Periodisering i historien

Periodisering illustrert med hulemalerier, Aleksander den store og maleri som viser jernets og kullets rolle i den industrielle revolusjon.

Illustrasjon: En blanding av oksene fra Lascaux-hulemaleriene, veggmaleriet av Aleksander den store som kjemper mot perserkongen og William Bell Scotts berømte Coal and Iron. Av Lars Terje Hellum 2014

Steinalder, bronsealder, jernalder, middelalder… Du har helt sikkert hørt alle disse begrepene før, og du har like sikkert en ide om hva de innebærer, og kanskje har du også et indre bilde av hvordan menneskene levde i den enkelte perioden, hvordan de gikk kledd, hva de levde av og hvordan de ble styrt. I historiefaget kaller vi disse begrepene for perioder. Men når var det? Kan vi egentlig sette et bestemt årstall for når steinalderen blir til bronsealderen eller når bronsealderen går over til å bli jernalderen? I historien bruker vi begreper som periode og epoke for å gjøre det lettere for oss å skille deler av menneskets historie fra hverandre. Periodisering gjør det lettere å holde oversikt over historien. Periodene som vi gjerne deler menneskets første historie inn i har vi kalt opp etter teknologiene og ressursene mennesket hadde lært å utnytte. I steinalderen var det altså de steinen som var menneskets viktigste redskap. Flintsteinen lot seg lett kakke og forme til skarpe økser og egger som kunne brukes til å hugge trær, være skarpe spisser på piler og spyd og partere byttedyr med. Mens steinøkser som gikk i stykker var ubrukelige i ettertid, kunne en kniv av bronse rettes ut hvis den var bøyd eller smeltes om hvis den gikk i stykker eller til og med bli til vakre smykker som viste eierens sosiale status i gruppen; en som hadde råd til dyrt metall som pynt og ikke bare nytte. En annen måte å periodisere de tidligste delene av vår historie på er etter levemåten til menneskene; de første menneskene levde som jegere og sankere som var avhengige av å flytte etter dyrene når de byttet beite. I det vi kaller bronse- og jernalder gikk flere og flere grupper over til å dyrke jorden og holde husdyr i innhegninger og fjøs slik at de slapp å flytte etter dyrene. Senere perioder i historien har mennesker til forskjellige tider delt inn etter teknologiske sprang som endringer i jordbruket, ideer om samfunnsutvikling som de suverene kongenes enevelder i Europa på 16-1700-tallet, eller etter en tids oppfatninger av en annen, slik som middelalderen som har fått et ufortjent dårlig navn av renessansemenneskenes oppfatning perioden. De mente årene etter romerrikets fall var en tid av forfall og mangel på utvikling frem til deres egen tid hvor de gamle romernes og grekernes ideer og idealer ble hentet frem igjen.

Så kan vi egentlig sette en bestemt dato for når vi går fra en periode til en annen? I menneskets tidligste utvikling og historie vil det være helt umulig å si at på den bestemte datoen gikk mennesket fra å bruke stein som viktigste verktøy til å bruke bronse. Utviklingen av slike ideer var ofte lokalisert til bestemte områder og noen ganger gikk også teknologien i glemmekassen for lengre perioder. I de nordlige skandinaviske områdene rakk aldri bronsen gjøre store forskjeller for samfunnet før jernet gjorde sitt inntog i andre deler av Europa. Det var ikke slik at bronsen aldri nådde opp dit, men vi kan kanskje si at menneskene lengst i nord aldri opplevde en ren bronsealder slik menneskene på sørlandet gjorde. På det amerikanske kontinentet levde indianerstammene fremdeles i steinalderkulturer da de første spanjolene gikk i land på slutten av 1400-tallet. Så å sette klare tidsgrenser for alle menneskene på jorden er altså ikke mulig. Teknologien flyttet seg med menneskene! For ofte var det nettopp menneskene som måtte flytte til nye områder for at kunnskapen skulle bre seg. Nye metaller som jern krevde for eksempel spesialistkunnskaper og erfaring for å kunne bearbeides og utvinnes, det holdt altså ofte ikke med en ren muntlig overlevering.

Det er altså sjelden vi har et klart årstall for når en periode startet. Noen vil argumentere for at reformasjonen startet med Luthers oppspikring av sin kritiske oppramsing av feil begått av pavekirken på en kirkedør i 1517, mens andre da med rette vil kunne påpeke at Luther var ikke den første med mange av disse ideene og denne kritikken. Mange av avsnittene i eldre historie vil ha en periodes navn som overskrift og denne perioden vil få en upresis tidsbestemmelse, som for eksempel “Ca 1000-1350”. Da er det nyttig å ha i bakhodet at denne tiden er basert på stedene som omtales i teksten, og gjelder kanskje ikke hele menneskeheten. Reformasjonen foregikk tross alt hovedsakelig i Europa, ikke i Kina eller Japan.

Les mer:

  • En liste over historiske perioder (på engelsk)
  • Kjeldstadli_3Kjelstadli, Knut, Fortida er ikke hva den en gang var, universitetsforlaget, utgitt 2000

Sist redigert: 22/04/2014