Sist oppdatert 31.10.2014 kl 14:35
På tross av at de tyske styrkene stod langt inne på fransk jord den siste dagen av krigen, kapitulerte den tyske regjeringen og innledet forhandlinger om en fredsavtale hvor de ble avkrevd enorme erstatninger, ble tvunget til å levere fra seg både våpen og krigsflåte og kanskje verst av alt for den tyske selvfølelsen; ta på seg hele skylden for krigen på vegne av seg selv og alle sine allierte.
Harde krav for å starte forhandlinger
Betingelsene som vestmaktene satte for å gå med på fredsforhandlinger var så harde at de umuliggjorde en ny tysk offensiv. De tyske styrkene måtte umiddelbart trekkes ut av Frankrike, Belgia, Luxembourg og det omstridte Alsace-Lorraine. Hæren måtte overgi mesteparten av sitt krigsmateriell, inkludert 5000 kanoner, 25.000 maskingevær, 3000 bombekastere og 1700 fly. Marinen måtte utlevere alle sine ubåter, 6 store og 8 mindre pansrede kryssere, 50 destroyere og mange andre skip. For den tyske befolkningens del ble det svært merkbart at man også måtte overgi 5000 lokomotiver med 150.000 vogner samtidig som handelsblokkaden ble opprettholdt med unntak av et minimum av matforsyninger frem til fredsavtalen var signert.
Forventninger
Da partene dro til Versailles utenfor Paris for å diskutere hvordan den endelige freden skulle se ut var det med noenlunde forskjellige forventninger til utkommet. Britenes hovedkrav var utleveringen av den tyske krigsflåten, noe som allerede var gjort. Utover det mente de at freden måtte være noenlunde rettferdig, men at det ikke var noen tvil om at skylden for krigen lå hos tyskerne og at dette måtte reflekteres i den endelige avtalen. Amerikanernes president Woodrow Wilson hadde selv skrevet dokumentet med sine berømte 14 punkter for en varig fred som den tyske regjeringen håpet, og trodde, at ville danne hovedgrunnlaget for krigsoppgjøret. Disse la vekt på folkesuverenitet og selvstyre for nasjonale befolkninger, samt et fokus på rettferdighet og likebehandling av stater. Frankrikes statsminister Clemenceau var langt mer interessert i å svekke Tyskland så mye som mulig. Aller helst så han at landet igjen ble delt opp i mange mindre stater som var lettere å kontrollere en og en. Et samlet Tyskland ville fort kunne bli en trussel mot Frankrike igjen, både på grunn at de allerede hadde en større befolkning som vokste raskere enn den franske, på grunn av landets industrielle kapasitet som fort kunne utkonkurrere den franske hvis den fikk vokse fritt og ikke minst på grunn av frykten for at tyskerne skulle ønske revansje for tapet under krigen.
Spanskesyken
Nøyaktig hvor den oppstod vet vi ikke, men til det krigsherjede Europa kom den kanskje med de amerikanske soldatene som landet i Frankrike høsten 1917. Det var en influensa-sykdom som menneskeheten aldri har sett maken til, hverken før eller siden. De lange årene med krig, uår og sult førte til svekkede immunforsvar og dårlig helse for mange. Perfekt for et aggressivt virus. I mai 1918 hadde det spredd seg til Spania hvor den ble mye omtalt etter at kongen var en av de første som fikk den. Etter dette har den blitt kjent som spanskesyken. Blant de krigførende statene ble nyheten om den nye sykdommen lenge holdt tilbake av frykt for at den skulle påvirke moral og kampvilje. Da freden satte inn dro soldatene hjem og kanskje var det med disse at viruset spredte seg til resten av kloden, for innen 1920 hadde halve verdens befolkning, en milliard mennesker, blitt smittet og av disse døde mellom 20 og 100 millioner. I Norge døde mellom 14.000 og 15.000 mennesker. Unge menn og kvinner med sterke immunforsvar var de som ble hardest rammet da viruset fikk kroppens eget forsvarssystem til å angripe lungevevet til den syke. Forskere mener i dag at viruset kan ha vært et fugleinfluensavirus som muterte og begynte å smitte mellom mennesker.
Versaillestraktaten
Den 18. januar 1919 startet forhandlingene om freden med Tyskland. Representanter fra 27 av de seirende nasjonene, hvorav flere kom fra kolonistater, deltok i forhandlingene som varte frem til sommeren. Som de tapende parter var verken Tyskland eller Østerrike- Ungarn representert under møtene. Russland fikk heller ikke delta da de hadde trukket seg ut av krigen og inngått en separatfred med trippelaliansen i 1918. Storbritannia og USA avviste de franske fremstøtene for en deling av Tyskland, og gikk i stedet med på å danne en felles forsvarsallianse for å få franskmennene til å føle seg tryggere. I tillegg skulle Alsace-Lorraine føres tilbake til fransk suverenitet, samtidig som de ville få rett til all produksjon av kull fra de viktige kullgruvene i Saar-land i de neste femten årene. I de samme femten årene skulle området styres av en ny internasjonal fredsorganisasjon; Folkeforbundet, som ble en forløper til dagens Forente Nasjoner. Totalt ble Tysklands areal krympet med 65.000 kvadratkilometer, eller 13,5 prosent, og hele 7.000.000 tyske innbyggere opplevde å bytte nasjonalitet. Dette stred på mange måter i mot prinsippet om nasjonale grenser som Wilsons fredsforslag hadde gått ut på og ble et langvarig konfliktspørsmål for Tyskland. I tillegg ble det lagt føringer for å sikre at landet ikke skulle ha evnen til å gjennomføre en ny angrepskrig. Den tyske hæren skulle reduseres til å aldri bestå av mer enn 100.000 mann som var vervet for 12 år av gangen. De fikk ikke ha et flyvåpen eller stridsvogner, ingen ubåter og kun noen få mindre marinefartøy til å trygge sin egen kyst med. Det ble også bestemt at landet skulle betale en større sum i krigserstatning til seierherrene for kostnadene med krigen, og senere også pensjoner til sårede veteraner i de seirende statene.
Fortsettelsen var ikke mindre nedverdigende for tyskerne da de flere steder i traktaten som ble undertegnet i Versailles i juni 1919 også ble ilagt det moralske ansvaret for krigen, en ansvarspåleggelse som mange tok både personlig og opplevde svært sårende i Tyskland. Og som et tydelig ønske om hevn krevde Storbritannia og Frankrike at den tyske keiseren ble fanget og ansvarliggjort, et krav som lå dypt forankret i de to folkenes opinion etter årevis med anti-keiserlig propagandaplakater med overskrifter i fete bokstaver slik som “Hang the Kaizer” hengt opp der hvor det var mulig. Men keiseren hadde flyktet til Nederland, et land som til vestmaktenes bitre frustrasjon hadde hevdet sin nøytralitet og maktet holde seg utenfor krigen. Og som nå nektet å utlevere den tyske keiseren på tross av trusler om boikott og diplomatiske sanksjoner.
Den nyvalgte tyske regjeringen hadde i realiteten ingen valg, men måtte godta å bli diktert fredsvilkårene i Versailles, seiersherrene nektet nemlig å løfte blokkaden av landet inntil avtalen ble godtatt. På femårsdagen for begivenheten som starte det hele ble Versaillestraktaten signert den 28. juni 1919 i speilsalen i Versailles.
Folkeforbundet og USA
Wilsons 14 punkter
1. Åpent kjente fredsavtaler som ble kommet frem til i all offentlighet, uten bruk av hemmelig diplomati.
2. Fri ferdsel for alle på åpent hav.
3. Fjerning av handelsbarrierer og tollmurer
6-13.Omhandlet nytegning av Europakartet etter nasjonale linjer
14. Opprettelsen av en flernasjonal organisasjon for samarbeid mellom nasjonene.
Alle fredsavtalene ble avsluttet med et punkt som bandt signaturstatene til å bli med i en ny verdensorganisasjon for fred og samarbeid mellom statene. Den hadde ingen direkte makt over noen av dem, men var ment som et nøytralt møtested hvor konflikter og uenigheter på tvers av grenser kunne diskuteres og løses i fredelige omstendeligheter. Alle medlemsstatene hadde derfor veto i saker som ble diskutert i plenum og således ble det en nokså svak organisasjon. Den lyktes aldri i å hindre større konflikter, selv om den var en effektiv formidler av nødhjelp. Og selv om Folkeforbundet i utgangspunktet var resultatet av president Wilsons liste over 14 punkter for en varig fred så klarte den amerikanske presidenten aldri å overtale sin egen nasjonalforsamlingen, kongressen, til å bli medlem. I stedet la kongressen seg mer over mot den gamle isolasjonistiske linjen for å unngå å bli dratt med i fremtidige konflikter igjen. Resultatet var at USA aldri undertegnet på Versaillestraktaten, men i stedet lagde en egen separat fredsavtale med Tyskland som var stort sett den samme, med unntak av punktene om Folkeforbundet.
Weimarrepublikken, krigserstatningene og hyperinflasjonen
Utover 20-årene ble det klart at keiseren aldri ville bli gjort ansvarlig gjennom noen rettssak og man søkte i stedet å finne svaret på hvorfor det ble krig i alliansebyggingen og det hemmelige diplomatiet som hadde hatt så frie tøyler i tiårene før krigen. Alle de involverte statene publiserte store tykke bind med alle diplomatiske dokumenter og avtaler gjort før verdenskrigen på løpende bånd på 1920-tallet, som for å vise at det var “de andre”, ikke “oss”. Bilde: Wilhelm 2. av Tyskland. Ingen opphavsrett grunnet alder.
Da keiser Wilhelm 2. dro i eksil til Nederland den 9. november 1918 tok lederen av sosialdemokratene Friedrich Ebert over ledelsen av den nye regjeringen etter at et soldat- og arbeideropprør, lignende det som hadde feid over Russland i mars 1917, hadde sveipet over landet. Opprørerne var soldater og krigsmotstandere som var trøtte av de meningsløse blodige kampene, og arbeidere og sivile som var lei av nøden og det harde arbeidet som fulgte i kjølvannet av krigen. I 1919 ble en ny nasjonalforsamling satt sammen i byen Weimar hvor en ny grunnlov ble skrevet for Tyskland. Landet ble formelt en republikk med en Rikskansler som ledet regjeringen og en president som var det formelle statsoverhodet og ledet nasjonalforsamlingen. Frem til 1933 omtales gjerne denne staten som Weimarrepublikken, men formelt sett het staten “Det tyske riket”. Det var en svak statsdannelse som hadde mange store utfordringer foran seg, og det ble rett som det var gjort forsøk på statskupp. I mai 1921 ble kravet om krigserstatninger endelig fastsatt til 138 milliarder tyske gullmark, til sammenligning tilsvarte en dollar den gangen rundt 60 mark, en økning fra under 9 dollar da krigen sluttet i 1918. Allerede høsten 1922 begynte den tyske staten få problemer med å betale. I Frankrike var man livredde for den tyske staten som både var større i antall mennesker, over 60 millioner mot 40 millioner franskmenn, og hadde en langt høyere fødselsrate. Den tyske betalingssvikten gav franskmennene en anledning til å okkupere det viktige industriområdet Ruhr sammen med belgiske styrker i januar 1923. Hensikten var å hente ut krigserstatning gjennom direkte beskatning på den tyske industrien, men arbeiderne streiket og resultatet var i stedet at den tyske staten fikk enda større problemer med å betale uten inntektene fra Ruhr. Den tyske regjeringen forsøkte å løse betalingsproblemene med å trykke opp mer og mer penger som ble brukt til å kjøpe utenlandsk valuta til å betale gjelden med, med det resultat at mengden tyske sedler som var i omløp økte helt enormt og verdien av den tyske marken sank tilsvarende. Innen november var fallet i den tyske markens verdi i forhold til varer, det vi kaller inflasjon, gått over til å være et fenomen vi kaller hyperinflasjon – en amerikansk dollar var da verdt over 4000 milliarder mark, og lønninger måtte betales ut i lunchen for at arbeiderne skulle rekke å handle noe for de før de var falt for mye i verdi. I 1924 ble det bestemt også utenfor Tyskland at noe måtte gjøres for å dempe den tyske krisen. Den amerikanske bankmannen og senere visepresidenten Charles G. Dawes ble bedt om å lage en plan for de tyske erstatningsbetalingene som var gjennomførbar for landet. August 1924 ble landene så enige om at kontrollen med Ruhr skulle gis tilbake til den tyske staten og at de årlige erstatningsbeløpene skulle senkes til et gjennomførbart nivå. Etter dette så ting ut til å gå bedre for Tyskland. I 1926 ble landet også innlemmet i Folkeforbundet og erstatningskravene ble gradvis senket for å dempe tysk hevnlyst og samtidig bygge opp tysk økonomi.
Den russiske revolusjon
I tillegg til endringene i det europeiske kartet, kravene til Tyskland, USAs tilbaketrekking til en mer isolasjonistisk tilstand og dannelsen av Weimarrepublikken kommer utviklingen i Russland som du kan lese mer om her i artikkelen om krigens gang, samt senere i en egen artikkel om dannelsen av Sovjetunionen (kommer senere).
Les mer
Bøker:
- Aschehougs verdenshistorie bind 13
- Aschehougs Norgeshistorie bind 1, Verdenskrig – og revolusjon?
- Furre, Berge «Verdskrig, venstrevind og statsvokster. Kriser og vekslande tider». I Norsk historie 1914-2000. Det Norske Samlaget 2006. s.28-38.
- Andriessen, J.H.J. Første verdenskrig – En fotografisk historie, Spektrum forlag 2005
- Kilder og tekster freden ved Versailles
Kilder og oppgaver
Drøftingsoppgaver:
- Hvilke konsekvenser ville tysk betaling av krigserstatningen med varer i stedet for kapital ha for landene som mottok en slik betaling?
Gamle notater
Versaillesfreden
– 1919 – fredskonferanse i Versailles
– Alle seierherrene: viktigste: Wilson, Clemenceau (Fr) og Lloyd George (St.b)
– Wilson idealist og ønsket friere verdenshandel. 14. punkter i 1915:
- o Større hensyn til befolkning i kolonier
- o Ulike nasjoner i flernasjonale stater måtte få større selvstyre.
- o Grensene mellom stater måtte ta mer hensyn til språk og kultur.
- o En internasjonal organisasjon for forebygging av krig (Folkeforbundet)
– Fransk og britisk ønske om hevn sterkt.
- o Tyskland måtte knuses helt.
- o Franskmennene ville dele etter de gamle grensene før samlingen av Tyskland
- o Clemencau om Wilsons 14 punkter: selv gud den allmektige nøyde seg med 10
- o Lloyd George: Valgt under parolen: ”Heng keiseren – la Tyskland betale”
– Sjokkerte tyskere signerte en nedverdigende fredsavtale mai 1919
Resultatene av freden:
– Tyskerne måtte skrive under på at de hadde skylden og betale krigsskadeerstatning
– De måtte avstå Alsace-Lorraine, Polen ble opprettet ut fra tidligere tysk og Ø-U land
– Den polske korridor.
– Mistet koloniene sine
– Kun en symbolsk hær og intet flyvåpen
– Østerrike-Ungarn oppløses; nye stater Tsjekkoslovakia (m/Sudetenland)
– Tyskland måtte aldri igjen bli for mektige ergo delte man opp ikke etter nasjonale grenser slik som Wilson foreslo, men splittet de i flere stater.
– Tyrkia beskåret, mister midtøstenområder, krig med Hellas om kysten av Lilleasia
– Russland i særstilling, fikk ingen krigserstatning
– Kolonier som ble lovet selvstyre og økt frihet for sin deltagelse fikk ikke innfridd løftene: Kina, arabere, armenere og kurdere. Jødene fikk ikke lovet land i Palestina etc.
Folkeforbund uten USA
– USA største seierherre, små tap og økonomi snudd på hodet, økonomisk makt
– Senatet sier nei til Wilsons kongstanke om folkeforbundet (kollektiv sikkerhet)
- o Internasjonale domstolen i Haag 1920
Test deg selv
Uferdig, kommer senere
Oppgjøret etter første verdenskrig