gi et minimum av sikkerhet for de svakeste i samfunnet, de som av en eller annen grunn faller utenfor og ikke klarer forsørge seg selv gjennom arbeid, slik som syke, uføre og eldre mennesker.  I Norge er det vanlig at man finner liberale partier på høyresiden og til dels i sentrum av politikken.

Sosialismen

I sosialistisk tankegang er det ideelle et klasseløst samfunn hvor fordelingen av goder og makt er jevnt spredt utover i befolkningen. Sosialismen er en reaksjon mot det kapitalistiske samfunnets og de store forskjellene de mener at skapes gjennom privat eierskap. De tidlige sosialistene på 1800-tallet mente at det rike borgerskapet gjennom sin økonomiske makt tilranet seg ikke bare en alt for stor andel av samfunnets goder, men også politisk makt gjennom begrenset stemmerett til nasjonalforsamlinger. Arbeiderne satt igjen med akkurat nok til å overleve og ingen stemmerett til å påvirke sin egen skjebne med. Noen retninger, slik som kommunismen, mener at arbeiderne selv må ta makten ved revolusjon, altså gjennom å avsette borgerskapet og overføre all privat eiendom, fabrikker og verktøyer, over på statens hender. En annen retning er sosialdemokratiet som mener at samfunnet best endres gradvis gjennom å gi arbeiderne full stemmerett. Deres overlegenhet i antall sikrer dem en demokratisk måte å gjennomføre sosiale endringer på, uten revolusjon.

Konservatismen

Les mer om ideologienes historiske utvikling på historiesidene eller mer om hva de står for på sosiologisidene:

Konservatismen innebærer en grunnleggende tro på at samfunnet bør endre seg gradvis og forsiktig gjennom velfunderte reformer fremfor brå endringer eller revolusjoner. Nedarvede tradisjoner og verdier utgjør summen av flere generasjoner menneskers samlede erfaringer og kunnskap og bør aktes og bevares. Endring er nødvendig for at et samfunn skal kunne bevares og utvikles, men de må skje i små steg, ikke store hopp. Privat eiendomsrett og fri handel er viktige sider ved konservatismen, samtidig som en sterk stat er nødvendig for å sikre rettssikkerhet og trygghet. Staten må gripe inn når noe av dets medlemmer lider nød eller trenger hjelp, men den må også gi individene frihet og ansvar for å klare seg selv så godt de kan.

Høyre-Venstre

Politiske partier er altså mellomledd mellom velgerne og de politiske avgjørelsene som tas i samfunnet, men de skaper også mer tydelige skiller mellom forskjellige meninger, verdier og holdninger i samfunnet. Dette ser vi for eksempel gjennom den såkalte høyre-venstre-aksen som vi så ofte hører om i media. Denne kan være litt forvirrende siden den både med tid og sted kan variere i betydning, men i Norge er høyreaksen gjerne noe mer konservativ slik som Høyre og til dels Fremskrittspartiet, mens de sosialistisk orienterte partiene anses som venstreorienterte. Venstre er det nærmeste vi kanskje kommer et liberalt parti i Norge, det ligger i dag i sentrum av politikken sammen Kristelig folkeparti som er til dels kristenkonservativt, og senterpartiet som heller litt mer over mot venstresiden igjen. Det er blitt vanlig å omtale denne aksen etter farger hvorav høyresiden er blå, de miljø- og landbruksorienterte er grønne og venstresiden er rød.

Selv om du nå kanskje har funnet en ideologisk retning du synes passer deg og dine tanker om samfunnet og fremtiden mer enn de andre, så kan det fortsatt være vanskelig å finne det riktige partiet å stemme på. Selv om du kanskje føler at liberalismen er et godt system for handel og samarbeid så kan det være at dette kommer i konflikt med andre verdier du har slik som miljø, innvandring eller helse og vice versa. Det er på grunn av et slikt mangfold av verdier og holdninger at vi har flere partier å velge i mellom i Norge og også hvorfor vi så ofte har regjeringer bestående av flere partier. Du må finne dine egne hjertesaker og så finne det eller de partiene som i størst mulig grad er enig med deg i flest mulig av disse. På partienes hjemmesider (se lenker under) kan du finne oversikter over deres hjertesaker, åpne de gjerne opp i flere faner i nettleseren din og prøv å sammenlign de på noen punkter du er interessert i selv.

Flervalgstest

Hva husker du fra teksten om valg og stemmerett?

http://www.123rf.com/profile_vepar5

Består du prøven?

Repetisjonsoppgaver

1. Hva menes med allmenn stemmerett?

2. Når fikk kvinner stemmerett i Norge?

3. Hvor ofte er det valg i Norge?

4. Hva er reglene for å få lov til å stemme ved kommune- og fylkestingvalg i Norge?

5. Hvem kan stemme ved stortingsvalg?

6. Hvorfor har vi lokalvalg i Norge?

7. Hva er en ideologi?

8. Nevn de største ideologiene og hva de står for. Kjenner du til noen andre ideologier?

9. Finn likheter og forskjeller mellom de norske partiene på temaene

  •  Miljø
  •  Utdanning
  •  Helse
  •  Arbeid

10. Ved valgår har de største avisene alltid “valgomater” som lar deg teste deg selv i dine standpunkt til viktige politiske temaer. Test deg selv på to eller tre slike automater og sammenlign resultatene du får. Bør du stole på en slik “valgomat” alene?

11. Drøft hvor mye den enkelte politikers personlighet og karisma har å si for valgresultatene.

12. Benytt begreper i fra sosialiseringsartiklene og drøft hvordan sosialisering foregår i politiske ungdomsorganisasjoner som for eksempel Unge Høyre, AUF eller lignende. Hvilke fordeler og bakdeler har medlemskap i slike organisasjoner?

Partioversikt

Norske politiske partier

Det finnes naturligvis flere små partier, men disse har ikke betydelig velgeroppslutning eller medieinnflytelse i skrivende stund.

Les mer