Oversikt over antikkens styresett

AthenRomerske republikkenSparta

Befolkningsinndeling

    • Borgere, frie menn. Kun disse kunne inneha politiske embeter og lignende.
    • Slaver, et talende redskap.
    • Metoikere (fremmede) uten borgerrett
  • Blanding av mange folkeslag med Latin som fellestrekk
  • Krevde ikke at man tilhørte en bestemt etnisitet for å bli borger
  • Rike jordeiende familier (patrisierne)
  • De vanlige (plebeierne)
  • Etter hvert nobiliteten (de kjente)
  • Slaver ble automatisk borgere hvis de ble frigitt
  • Fremmede kunne få borgerrett. Uansett ble de sikret gjennom Ius Gentium (del av Romerretten som omhandler fremmede folks rettigheter i riket)
  • Borgere, militarisering av mennene = krigere, avhengig av direkte arv
  • Heloter – halvslaver
  • Perioikene – de sivile, kunne ikke bli fult ut borgere
  • Kvinner, priviligerte

Folkeforsamling

  • Ekklesia
  • Ja, alle frie menn over 19 år.
  • Møtes på Agora, nedenfor Akropolis
  • Gjeldsofre kunne ikke bli slaver
  • Valgte rådsforsamlingen
  • Plebeiernes forsamling fra stenderkampene på 300-tallet.
  • Patrisierne fikk ikke delta
  • Kunne i utgangspunktet ikke foreslå saker, bare stemme.
  • Etter hvert fikk de også vedta lover og ble den viktigste lovgivende forsamlingen
  • Stemte om staten skulle gå til krig eller ikke.
  • Valgte neste års embetsmenn (ikke loddtrekning)
  • Apella
  • Menn over 30 år
  • Kun de med agoge – militær trening.

Rådsforsamling

  • 500 menn over 30 år
  • Valgt ved loddtrekning. Dette skulle hindre kjøp av stemmer eller at man truet de til seg.

 

  • Senatet
  • Før stenderkampene: kun patrisiere.
  • Etter stenderkampene kunne også plebeierne styre.
  • Egentlig bare rådgivende makt, men man skulle være en hard negl om man gikk i mot deres anbefalinger.
  • Gerousia
  • 28 menn over 60 år, valgt av folkeforsamlingen ved bifallsrop, ikke håndsopprekning
  • Satt på livstid.
  • De to kongene møtte også her.

Embetsmenn

  • Dommere, valgt ved loddtrekning
  • Strateger, 10 stk (generaler). Disse ble valgt direkte av folkeforsamlingen. De dyktigste skulle ha kommando i krig, måtte ikke velges tilfeldig.
  • Folketribuner, beskyttet plebeierne mot overgrep fra patrisierne. Kunne ikke angripes. Hadde vetorett mot senatet.
  • Dommere
  • Censorene – fastsatte skatter, avgjorde hva slags militærtjeneste folk skulle gjøre, holdt folketellinger og oversikt over valgene
  • Ethvert embete hadde alltid to eller flere embetsmenn
  • Pretor – en slags halvkonsul, varierende viktighet
  • Edil – ansvar for veier og transport
  • Kvestor – styrte statens finanser
  • 5 eforer som skulle kontrollere at alle fulgte lovene
  • Satt ett år, kunne ikke gjenvelges. Derfor kunne de også straffes etterpå.
  • Kunne avsette konger som ”hadde tapt gudenes gunst”
Øverste ledere? (også embetsmenn per definisjon)
  • Nærmeste man kommer er strategene som hadde kommando i krig, ellers ingen. Satt bare ett år av gangen.
  • To konsuler, ledet staten og var øverste hærførere.
  • Fikk bare styre i ett år av gangen.
  • Kunne oppheve hverandres vedtak
  • Valgt av folkeforsamlingen (tribusforsamlingen – de romerske soldatenes forsamling).
  • En diktator ved trusler mot statens sikkerhet (fare for krig). Maks et halvt år.
  • 2 konger som var øverstkommanderende i krig, kunne avsettes av eforene.
Styreform
  • Demos –styre ved folket
  • Direkte demokrati, rettferdighet opprettholdt gjennom loddtrekning og en forventning om at alle holdt et embete i løpet av sitt liv.
  • Å ikke delta i det politiske liv var det samme som å være idiot (av idios: ens egen).
  • Kvinner, slaver og fremmede fikk ikke være med
  • Oligarki med demokratiske trekk, mer etter stenderkampene på 300-tallet fkr.
  • Menn styrte også her. Kvinnene fikk varierende roller, men var underlagt mannen gjennom Pater familias-prinsippet.
  • Oligarki (fåmannsvelde).
    Det var et styre ved de eldste.
  • Kvinner hadde mer makt og bedre forhold, men var fremdeles unndratt styret.

 

Landinndeling
  • Polisstat
  • Fyler, 10 stk, delt inn slik at hvert fyle hadde en del kyst, en del jordbruksområde og en del av selve byen.
  • Mister en del polistrekk, men kan allikevel sies å være en polisstat under republikken
  • Tribus (som fyler), på det meste 35 stk.
  • Polisstat
  • Delt inn i fyler.

 

Opprinnelig publisert i html-format: Antikkens styresystem

Sist redigert: 07/01/2019