Riksretten mot regjeringen Selmer
Etter gjentatte ganger å ha nektet å sanksjonere Stortingets vedtak om at statsrådene, altså medlemmene av regjering, skulle møte i Stortinget, ble det til slutt vedtatt at man skulle gå til riksrettssak mot regjeringen Christian Selmer i 1883. Selmer og de fleste statsrådene ble dømt og gikk av i 1884. Etter litt om og men ba til slutt kongen Venstres Johan Sverdrup om å danne regjering. Under er et utdrag fra Odelstingets tiltalebeslutning fra april 1883:
«Den 23. april 1883 traff Odelstinget vedtak om å reise tiltale for Riksrett mot statsminister Christian August Selmer og de øvrige medlemmer av statsrådet. De ble tiltalt for å ha utvirket at
a) de kongelige Resolutioner av 29. Maj og 15. Juni 1880, hvorved er negtet Sanktion paa den af Storthinget den 17de Marts s. A., vedtagne Grundlovsbestemmelse om Statsraadernes Deltagelse i Storthingets Forhandlinger og undladt at tillægge Bestemmelsen den samme ved Grundloven hjemlede gyldighed,
b) den kongelige Resolution af 21. Juni 1882, hvorved negtedes Fuldbyrdelse af den av Storthinget under 14. Juni s. A. fattede Beslutning om Bevilgning af he. 20 000,00 til Folkevæbnings-samlagene og he. 10 000,00 til Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug.
c) den kongelige Resolution av 25. Novbr. 1882, hvorved Storthingets Beslutning af 16. og 17. Juni næstforhen angaaende Lønnings Regulativ for Anordning af en Centralstyrelse af de i Drift værende Jernbaner m.v. ikkun delvis er tagen tilfølge, idet Bestemmelsen i dens Bogstav C om Centralstyrelsens Tiltrædelse af 2de af Storthinget valgte Medlemmer er negtet Fuldbyrdelse, medens samme Beslutnings øvrige Bestemmelser i Bogstav A og B ere tagne til følge.»
Kilde: Universitetsforlagets nettressurser – om riksrettspraksis