Fredrik 5. av Danmark-Norge ble konge i 1746 etter sin svært pietistiske far Kristian 6. som nærmest hadde forbudt det som var av offentlige forlystelser og moro i København. Slik sett skulle han bli et friskt pust for befolkningen. Fredrik arvet ikke bare et kjedelig kulturliv fra sin far, men også en ulmende konflikt med Hertugen av Gottorp som hadde mistet makten over sin del av staten Holstein til danskene på 1720-tallet. Hertugen, Karl Peter Ulrik, hadde kun ett mål i livet og det var hevn over Danmark-Norge. Det ville neppe vært noe problem hadde det ikke vært for at han også var direkte arving til den russiske tronen. I København var holdningen den at det var ikke et spørsmal om hvis, men om når russerne kom. Under dette damokles-sverdet levde Fredrik 5. sitt utsvevende og alkoholberuste liv. Stort sett klarte han å skjule de verste utsvevelsene sine, men desto nærmere man kom en konflikt med russerne, desto mer øyensynlig ble hans eskapader. Det ble aldri noe av krigen med russerne, Karl Peter Ulriks tid som tsar ble slått kort av hans egen kone som begikk statskupp kun uker før han ville ha invadert Danmark. Hun var ikke interessert i krig med Danmark-Norge og trakk tilbake alle styrkene hennes mann hadde marsjert over tysk jord mot Danmark. For Fredrik sin del så fortsatte drikkingen. Han hatet å danse og kortspill kjedet ham på lik linje med det praktiske arbeidet med et daglig statsstyre som han overlot til sine rådgivere. Det var flasken, og stort sett bare den, som var hans virkelige hobby. Han hadde naturligvis elskerinner. Han fikk blant annet fem barn med en Madame Hansen. Samtidig begynte ryktene å gå i København om at kongens stadig mer ekstreme sexliv. Konvensjonell sex med prostituerte var ikke lenger nok for ham lenger. Først når han hadde pisket kvinnene til blods skal han ha blitt fornøyd. Alkoholen og stresset etter krisen med Russland i 1762 gjorde nok sitt til at hans regime kom til en ende fire år senere. Syk og utmattet overlot han kongeriket til sin 17-årige sønn Kristian (7.) da han døde 14. januar 1766.
Les mer om Fredrik og andre kongeliges mer eller mindre moralske atferd i professor Øystein Sørensens bok «Helt konge – Utagerende umoral i de nordiske kongehus», Kagge forlag 2003
