Sist oppdatert 20.9.2013 kl 20:18
Hvem er jeg? Hvor kommer jeg fra? Hvordan havnet jeg her? For mange er dette rent filosofiske spørsmål som aldri utforskes utover samtaler med eldre slektninger som man ikke slipper unna i familieselskaper. Men etterhvert så blir de fleste av oss nysgjerrige på nettopp svarene på disse spørsmålene. Dine foreldres historie er også historien om deg. Slektsforskning er kanskje den formen for historisk forskning de fleste av oss kommer borti i løpet av livet. Å starte er lett, du setter deg ned og tegner opp et hierarkisk tre med deg selv på toppen og foreldre og besteforeldre videre nedover. Og hva nå? Hvem var egentlig oldeforeldrene dine? Hvilket yrke hadde de? Kanskje var oldefar med i motstandsbevegelsen under krigen. Kanskje satt din tippoldefar på Stortinget i 1905, kanskje var din bestemor en suffragette i England som krevde likestilling for kvinner, eller kanskje ble en tipp-tipp-oldefar henrettet på 1800-tallet for drap. De fleste familier har helter og sorte får, dramatiske historier, lykkelige ender og tragiske ulykker. Men alt forsvinner med tiden hvis ikke historiene tas vare på.
Hvordan starte?
Først må du bestemme deg for hva du vil vite om hver enkelt slektning og så må du lage et system for å holde orden på slektningene. Hvis du bare vil vite fødselsår, ektemann/kvinne, dødsår og barn så holder det kanskje med et ark i Excel eller lignende. Hvis du skal dykke dypere enn til tippoldefedre-nivået så er det anbefalt å skaffe seg et slektsforskningsprogram som hjelper deg sortere og holde orden på informasjonen du samler inn. Alle som har prøvd slektsforskning vet hvor viktig et godt system er for det blir fort mye informasjon om en person hvis man skal oppsummere et menneskes liv, og det blir fort mange hundre slektninger hvis man tar med brødre og søstre til de tidligere generasjonene. De gode historiene vil du kanskje også skrive ned og da er et slikt dataprogram å foretrekke. Mange av de tillater at du legger inn gamle bilder som du har scannet inn også. Bilder gjør det enda morsommere, særlig hvis du kan finne bilder av menneskene og kanskje også stedene de bodde.
Det enkleste er alltid å starte med foreldrene sine for deretter å gå over til besteforeldre. De fleste vil være glade for oppmerksomheten fra sine barn og barnebarn og vil kunne gi deg flust med informasjon om seg selv, og også sine brødre og søstre hvis du vil gå grundigere til verks. Erfaringsmessig så lønner det seg å ha klart for seg hva man skal spørre om før man starter, for en livshistorie er lang og blir det for mange digresjoner så kan man bli stående fast lenge, særlig når man ønsker å være høflig. De færreste har oldeforeldre som fremdeles lever og derfor må man ty til levende familiemedlemmer for informasjon om disse, men man kan også søke i arkiver på internet etter bosted og annen informasjon, noe vi skal komme tilbake til.
Tips: Det blir enda mer spennende å dra på oppdagelse i slektstreet hvis man leser seg opp på historie om hvordan samfunnet var i den tiden slektningene du finner levde i. Da blir det lettere å sette seg inn i deres sted og forstå deres handlinger og valg som til syvende og siste endte med din egen fødsel.
Hvor finner jeg mer informasjon?
Internet har blitt en utrolig god kilde til daglig informasjon for de fleste i Norge i dag. Dette har staten tatt til seg og flere og flere historiske kilder legges ut som digitale avbildninger eller søkbare databaser på nettet.
- Folketellinger tilbake til 1865 er tilgjengelige på nettet i dag og mer er på vei. På digitalarkivet kan du søke igjennom tellinger av befolkningen som er gjort fra 1865 og fremover. Du kan søke etter både sted og navn. Vet du gårdsnavnet som familien kommer fra, men kjenner ikke alle navnene eller lurer på når og hvor de ble født så kan du finne mye gjennom å søke her. Her finner du forklaring på forkortelsene.
- Kirkebøker med dåp, konfirmasjoner, giftemål og så videre finner du også på nettet, mye er skrevet om til digital tekst, mens noe må man tolke selv gjennom å lese teksten fra bilder tatt av boksidene. Særlig gjelder dette lokale bøker, slik som frivillige tellinger eller dåpsbøker.
- Andre slektsforskere. Mange legger ut slektstreene sine på nettet og det er utrolig hvor mange man er i slekt med hvis man bare går noen generasjoner bakover i tid. Enkelt illustrert: du har 16 tippoldeforeldre som sannsynligvis fikk mange barn, de fleste av disse fikk barn igjen og så videre og så videre. Før eller siden så treffer du på slektninger som andre slektsforskere også har i sine slektstrær. Prøv gjerne å ta kontakt med de over telefon eller mail, de vet kanskje enda mer om din slekt enn de har lagt ut på nettet.
- Nettforum for slektsforskere
- Andre kilder:
- Tanter, onkler, grandtanter og grandonkler
- Bygdebøker
- Aftenpostens arkiv (Hvis skolen har tilgang)
- På Nasjonalbibliotekets hjemmesider kan du søke i en mengde digitaliserte kilder for å finne ut mer om den enkelte slektning.
- FamilySearch.org er en internasjonal side hvor man kan finne lenker, tips og databaser som kan være relevante å søke i for mange.
Hvordan søker jeg i folketellingene
Kommer!!!
Gratis slektsforskningsprogram
- Rootsmagic Essentials. Ved å betale en liten sum får man også tilgang til ekstrafunksjoner som å lage nettsider og DVDer som kan deles med andre familiemedlemmer, men de fleste vil klare seg med gratisversjonen. Engelskspråklig. Betalversjonen gir deg tilgang til direktesøk på kjente og viktige slektsdatabaser.
- Geni.com – verdens største slektstre på nett? Her kan du lage ditt eget slektstre og invitere familien til å delta.
- Family tree builder – et enkelt og gratis program med norsk oversettelse.
Sider om slektsforskning
- DIS-Norge en slektsforskerforening med mange medlemmer
- Riksarkivets side om slektsgransking
- Ancestry.com – en kjempestor ressursside på nettet. Særlig for de med slekt i USA eller andre land. Har egne sider for enkelte land, som feks Sverige.
- BBC sine sider om slektsforskning.