Identitet og roller

Sist oppdatert 25.3.2017 kl 01:16

Før du leser videre på denne siden, ta deg fem minutter og tenk over dette:

Når du ser deg selv i speilet og virkelig tenker etter, hvem er det du ser?
Hvem er personen i speilbildet?
Hva står dette mennesket for, hvilke verdier har han eller hun?
Og hvordan oppfattes dette mennesket av andre mennesker?

Gjennom sosialiseringen så skapes den enkeltes identitet og de svarene du kom frem til da du tenkte igjennom spørsmålet over er på mange måter det som er kjernen i din identitet. Identiteten din er ikke noe du er født med, men den skapes gjennom sosialiseringsprosessen og den endres litt og litt hver eneste dag. Fra foreldrene dine har du lært deres verdier og holdninger, du har lært deres meninger og deres måte å oppføre seg på i nærheten av andre mennesker. Ofte er dette den viktigste innflytelsen i livene våre og den henger med oss gjennom hele livet. Men samtidig er vi heller aldri helt like våre foreldre, vi utvikler våre egne meninger og våre egne holdninger og verdier gjennom våre egne erfaringer med andre mennesker. Vi tilpasser oss også nye teknologier og oppdagelser som også gradvis forandrer måten vi lever livene våre på. Tenk bare på hvordan livet var før sosiale medier på internett, for å møtes og dele våre erfaringer måtte vi som regel møte opp fysisk, i egen person, eller gjennom trykte medier som aviser og bøker. Identiteten vår er altså i stor grad påvirket av det samfunnet vi lever i. Hvis vi lever i et lite og sammenknyttet religiøst samfunn så vil vår identitet i mye større grad være knyttet til vår tro enn hvis vi lever i et sekulært samfunn (et samfunn hvor lover og regler ikke er basert på religion). De ritualene som utføres i den kulturen vi vokser opp i tar vi gjerne til oss og gjør til våre egne, de blir en del av hvem vi definerer oss selv som. Når vi blir eldre, kanskje tar en utdanning og kommer ut i jobb vil den jobben være en viktig del av vår identitet. Bare tenk over det; når vi skal presentere oss overfor fremmede så er hva vi gjør en av de første tingene vi forteller eller spør om. Det sier andre mye om hva vi kan, hva vi gjør og hvordan vi ser på samfunnet rundt oss. Samtidig så er også vår alder en viktig identitetsfaktor. Ungdom identifiserer seg med andre ungdom og har gjerne en helt egen kultur og en egen måte å snakke på som er ganske så annerledes enn de eldre generasjonenes. Hvilke grupper vi deltar i er altså en viktig del av vår identitet:

Gruppeidentitet

Gruppeidentitet oppstår når en gruppe mennesker har noe felles med hverandre som de selv føler at skiller de fra andre grupper. Det kan være flere fellestrekk eller bare ett generelt et. Menn og kvinner er for eksempel to forskjellige grupper, og det som skiller de er deres kjønn. Både du, dine foreldre og besteforeldre medlem av den samme gruppen; familien. Samtidig er dere også medlemmer av andre grupper. Eldre har gjerne mer til felles med andre eldre enn de har med unge mennesker. Men også bestemor kan skrive en blogg og dele den interessen med sine barnebarn, dermed er hun medlem av flere grupper samtidig, den ene gruppen basert på sin alder og den andre gruppen er basert på en felles interesse eller hobby som går på tvers av aldersgruppene. På samme måten kan bestefar være liderlig opptatt av langrenn og dele den interessen med sitt barnebarn som ønsker å bli som Marit Bjørgen. Hobby, idrett, yrke og alder er alle eksempler på grupper som bidrar til identiteten til det enkelte individ, men det gir også en sosial, altså felles, identitet som gruppens medlemmer deler seg i mellom. Man opplever å endre sin identitet fra å si ”jeg” til å si ”vi”. Et godt eksempel på en sterk gruppeidentitet er fotballtilhengere. Det er ikke uten grunn at for eksempel Vålerengas fotballtilhengere kaller seg selv «Klanen» og dermed sammenligner seg selv med en familie, en klan. For noen blir tilhørigheten og gruppeidentiteten så sterk at de faktisk ser på gruppen som en forlenget arm av sin egen familie, som en egen gren på familietreet om du vil. Det finnes også gruppeidentiteter som knyttes til etnisitet, kultur og nasjon og mye mer, noe vi skal komme tilbake til i en annen artikkel (kommer senere).

Roller

Summen av alle forventningene som vi har til andre som har en bestemt stilling eller posisjon er det vi kaller deres rolle

Når vi har lært et sett med verdier og holdninger så opplever vi også at andre forventer noe av oss, både i forhold til hvordan vi oppfører oss, hva vi gjør og hvordan vi gjør det. Når vi begynner på skolen så opplever vi plutselig at lærerne forventer at vi sitter stille og lytter når de snakker, at vi gjør oppgavene vi blir utdelt og at vi forsøker å lære det de har å lære oss. Våre foreldre forventer at vi gjør det bra, får gode karakterer og at vi ikke kommer hjem med brev fra læreren som sier at vi har vært alt annet enn det de ønsker av oss. Samtidig lærer vi å forvente at lærerne kan det de prøver å lære oss selv, at de tar seg tid til å forklare det så godt de kan og at de gir oss gode tilbakemeldinger på arbeidet vi gjør slik at vi kan bli bedre og utvikle oss. Summen av alle forventningene som vi har til andre som har en bestemt stilling eller posisjon er det vi kaller deres rolle, i dette tilfellet elevrollen og lærerrollen. Men dette er bare to roller og i løpet av livet, ja selv i løpet av en enkelt dag, inntar vi mange forskjellige roller. Læreren har selv vært elev og student, og i blant må læreren på kurs eller ta videreutdanning og da tar han på seg elevrollen igjen for en periode. Når læreren kommer hjem til egne barn må han ikle seg farsrollen og må forholde seg til sitt barn slik dine foreldre forholder seg til deg. Noen roller er medfødte slik som å være sønn eller datter, mens andre roller må man selv fortjene. Ingen er født brannmann, advokat eller politiker, dette er såkalte ervervete roller som man må gjøre seg fortjent til gjennom utdanning og praksis.

Rollekonflikter

Ofte så opplever vi at mange forventer noe av oss samtidig som krever at vi må ta et valg. Vi kan ikke alltid tilfredsstille alle rundt oss og da må vi vurdere hvilken rolle som må prioriteres i øyeblikket. Når vennegjengen forventer at du blir med på kino samme kveld som din bestemor har bursdagsselsskap eller sjefen din trenger at du jobber overtid på kiosken så står du overfor en rollekonflikt. Du må velge mellom å oppfylle forventningene til en av gruppene du er medlem av. Konflikten mellom arbeidsgiver og familie er ofte vanskelig for mange, mens venner gjerne aksepterer at du må i en bursdag eller jobbe. At du skal i selskap til en fjern slektning er kanskje vanskeligere for en arbeidsgiver i knipe å godta enn om det er din mor eller far. Rollekonflikter er ofte vanskelige å forholde seg til da det noen ganger innebærer å såre noen eller tap av tillit hos dem man velger bort i øyeblikket. Å ha en generell forståelse for at alle andre også opplever rollekonflikter i blant er en viktig og ofte empatisk egenskap som gjør oss bedre i stand til å ta vare på andre og håndtere vanskelige situasjoner.

Kjønnsroller

Et godt eksempel på en medfødt rolle er kjønnsrollen som vi får med oss fra fødselen av. Kjønnsroller defineres som de forventningene man har til en person med et bestemt kjønn. Det er ikke vanskelig å se hvilken av disse gruppene de fleste er medlem av da den biologiske forskjellen er tydelig både av utseende og av evner. Menn er gjerne fysisk sterkere enn kvinner, er høyere og har kraftigere benbygning og muskulatur, derfor konkurrerer de som regel også i egne klasser når det kommer til idrett. Kvinner kan føde og amme barn, det kan ikke menn.

En god del sider ved kjønnsrollen vår er altså biologisk og arvelig bestemt. Men allikevel så er det mye mer som gjerne skiller menn og kvinner. Hvorfor er det fortsatt ofte slik at gutter gjerne leker cowboy og indianer, med radiostyrte biler og actionfylte dataspill mens jenter oftere leker med barbie, leker hus og eksperimenterer med sminke og klær? At gutter og jenter bytter på interessene er mer sosialt akseptert i dag enn kanskje noen gang før, men allikevel velger det store flertallet å fylle en allment akseptert kjønnsrolle.

Når vi fødes inn i en kjønnsrolle så følger det automatisk med et sett av forventninger til hvordan vi skal fylle denne rollen og ikke minst hvordan andre skal behandle oss fordi vi har denne rollen. Barn blir mer eller mindre automatisk behandlet annerledes basert på hvilket kjønn de har med en gang de kommer til i verden. Gutten får den lyseblå lua, mens jentebarnet får den rosa. Forskning viser at selv den norske skolen behandler jenter og gutter svært forskjellig. En stille gutt blir møtt med mer bekymring enn en stille jente, mens bråkete jenter oppleves som mer avvikende og vanskelige enn bråkete gutter. Mye av kjønnsforskjellene ligger altså i sosialiseringsprosessen og rolleforventningene. En av de viktigste måtene små barn lærer på er å herme etter sine foreldre og andre voksne rundt seg. Gutta forventes å etterligne far og mekke på biler og mopeder, drive med data og spill, mens jentene gjerne hermer etter mor, interesserer seg for sminke, mote og utseende. Selv om foreldrene forsøker å behandle barna så likt som mulig vil samfunnets normer og forventninger påvirke sosialiseringsprosessen slik at de allikevel opplever et press mot å oppfylle samfunnets forventninger til dem på grunnlag av sitt kjønn. Et lite apropos, når det kommer til dataspill så er det i dag nesten ingen forskjell lenger på gutter og jenter, noe som viser at rollemønstre kan endres ganske fort.

Kjønnsidentiteten til et menneske dannes altså både gjennom biologi, hva vi fødes som, og gjennom sosialiseringsprosessen, hvordan vi lærer å være gutt eller jente. Det er som regel slik at det er samfunnets holdninger, normer og verdier, altså den kulturen som gjennomsyrer samfunnet, som bestemmer hvilke forventninger menn og kvinner har til hverandre. Det er ofte store forskjeller mellom moderne kulturer og kulturer i utviklingsland samtidig som religion og tradisjon også spiller avgjørende roller for samfunnsmedlemmenes syn på hvordan menn og kvinner skal oppføre seg. For eksempel kunngjorde Kong Abdullah av Saudi Arabia først i 2011 at han akter å gi kvinner rett til å stemme ved lokalvalgene i 2015, 105 år etter at norske kvinner fikk samme mulighet (Lokalvalg 1910, generell stemmerett 1914). Nesten samtidig som denne nyheten ble sluppet ble derimot en Saudi arabisk kvinne dømt til ti piskeslag for å ha kjørt en bil. I India er barnebruder forbudt ved lov, men siden medgiften og kostnadene for bryllupet øker for hvert år jenta blir eldre føler mange familier seg tvunget til å gifte barna sine bort til langt eldre voksne menn lenge før de når puberteten. Men takket være populære såpeoperaer som tar for seg problemene på tv og økende tilgang på utdanning våger nå flere og flere jenter å si nei til sine foreldres tradisjoner. Likestilling er et tema som vi i Norge tar som en selvfølge, men som altså fremdeles er svært kontroversielt i mange land, og som fremdeles ikke er innført helt her hjemme. Vi vet at unge som kommer fra religiøse familier har mer tradisjonelle holdninger og meninger om menn og kvinners roller og de er generelt mer skeptiske til likestilling mellom de to kjønnene. Mens i mer moderne samfunn hvor befolkningen har høyere utdannelse så står likestilling sterkere som verdi.

Likestilling

Likestilling slik vi kjenner det i Norge har tradisjonelt handlet om å sikre like rettigheter, forpliktelser og forhold for både menn og kvinner uavhengig av kjønn, tro og sosial bakgrunn. Før 1854 hadde ikke kvinner arverett, de var heller ikke ansett som myndige så lenge de var gift og hadde ikke rett til å styre over sin egen formue før 1888. Først i 1913 fikk kvinner stemmerett til Stortingsvalgene. Etter aktiv likestillingskamp fra kvinner i middelklassen og på universitetene på 70-tallet vedtok Stortinget i 1978 Likestillingsloven http://lovdata.no/all/tl-19780609-045-0.html. Den har til hensikt å sikre en formell likestilling mellom kjønnene og har et særlig fokus på kvinners rettigheter. Både menn og kvinner skal ha like muligheter innen arbeidsliv, kultur, utdanning og faglig utvikling og de offentlige myndighetene er forpliktet til å jobbe målrettet og aktivt for at dette skal være en realitet. Ingen skal kunne forskjellsbehandles av noen ut i fra sitt kjønn. En arbeidsgiver kan ikke gi en kvinne lavere lønn, dårligere arbeidsoppgaver eller for den saks skyld sparke en kvinne fra jobben fordi hun er gravid. Lønnen skal også være den samme for en mann og en kvinne hvis de fyller samme stillingen. Dette er det vi kaller formell likestilling siden det er nedskrevet i både en egen lov og i menneskerettighetserklæringene, men ofte er det slik at våre holdninger og handlemåter ikke er like lette å endre som lovverket og noen ganger henger samfunnet etter i utviklingen.

Fortsatt et kjønnsdelt samfunn?

Du trenger sannsynligvis ikke lete så veldig lenge for å finne et eksempel på hvordan det fremdeles er store forskjeller i Norge i forhold til kjønnsdeling og likestilling. Det er ikke til å stikke under en stol at menn i gjennomsnitt tjener mer enn kvinner og at de oftere har fulltidsstillinger. I tillegg så velger menn og kvinner tradisjonelt når de velger utdanning og yrker. Det er bare å ta seg en runde på en hvilken som helst videregående skole for å se dette. De tekniske og mekaniske yrkesfagene er dominert av mannlige elever, mens helse og sosial, kunst og håndverk, dans og drama har et stort flertall kvinnelige elever. Disse valgene er i stor grad med på å påvirke både lønnen deres og deres holdninger til likestilling og kjønnsroller i fremtiden (se egen faktaboks). En gjennomsnittlig kvinne tjener i Norge ca 85 prosent av hva en mann gjør (Kilde:  Statistisk Sentralbyrå). Selv om 60 prosent av de som tar høyere utdanning i Norge er kvinner så tjener de altså mye mindre enn menn i snitt. Hvordan kan dette ha seg? Det er mange mulige forklaringer på dette, en er at kvinner oftere velger trygge jobber i det offentlige fremfor det private, mens menn velger yrker i det private næringslivet som også gir litt høyere lønninger, men som er mer utsatt for konkurser og endringer i markedet. I for eksempel grunnskolen så er 70 prosent av lærerne kvinner. Også på videregående er det flere kvinner enn menn og antallet er økende på begge trinnene. Det er også flere kvinnelige førskolelærere og barnehageansatte, sykepleiere og rengjøringspersonale enn mannlige. Typiske mannsdominerte yrker er håndverkeryrker som elektrikere, mekanikere, rørleggere og det meste innen bygg og anlegg. Menn velger også oftere ingeniøryrker og økonomiske utdanninger som gir høyere lønninger. Kvinner jobber dessuten betraktelig mer deltid enn menn; hele 43 prosent av kvinnene jobber deltid mot 13 prosent av alle menn. Det er særlig kvinner med mer enn ett barn som velger å jobbe deltid, mens menn jobber deltid i forbindelse med studier. Menn jobber også mer overtid, men de får også høyere overtidstillegg enn kvinner (Kilde: Dett er Kari og Ola, SSB 2010). Og selv om det nå er nesten like mange kvinnelige gamere som det er mannlige, så velger mange kvinner å fremstille seg selv som mannlige karakterer i spillene for å slippe trakasering. Noe å tenke over.