Sist oppdatert 25.3.2017 kl 02:46
The task for sociology is to come to the help of the individual. We have to be in service of freedom. It is something we have lost sight of.
Sosiolog Zygmunt Bauman (f.1925)
Hva handler sosiologi om?
Har du noen gang lurt på hvorfor det er slik at kvinner fortsatt har lavere gjennomsnittsinntekt enn menn i Norge? Eller om det faktisk er sant at tyskere alltid er velorganiserte og strukturerte? Og hvorfor har vi ikke fysiske straffer i Norge? Dette er bare noen av de spørsmålene som sosiologien forsøker å svare på. Sosiologi er nemlig det systematiske studiet av menneskelige samfunn. Ordet sosiologi kommer av det latinske ordet ”socius” og gresk ”logos” som enkelt forklart betyr studiet av fellesskap. Sosiologer er derfor opptatt av å studere hvordan mennesker lever sammen og særlig hvordan de kategorier som vi plasserer mennesker i, slik som voksen/barn, kvinne/mann, ung/gammel, arbeidstaker/arbeidsgiver, rik/fattig, innvandrer eller urbefolkning, samhandler og påvirker hverandre. Og ikke minst hvordan de endrer seg fra samfunn til samfunn i form av organisering, fordeling av goder som mat, helse, trygghet og arbeidsmuligheter og mye mer. Faget handler om hvordan samfunnet vi lever i styrer våre tanker og handlinger igjennom livene våre, og hvordan det påvirker det vi oppfatter som vår frie vilje. Det handler om hvordan mønster og prosesser påvirker våre liv, slik som tilgangen til utdanning, helsetjenester, arbeidsliv og deltakelse i politikk og samfunnsliv gir muligheter og begrensninger for hvem som kan bli hva, når og hvor. Hvis noen begår en kriminell handlig så kategoriserer resten av samfunnet personen som kriminell. Vi plasserer vedkommende i fengsel og når denne så slippes ut igjen etter å ha avtjent sin straff så tenker vi ofte fortsatt på personen som kriminell. Dette kan ha konsekvenser på hvordan han igjen behandles etterpå i samfunnet og hvordan han eller hun tenker om seg selv som mennesket. Kanskje får han, for det er oftest en mann, problemer med å skaffe seg jobb eller sliter med å skaffe seg venner og familie utenom miljøet han var i før? Disse mønstrene, både i tankegang og handling, er blant de mange som sosiologien forsøker å analysere og forstå. Faget handler også om hvordan samfunn endrer seg over tid og hva som bidrar til endringene i de sosiale mønstrene. For eksempel bidro den industrielle revolusjonen til at byene har vokst enormt siden 1810 i Norge. Den gangen bodde ca 10 prosent i byene, i dag bor bare rundt 20 prosent på bygdene. Vi ser en sterk sammenheng mellom teknologisk utvikling, urbanisering og hvor sterke båndene er mellom innbyggerne. I lavteknologiske samfunn er tettstedene små og de sosiale båndene og forpliktelsene mellom folket er sterke, mens høyteknologiske samfunn er preget av svakere sosiale bånd og forpliktelser til hverandre, men større byer og tettsteder. I en landsby kan alle kjenne alle og naboen passer gjerne barna mens de voksne er på jobb. I en storby så kjenner ofte ikke naboene hverandre engang selv om de lever i den samme høyblokken, mens barna sendes i barnehagen. Å forstå hvorfor og hvordan mennesker handler som de gjør i bestemte situasjoner kan brukes til å forbedre livene våre. Politikere, byråkrater og samfunnsdebattanter støtter seg ofte til slik forskning når de leter etter måter å forbedre samfunnet på, både for det enkelte menneske slik som den kriminelle og dens ofre, men også for samfunnet som helhet slik at ingen skal behøve frykte for sine liv, helse og eiendom.
En ting er sikkert, og det er at sosiologien viser oss at vi ikke er så individuelle som vi liker å tro.
Vi bruker alle litt sosiologisk tankegang i hverdagen. Enten vi leser om en annen kultur på internett eller vi reiser til utlandet som turister så er vi oss mye mer bevisste forskjellene fra vår egen kultur enn vi er bevisst våre egne handlemønstere hjemme til daglig. Desto mindre inkludert og integrert man føler seg i samfunnet, desto mer bevisst er man på samfunnets sosiale mønster. Flertallet, majoriteten i samfunnet, tar sine handlinger og mønster for gitt, mens grupper som faller utenfor denne majoriteten, slik som innvandrere, uføre, fattige, narkomane eller homofile opplever storsamfunnet som litt annerledes enn dem selv. Når man er en del av majoriteten så tenker man ikke over at man er en del av den, men hvis man for eksempel mister jobben i en periode med økonomiske nedgangstider så blir man plutselig veldig bevisst på seg selv som en innen kategorien arbeidsledig og ikke en av ”røkla”, om du vil. Da er det også veldig lett å ta et sosiologisk perspektiv, altså se mot fellesskapet og samfunnet som helhet, og lete etter feil ved dette, og ikke ved en selv, ved å hevde at det er økonomien det er noe feil ved og ikke nødvendigvis en selv som arbeidstager. Dette sosiologiske perspektivet har en rekke fordeler.
- Det oppfordrer til kritisk tenkning ved at man tvinges til å sette seg inn i nye og flere perspektiver på en sak og revurdere sine fordommer og antatte sannheter om saken.
- Det hjelper oss til å se mønstrene i samfunnet og gir oss et bredere grunnlag for å ta avgjørelser om vår egen framtid basert på hvilke muligheter vi faktisk har.
- Det hjelper oss å se forskjellene slik at vi lettere kan oppdage lidelse og urettferdighet.
Émile Durkheim
Og sosialantropologi?
Les mer
Bøker:
- Macionis, John J og Ken Plummer, «Sociology – A Global Introduction, Pearson Educational, 2005 (Dette er et standardverk som brukes bla på Universitetet i Oslo, finnes i nyere utgaver).
- Giddens, Anthony, «Sociology», Polity Press, 2009 (Også et kjempemessig standardverk som brukes overalt på høyskoler og universiteter verden rundt)
- Eriksen, Thomas Hylland, Sosialantropologi
Samfunnsfag som vitenskap
Samfunnsfaget som alle tar på videregående i enten første- eller andreklasse er ikke bare ett fag slik tittelen skulle tilsi, men det er en blanding av mange fag som har til felles at de handler om forskjellige sider ved forskjellige typer samfunn. I dette faget så fokuserer vi på to av disse områdene og begge har hver sin vitenskapelige gren og fremgangsmåter. Vi kaller det vitenskap fordi kunnskapen i fagene er samlet på en metodisk og åpen måte etter allment godkjente regler. Denne delen her handler nettopp om disse metodene og kravene vi setter til innsamling av kunnskap om samfunnet og menneskene rundt oss.
Kultur
Når de fleste av oss tenker kultur tenker vi kanskje på dans, teater og musikk, men kultur er mye mer enn som så. Kultur er enkelt sagt måten et folk lever. Altså fellestrekk folk har i det samme samfunnet, like mye som det er resultatene av det folket gjør. I denne delen skal vi se på likheter og forskjeller mellom ulike samfunns kulturer og på hvordan kultur er noe som endrer seg med tid og sted.
- Kulturbegrepet
- Hva er kultur?
- Den norske kulturen…
- Sentrale begreper
- Egosentrisme og sosiosentrisme
- Etnosentrisme og kulturrelativisme
- Ekteskap og religion
- Konflikter
- Hvordan sammenligne kulturer
Sosialisering
Alle samfunn er avhengig av individene som bor i de har grunnleggende kunnskaper om hvordan de skal forholde seg til hverandre. Når vi er barn lærer vi hvordan vi skal oppføre oss når vi møter andre mennesker i forskjellige aldre. Vi lærer å lese og skrive slik at vi kan kommunisere med andre medlemmer og kanskje også mange mennesker på en gang gjennom massemedier. Vi lærer regler, normer, for hva som er rett og galt og hva som er forventet av oss og vi lærer at hvis vi bryter med normene så straffes eller belønnes vi alt ettersom om det fører til skader eller goder for oss selv eller andre. Alt dette er deler i en prosess vi kaller sosialisering. Denne prosessen stopper aldri. Vi lærer nye ting gjennom hele livet, både fordi sosiale forhold endrer seg og at nye teknologier fører til endringer i hvordan vi forholder oss til andre mennesker. Facebook er et godt eksempel på hvordan måten vi møter andre mennesker og ideer på har endret seg de siste årene. Gjennom newsfeed og statusoppdateringer forteller vi våre venner, kollegaer og familiemedlemmer om hva vi gjør eller noe vi har opplevd. Alt dette skal vi lære mer om i denne delen av faget.
- Grunnleggende sosialisering
- Sosiale avvik
- Kriminalitet
- Sosiale systemer
- Massemedier og kommunikasjon
- Kommunikasjonslære
- Nye teknologier og nye medier
Produksjon og arbeid
For at et samfunn skal bestå over tid er det avhengig av produksjon av mat, klær, kunnskap, hus, transportmidler og mye mer for sine medlemmer. Det er medlemmene som står for denne produksjonen gjennom sitt arbeid. Hva som produseres, hvordan det produseres og av hvem det produseres er noe som varierer med både kultur og tid. Og samfunnets verdier og holdninger påvirker også arbeidets betydning for det enkelte individ også. Arbeidet gir individet en identitet, noe grunnleggende ved personen som det bruker for å skille seg ut fra de store massene, men allikevel tilhøre en gruppe med samme yrke. Denne delen omhandler nettopp hvordan produksjon foregår og hvordan arbeid organiseres i forskjellige samfunn og kulturer.
- Produksjon
- Arbeidets funksjoner
- Organisasjonsteori
- Arbeid i et globalt perspektiv
Fordeling av goder
Som vi har lært så produseres det en rekke goder i et samfunn. Denne delen omhandler hvordan man best kan fordele goder mellom menneskene som utgjør samfunnet. Hva legger man til grunn for en rettferdig fordeling og hvordan gjør man dette i praksis? I en rekke samfunn fører fordelingen av goder til store forskjeller mellom menneskene, det vi kaller økt sosial lagdeling, eller klasseskiller om du vil. I Saudi-Arabia lever 7000 prinser luksuriøse liv takket være rike oljeforekomster i landet. Samtidig bygges landets infrastruktur av fattige innvandrere som kun får bo i landet så lenge det er behov for dem som arbeidskraft. I Norge har vi den såkalte velferdsstaten hvor skatter og avgifter fordeles til veier, sykehus, skoler og politi og gir alle i hele landet forholdsvis lik tilgang på disse godene. Hvis vi trenger en operasjon så får vi den av staten. I USA har det til nå vært opp til den enkelte å ta opp en privat forsikring for å være sikker på å ha råd til en tilsvarende operasjon, men for mange har ikke dette vært en mulighet. De med lavest inntekt har ikke hatt råd til helseforsikring og dermed heller ikke fått muligheten til behandling når man først blir syk.
- Politiske ideologier
- Fordelingsprinsipper
- Sosial lagdeling
- Sosial mobilitet
- Velferdsstaten Norge