Oversikt over antikkens styresett

Befolkningsinndeling

• • Borgere, frie menn. Kun disse kunne inneha politiske embeter og lignende.
  • Slaver, et talende redskap.
  • Metoikere (fremmede) uten borgerrett

• Blanding av mange folkeslag med Latin som fellestrekk
• Krevde ikke at man tilhørte en bestemt etnisitet for å bli borger
• Rike jordeiende familier (patrisierne)
• De vanlige (plebeierne)
• Etter hvert nobiliteten (de kjente)
• Slaver ble automatisk borgere hvis de ble frigitt
• Fremmede kunne få borgerrett. Uansett ble de sikret gjennom Ius Gentium (del av Romerretten som omhandler fremmede folks rettigheter i riket)

• Borgere, militarisering av mennene = krigere, avhengig av direkte arv
• Heloter – halvslaver
• Perioikene – de sivile, kunne ikke bli fult ut borgere
• Kvinner, priviligerte

Folkeforsamling

• Ekklesia
• Ja, alle frie menn over 19 år.
• Møtes på Agora, nedenfor Akropolis
• Gjeldsofre kunne ikke bli slaver
• Valgte rådsforsamlingen

• Plebeiernes forsamling fra stenderkampene på 300-tallet.
• Patrisierne fikk ikke delta
• Kunne i utgangspunktet ikke foreslå saker, bare stemme.
• Etter hvert fikk de også vedta lover og ble den viktigste lovgivende forsamlingen
• Stemte om staten skulle gå til krig eller ikke.
• Valgte neste års embetsmenn (ikke loddtrekning)

• Apella
• Menn over 30 år
• Kun de med agoge – militær trening.

Rådsforsamling

• 500 menn over 30 år
• Valgt ved loddtrekning. Dette skulle hindre kjøp av stemmer eller at man truet de til seg.

• Senatet
• Før stenderkampene: kun patrisiere.
• Etter stenderkampene kunne også plebeierne styre.
• Egentlig bare rådgivende makt, men man skulle være en hard negl om man gikk i mot deres anbefalinger.

• Gerousia
• 28 menn over 60 år, valgt av folkeforsamlingen ved bifallsrop, ikke håndsopprekning
• Satt på livstid.
• De to kongene møtte også her.

Embetsmenn

• Dommere, valgt ved loddtrekning
• Strateger, 10 stk (generaler). Disse ble valgt direkte av folkeforsamlingen. De dyktigste skulle ha kommando i krig, måtte ikke velges tilfeldig.

• Folketribuner, beskyttet plebeierne mot overgrep fra patrisierne. Kunne ikke angripes. Hadde vetorett mot senatet.
• Dommere
• Censorene – fastsatte skatter, avgjorde hva slags militærtjeneste folk skulle gjøre, holdt folketellinger og oversikt over valgene
• Ethvert embete hadde alltid to eller flere embetsmenn
• Pretor – en slags halvkonsul, varierende viktighet
• Edil – ansvar for veier og transport
• Kvestor – styrte statens finanser

• 5 eforer som skulle kontrollere at alle fulgte lovene
• Satt ett år, kunne ikke gjenvelges. Derfor kunne de også straffes etterpå.
• Kunne avsette konger som ”hadde tapt gudenes gunst”

• Nærmeste man kommer er strategene som hadde kommando i krig, ellers ingen. Satt bare ett år av gangen.

• To konsuler, ledet staten og var øverste hærførere.
• Fikk bare styre i ett år av gangen.
• Kunne oppheve hverandres vedtak
• Valgt av folkeforsamlingen (tribusforsamlingen – de romerske soldatenes forsamling).
• En diktator ved trusler mot statens sikkerhet (fare for krig). Maks et halvt år.

• 2 konger som var øverstkommanderende i krig, kunne avsettes av eforene.

• Demos –styre ved folket
• Direkte demokrati, rettferdighet opprettholdt gjennom loddtrekning og en forventning om at alle holdt et embete i løpet av sitt liv.
• Å ikke delta i det politiske liv var det samme som å være idiot (av idios: ens egen).
• Kvinner, slaver og fremmede fikk ikke være med

• Oligarki med demokratiske trekk, mer etter stenderkampene på 300-tallet fkr.
• Menn styrte også her. Kvinnene fikk varierende roller, men var underlagt mannen gjennom Pater familias-prinsippet.

• Oligarki (fåmannsvelde).
  Det var et styre ved de eldste.
• Kvinner hadde mer makt og bedre forhold, men var fremdeles unndratt styret.

• Polisstat
• Fyler, 10 stk, delt inn slik at hvert fyle hadde en del kyst, en del jordbruksområde og en del av selve byen.

• Mister en del polistrekk, men kan allikevel sies å være en polisstat under republikken
• Tribus (som fyler), på det meste 35 stk.

• Polisstat
• Delt inn i fyler.