Sist oppdatert 9.3.2018 kl 23:52
Josiah Wedgwood ble født inn i en familie av pottemakere sommeren 1730 i den lille byen Burslem i engelske Midlands. Allerede som niåring begynte han som læregutt til pottemakeryrket for sin eldre bror Thomas. Som 11-åring ble han syk med den fryktede sykdommen kopper. Han overlevde lidelsen, men ble sittende igjen med en svulst bak kneet som hindret ham fra å benytte det fotdrevne pottemakerbordet som mange hobbypottemakere bruker selv i dag. På midten av 1700-tallet vokste det frem et større marked for fint te- og kaffeserviser blant menneskene i den nye middelklassen som ønsket å føle seg elegante og velstående. Og hvilken bedre måte å vise sin nye status på enn i gjennom redskapet man serverte gjester med?! Ikke ennå tredve år gammel startet han i 1759 sin egen bedrift. Svakheten i kneet, som senere skulle koste ham benet, skulle vise seg å være en veiviser til suksess for Wedgwood som stadig søkte etter bedre måter å lage potter og servise på. Som protestant og ikke medlem av den engelske kirken hadde han ikke tilgang til universitetet selv, men hans nysgjerrighet ledet ham til å benytte nærmest vitenskapelige fremgangsmåter i sitt arbeid. Han jobbet intenst og gjennom lange netter for å finne de kjemiske forbindelsene som gav akkurat de fargene og den glansen han ønsket i glasuren til produktene sine. Hans besettelser bar da også raskt frukter. Han standardiserte flere prosesser i sine fabrikklokaler og produserte en kremhvit glassur som var så ren at hans servise ble berømt også i Amerika og, ikke minst; blant de kongelige. Da dronningen annonserte at hun ønsket et nytt servise til slottet klarte han som den første å lage et helt sett dekket i bladgull og vant konkurransen overlegent. Nå hadde han rett til å kalle seg offisiell leverandør til dronningen, en tittel han utnyttet til sitt fulle som merkevare da han utvidet sin kundekrets til Europas mektigste og rikeste hertuger, grever og konger. Han opprettet også utstillingslokaler i de store byene som på mange måter kan fremstå som forløpere for dagens varemagasiner.
Wedgwood fortsatte å gjøre forbedringer på sine fabrikker og produkter gjennom hele livet. Han var en av industrialiseringens virkelig store pionerer gjennom måten han aldri viste noen kvaler med å teste ut nye teknikker og metoder for så å sette de ut i live. Svevestøv fra ovner og tørket leire hadde for eksempel i uminnelige tider ført til at pottemakere var sterkt utsatt for lungesykdommer, derfor fikk han innstallert historiens kanskje første, om enn primitive, luftrenseanlegg i sine fabrikklokaler. Han var besatt av å forbedre transporten av sine varer til og fra hans fabrikker i avsidesliggende Burslem. Datidens veier var på sitt beste etter vår tids standard elendige kjerreveier som mer enn ofte ristet i filler en tredjedel av varene før de kom frem til byene hvor de skulle selges. Da en av tidens mange nye kanalprosjekter ble påbegynt i nærheten av byen hans fikk han derfor bygget en sidekanal hele veien inn til fabrikken sin, selv om han måtte bygge en tunnel tvers igjennom et fjell for å få det til. Dermed kunne Wedgwoods potter, serviser og de etter hvert så berømte vaser, stilet etter antikkens vakreste, fraktes trygt og raskt med minimal risiko.
I 1782 ble han for sine bedrifter og metodiske fremgangsmåter valgt inn i det svært så eksklusive vitenskapelige selskapet “The British Society” hvor han ble kjent med store visjonære navn som James Watt og hans kompanjong Boulton som hadde en ide om en ny og langt mer effektiv dampmaskin enn den gamle atmosfæriske maskinen til Thomas Newcomen. Resultatet ble at hans fabrikk ble den første i historien til å installere Watts dampmaskin senere det året. I det det berømte «Lunar Society» ble han venn med legen Erasmus Darwin. Erasmus’ sønn giftet seg senere med Wedgwoods eldste datter, Susannah, og sammen fikk de sønnen Charles Robert Darwin, som senere ble kjent som utviklingslærens far og en av historiens største vitenskapsmenn. Wedgwood var også opptatt av sosial rettferdighet blant annet ved å produsere datidens Livestrong-armbånd (de gule armbåndene hvis overskudd gikk til kreftsaken frem til Lance Armstrong stod frem og innrømmet doping i et intervju med Oprah); små keramikk-pins som viste at bæreren tok avstand fra slaveri og menneskehandel. Han var også tilhenger av tilgang på skole og høyere utdanning for alle, også kvinner. Den dag i dag er historiens første industrimagnat; Josiah Wedgwood, forbundet med kvalitet og eksklusivitet.