Wiki-verden

Drømmen om å samle all kunnskap

På 1990-tallet kjøpte Microsoft ut et eksisterende papirleksikon og ansatte hundrevis av fagpersoner for å lage et digitalt variant som ingen hadde sett maken til. Gjennom et søkefelt kunne man skrive inn det man ønsket å vite noe om uten å først gå igjennom den tidkrevende prosessen med å måtte finne det rette bindet, for så å finne den rette siden og til slutt lete seg frem til rett avsnitt. Det var raskt, det var  tilgjengelig og det var effektivt. Den første kom i butikkhyllene i 1993 og de kalte det Encarta. I en rekke land plasserte firmaet leksikonet med i pakken da man kjøpte seg en ny PC med Windows slik at det bokstavelig talt utkonkurrerte gamle leksikontravere som Encyclopediæa Britannica. Drømmen om å samle hele verdens kunnskap og erfaringer på et sted hvor den er tilgjengelig for alle mennesker over hele verden når man trenger er langt i fra noen ny ide. Helt siden opplysningstidens encyclopedister tok trykkpressen i bruk har mennesker stadig forsøkt å bruke nye medier og teknologier for å samle og spre kunnskap om verden til verden, for verden.

Men Encarta hadde et par store ulemper; den ble, som sine papirsøsken, veldig raskt utdatert. Og innholdet som lå i den var strengt tatt veldig begrenset. Det er en grense hvor mye plass det er på en CD-ROM, og informasjon om norsk natur, kultur, historie og samfunn var naturligvis nedprioritert i et engelskspråklig leksikon. Det er rett og slett ikke mulig å komprimere hele verden inn på 700 mb. Den andre ulempen var at den kostet penger både å lage, distribuere og kjøpe. Skulle en artikkel utbedres, fordypes eller legges til måtte man betale noen for å gjøre det. Men utviklingen i datateknologien som gjorde Encarta mulig i førsteomgang skulle i 2001 flyte sammen med utviklingen i nettverksteknologien og programvaren som gjorde internett mulig. Wikipedia startet med nettopp drømmen om at hele verden faktisk kunne få fri tilgang til all kunnskap. Skaperen av Wikipedia, Jimmy Wales, satte sammen eksisterende teknologier på en radikal ny måte takket være et superenkelt og gratis nettleserbasert databaseprogram som hadde eksistert siden 1995; wiki-en [1. http://wikis.wikia.com/wiki/History_of_wikis lest 11.06.2012]. Det som skiller wiki-en fra andre databaser er at den er basert på html-kode som kan leses i en hvilken som helst nettleser, og at den tillater hvem som helst å opprette nye sider eller endre eksisterende. Det betyr at databasen ikke lenger er begrenset til en enkelt datamaskin eller nettverk, men kan publiseres på internett hvor hele verden kan lese, skrive og dele den. Et leksikon er i bunn og grunn bare en database, et sted hvor informasjon lagres systematisk og ordnet slik at den lett kan finnes igjen når man ønsker å benytte den. Wales la ut siden på nettet, åpnet den for fri bruk uten krav til registrering eller kontoer, og oppfordret alle som følte de hadde kunnskap om noe som de ønsket å dele med andre til legge dette ut i artikkelformat. Reglene var få og de var enkle. Alt en bruker skrev på sidene skulle for all fremtid være tilgjengelig gratis for andre. Og alt var åpent for endring, enten språket var dårlig, informasjonen feil eller ny viten erstattet den gamle. Alle kunne kopiere og bruke innholdet til hva de ville så lenge de førte siden opp som referanse. Alle som leste en wikiside skulle ha makten til å moderere innholdet, føre inn egne avsnitt eller slette avsnitt man følte var utdaterte, dårlige eller missledende. I 2009 la Microsoft ned Encarta. På samme måten som leksikonet selv hadde svelget det erverdige Encyclopedia Britannica, var encarta selv blitt offer for et nytt steg i medienes evolusjon [2. http://en.wikipedia.org/wiki/Encarta lest 11.06.2012]. De dyreste versjonene av Encarta hadde 62.000 artikler og noen få hundre videoer tilgjengelig for leseren. Den engelske utgaven av Wikipedia har i skrivende stund 3.969.339 artikler, og søstersider på 285 forskjellige språk, inkludert norsk bokmål (342.683 artikler) og nynorsk (over 83.000 artikler) [3. http://meta.wikimedia.org/wiki/List_of_Wikipedias lest 11.06.2012]. Ingen penger, ingen løfter om belønning eller fremtidige rettigheter til innholdet er blitt delt ut. En indre motivasjon som delvis bryter med tradisjonelle syn på hva som motiverer mennesker til å ta initiativ og gi av seg selv og sin arbeidskapasitet viste seg å være sterkere enn lommeboken til de store kunnskapsleverandørene som Encarta, Britannica og Store norske leksikon. Wikipedias 365 millioner jevnlige lesere og nesten 35 millioner registrerte, ulønnede, bidragsytere har gjennom samarbeid og en dugnadsånd som verden aldri har sett maken til skapt tidenes største leksikon og det 6. mest besøkte nettstedet på planeten [4. http://www.alexa.com/siteinfo/wikipedia.org lest 11.06.2012]. Siden er den største wiki-en på nettet, den har gjort teknologien kjent for hele verden og stadig flere bedrifter, skoler, universiteter og interesseorganisasjoner bruker den til alt fra forskning på kreft til øvelser i samarbeidslæring og samarbeidende skriving av alt fra bøker til forskningsrapporter. I dag har selv Store norske leksikon åpnet for at alle med kunnskap om et område får sende inn tekster til deres nettleksikon.

Hva er en wiki og hva de bringer inn i klasserommet?

Wikien har sitt opphav i den amerikanske programmereren Ward Cunningham som i 1995 ønsket å lage et program som gjorde det lett å skrive og publisere i en felles database, ikke bare for de som ofte gjorde det, men også for de som ikke alltid fant det like lett å skrive en tekst og krysse den mentale barrieren det kan være å trykke publisér. Den måtte derfor være så lett som overhodet mulig å sette seg inn i og bruke, og den måtte være rask og effektiv å søke i. Navnet tok han fra det hawaiiske ordet for ”rask”  – wiki-wiki (jeg tipper navnet Wikipedia gav mer mening nå) [5. http://c2.com/cgi/wiki?WikiHistory]. Og et stort enklere databaseprogram som wikien skal man lete lenge etter. Wiki-programvaren tillatter alle brukerne av nettsiden den ligger på å legge til sider med tekst, bilder og enkle tabeller som alle kan endre, enten for å rette på feil, legge til setninger eller avsnitt, slette dårlige avsnitt eller pynte på utseendet. Wikier bygger også på internlenking, det vil si at begreper i en tekst på én side fungerer som lenker til sine egne sider hvor. Alt man trenger å gjøre for å finne ut hva som menes med et begrep er å klikke på det. Ingen tidkrevende søking på Wikipedia, snl.no eller Google er lenger nødvendig. Wikier har også kategorifunksjoner som lar brukerne sortere sidene etter overordnete emner for lettere å finne frem senere. En wiki er som nevnt designet for å være enklest mulig, derfor tilbyr de heller ikke like mange wysiwyg-verktøy slik man gjerne finner på bloggsider. De har sitt eget enkle programmeringsspråk som gjør det mulig å legge til mer avanserte tabeller, bokser, farger, ikoner og lignende for de som ønsker dette. Men generelt er verktøylinjene begrenset til de grunnleggende boksene som uthevet skrift, overskrifter, bilder, eksterne lenker og de viktige interne lenkene. Å redigere en eksisterende tekst tar derfor også bare noen sekunder når man vet hva man vil skrive. Den åpne formen som gir alle brukere makten til å redigere innholdet gjør wikier til det perfekte verktøyet for sosialkunstruktivistisk samarbeidslæring hvor brukernes, elevenes, kunnskap vokser frem gjennom samarbeid og diskusjon om teksten. Elevene bruker allerede Wikipedia som utgangspunkt for mye av det de produserer av tekster, det er ikke til å komme utenom. Det er derfor ingen tvil om at de må lære å kjenne prosessen i hvordan en Wikipediatekst oppstår, hvordan man kan kontrollere troverdigheten til en tekst og hvordan de selv kan være med på å forbedre tekstene. Og med det stadig økende antallet temabaserte wikier om alt fra husplanter til lokalhistorie i Norge (se for eksempel lokalhistoriewiki.no) ser vi at kunnskap ikke lenger er bundet til bøkenes statiske innholdsverden. I stedet for at en elev som har skrevet en flott artikkel om et lokalt sted eller en person bare deler den med læreren kan man oppfordre eleven til å tilpasse den og legge den ut på Wikipedia. Wikienes internlenker er et kraftig verktøy som gjør bøkenes kryssreferanser til skamme. Med noen tastetrykk kan man knytte en tekst til en annen slik at leseren lett kan åpne vinduer til ny kunnskap hvis han blir usikker på en mening eller en sammenheng.

Bruk av wikiprogramvare åpner også for:

• Øvelse i kritisk sans og en mer reflektert holdning til bruken av Wikipedia og beslektede brukergenererte leksikon på nett.
• Erfaring med leksikale tekster og artikkelformen.

Åpenhet kan skape nøytrale og troverdige tekster

Wikitekster er som regel resultatet av et samarbeid mellom flere mennesker. Når en sammensatt klasse av individer i fellesskap skriver en tekst som tillater at alle redigerer den uten å behøve å få tillatelse fra en overordnet redaktør eller leder preger dette både tekstens form og innhold. Det er gjort undersøkelser på det kvalitative innholdet i en rekke tekster og resultatene har til dels vært svært oppløftende. Tekstene har ofte det samme nivået av nøyaktighet og nøytralitet som man finner i leksikale tekster skrevet av profesjonelle relevant utdannete fagpersoner [96. Terdiman, Daniel http://news.cnet.com/2100-1038_3-5997332.html lest 19.06.2012]. Faktisk er det stadig flere dyktige fagfolk som bidrar med sin ekspertise på Wikipedia eller egne fagwikier. Denne trenden startet først på den engelskspråklige utgaven av nettleksikonet og har nå smittet over også på de norske sidene [99. http://www.aftenposten.no/kultur/Proffene-inntar-Wikipedia-5107168.html lest 14.06.2012]. Resultatet av tekstenes åpenhet er at flere synspunkter og formuleringer kommer til syne slik at man gjerne sitter igjen med de utgavene av teksten som det største flertallet av brukerne aksepterer, og som gir et langt mer nøytralt fremstillingsspråk enn det man ofte ser i tekster skrevet av en person alene, med alle sine holdninger og verdier.

Wikier egner seg ikke som diskusjonsforum. Å starte en diskusjon på en wikiside kan fort føre til kaos og forvirring da alle kan redigere innholdet og moderere hverandres meninger til enhver tid. Selv med historikk-funksjonen som lar deg gjenopprette en redigert side så risikerer man at meninger fjernes eller legges til der de ikke hører hjemme. Bruk heller et eget diskusjonsforum til dette. Det finnes mange programtillegg til for eksempel WordPress og Drupal eller egen programvare som du finner på for eksempel  vbulletin.com, Phpbb.com og vanillaforums.org.

I skolesammenheng er åpenhet som regel knyttet til ansvarliggjøring av skolens aktiviteter overfor samfunnets medlemmer. Det kan være snakk om offentliggjøring av karaktergjennomsnitt og resultater på statlig normerte prøver eller gjennomføringsgraden av planer og mål skolene har satt seg. Hovedhensikten er den samme; å forbedre utdanningen. Det finnes også gode argumenter for at åpenhet også kan være med på å forbedre den enkelte elevs, og lærers, resultater, ferdigheter og prestasjoner. Det er for eksempel nærliggende å tro at når man vet andre kan se det man har skrevet og at mange av disse vil være i stand til å korrigere eller kritisere eventuelle feil og mangler offentlig, så ønsker man også å gjøre en større grad av flid med arbeidet sitt enn om bare en enkelt lærer får lese den. Når andres bidrag og kunnskaper deles på et felles nettsted så oppstår også muligheten for å lære av de andre. Tradisjonell undervisning involverer i veldig liten grad tilgang til andres tekster og kunnskaper utover gruppearbeid og enkle samskrivingsøvelser. Kunnskapen som oppstår forblir hos de enkelte i varierende grad og kan heller ikke letes opp senere når man trenger den. Ei heller vil slik undervisning gi samme tilgangen på å kommentere og diskutere tekster og ideer som legges ut på en wiki, eller blog for den saks skyld [98. Baltzersen, Rolf K, Radical Transparency: Open access as a key concept in wiki pedagogy, Australasian Journal of Educational Technology, 2010].. Stadig mer kunnskap deles og læres i sosiale nettverksmedier som diskusjonsforum, bloggsamfunn og wikier og de brukes av alle aldersgrupper. Det betyr at kjennskap til åpenhetskulturen som ligger til grunn for disse mediene er en viktig del av de digitale ferdighetene som myndigheten har pålagt skolen. Både kildekritikk av innholdet og kunnskapen om hvordan man selv kan dele kunnskap man besitter og korrigere feil når man ser disse er en del av disse disse ferdighetene.

Det mest åpne kunnskapsfellesskapet på nettet, Wikipedia, har så mange brukere at feil eller bevisst sabotasje av artikler korrigeres svært raskt.  I 2004 forsøkte professor Alexander Halavais ved universitetet i Buffalo, USA å teste hvor nøye Wikipedias brukere var og la med vilje inn 13 mindre feil i utvalgte artikler for å se hvor raskt de ble korrigert av brukerne. De fleste var rettet innen to timer [100. http://alex.halavais.net/please-dont-do-this lest 14.06.2012]. En liten advarsel før jeg går videre; ikke gjør dette eksperimentet på egenhånd på Wikipedia, det blir i lengden det samme som å sabotere artikler og påvirker jo til syvende og sist både lesernes tillit til sidene, og de som leser den forfalskede tekstens innhold risikerer i verste fall å tro på denne. Eksperimentet ble foretatt for noen år siden nå, men med tanke på Wikipedias stadig voksende brukermasse så er det ingen grunn til å tro at faktafeil og saboterte sider blir liggende veldig lenge. Selv om muligheten for å forfalske eller sabotere wikipedia-artikler alltid vil være der så er det store flertallet av brukere interessert i at leksikonet er så korrekt og presist som mulig. Faktisk er mange av artiklene blitt så profesjonelle og omfattende at man har opprettet et søsterprosjekt kalt Simple Wikipedia hvor kortere og enklere versjoner av de eksisterende artiklene legges ut slik at også de som ikke er spesielt interessert eller kyndige innen en fagdisiplin er i stand til å forstå meningsinnholdet [101. http://simple.wikipedia.org/wiki/Main_Page lest 14.006.2012]. Bruken av kilder og henvisninger er like viktige i wikier som andre steder. Gode Wikipediaartikler har for eksempel ofte flere henvisninger og eksterne lenker nederst i teksten enn korte og upresise artikler. Er man i tvil om kvaliteten eller troverdigheten til noe i en Wikipediatekst kan man selv kontrollere kildene og vurdere disse[102. Tzekou, Paraskevi mfl. Quality Assessment of Wikipedia External Links, Computer Engineering and Informatics Department, Patras universitetet 2011  http://www.dblab.upatras.gr/download/nlp/NLP-Group-Pubs/11-WEBIST_Wikipedia_External_Links.pdf]. Er det autoritære læreverk eller tekster, blogginnlegg eller vitenskapelige publikasjoner av anerkjente forskere eller eksperter som er hovedkildene så gjenspeiler dette også troverdigheten til artikkelen. Døde lenker som peker mot sider som er fjernet eller har fått ny adresse, såkalt lenkeråte, er også et problem ved artikler på nett. Det er viktig at du som fagperson også selv bidrar til å rette opp feil, mangler, brudd på opphavsrett eller lenkeråte på Wikisider som brukes aktivt av mange. Det er den beste måten å sikre at det fremtidens generasjoner av Wikipedianere har tilgang på mest mulig korrekt informasjon når de søker den på nettet. Så ikke vær redd for å klikke på ”rediger”-knappen, den biter ingen!

Lukkede wikier

De fleste wikier tilbyr muligheten for å lukke for innsyn og/eller redigering fra utenforstående brukere. I undervisningssammenheng er dette et nyttig verktøy for de som jobber med barn eller unge og uerfarne elever eller brukere. Ved en fullstendig lukket wiki, hvor for eksempel bare elever fra en bestemt klasse kan lese innholdet på sidene, kan noe av motivasjonsgrunnlaget for å skrive kvalitativt best mulig tekster svekkes noe fra elevenes side. Verken medelever, venner eller foreldre får da muligheten til å følge den enkelte elevs progresjon og tre støttende til hvis man oppdager svakheter. Et alternativ til fullstendig lukking kan være en delvis lukking hvor kun aktuelle elever får redigere innholdet, men alle kan se dem. Hvis man ønsker ytterligere personvern kan pseudonym, bruk av bare fornavn eller initialer vurderes.

Før du setter i gang

Før du setter i gang med å bruke en wiki så er det viktig at man tenker igjennom og bestemmer seg for hvor grensene for hva slags innhold som skal kunne legges ut på wikien går. Skal du tillate at elevene legger til samfunnsfaglige artikler i historiewikien din? Eller vil det ta tid og fokus vekk fra det budskapet du ønsker at elevene skal ta til seg gjennom din undervisning. Kanskje du bør alliere deg med samfunnsfaglæreren i stedet og tillate begge deler, men være klar på at man ikke bruker tid i historien på å skrive om sosialisering og normer når man bør skrive om sosiale forhold i England under den industrielle revolusjon. Å sette opp et sett med regler og retningslinjer på forhånd kan være nyttig. Ikke bare for å avgrense innholdet, men også for å sikre at wikien blir et verktøy for læring og samarbeid og ikke en arena for krangler og konflikt om innholdet. Hvordan skal man forholde seg til språkform og hva skal man tillate av språkbruk? Det er viktig at alle forstår at en wiki ikke er et sted for personlige meninger og følelser, men et sted hvor man skal skrive saklig og så nøytralt man kan.

Sett opp ønskede læringsmål. Hensikten med å bruke en wiki avgjør også hva slags innhold den får fra elevenes side. Det er som vi skal se senere mange måter å bruke en wiki på, og hver av disse bruksformene egner seg best til forskjellige læringsmål. Hvis man er ute etter å danne og vedlikeholde grunnleggende kunnskaper i et fag så er en begrepsliste, en ”ofte stilte spørsmål”-side eller et sted for felles deling av notater fra undervisningen gode brukskformer. Hvis det er problemløsning, kritisk tankegang og analyseferdigheter som skal oppøves så vil ikke de førstnevnte ha noe særlig for seg alene. Da bør man helle vurdere å bruke den som et verktøy for å utforske enkeltemner og samarbeidsoppgaver som går på at elevene selv skal gjøre undersøkelser og skrive rapporter eller hvor elevene sammen forsøker å skrive fagartikler om fagtemaer hvor det for eksempel finnes politisk motstridende syn. I samfunnsfagene så kan man da gjøre enkle sosiologiske undersøkelser i fellesskap og legge rådataene ut på en egen side og jobbe med analyse av forskjellige sider ved undersøkelsen på egne wiki-sider. Da er vi også over på det neste nivået hvor kunnskapen skal kunne brukes på nye måter og settes inn i andre eller nye sammenhenger gjennom praksisoppgaver, gruppearbeid og refleksjonsdokumenter som skal skrives av elever og studenter i fellesskap. Hvis elever, studenter, lærere eller forskere for den saks skyld har lært å bruke wiki-verktøyet på egenhånd så er det ingenting i veien for at de selvstendig kan opprette en lukket wiki hvor de samarbeider om tekster og oppsummeringer fra praksisarbeid og casestudier de samarbeider om. Ikke alle wikier må være tilgjengelige for publikum, verktøyet tillater at enkeltskoler, klasser, grupper, forskningskollegier, studieemner eller bedrifter kan danne sine egne lukkede wiki-samfunn for samarbeid og deling av kunnskaper, forskning, resultater og ideer. [105. West, James og Margareth West, Using wikis for Online Collaboration, Jossey-Bass 2009, s.34-36] Når alle grunnleggende avgrensninger, regler og fremgangsplaner er fastsatt så er det viktig at disse legges ut på wikien og gis lenker på forsiden slik at elevene og studentene kan finne tilbake til de under hele prosessen.

Lenk alltid til alle krav, regler, vurderingskriterier og relevante dokumenter på forsiden

Nå er det bare å begynne å benytte siden. Det kan lønne seg å legge til rette for de første sidene man ønsker opprettet selv ved å opprette noen sider og legge stikkord på disse som eleven kan utfylle og begynne å lage nye sider til. Pass på at elevene ikke oppretter sider uten å fylle de ut med tekst bare fordi de mener at et emne eller et begrep bør ha sin egen side. Hvis wikien din er ment å være et klasseleksikon eller notatsamling så er det ingenting i veien for at man lar en klasses tekster ligge til neste klasse tar over. Disse kan da lese hva de andre har gjort og fylle ut det de mener mangler og legge til nye sider når et begrep eller emne krever det.

Ideer til undervisningsbruk

Kunnskapskonstruksjon – En fellesressurs for klassen

Når man først skal sette i gang med bruk av wikier i en klasse som har liten eller ingen erfaring med verktøyet fra før er det lurt å starte enkelt. En kunnskapsbase i form av for eksempel en ordliste hvor elevene legger til ord og definisjoner ettersom undervisningen går sin gang er et greit sted å starte. Mange fag, slik som samfunnsfag, historie og naturfag krever at elevene har en grunnleggende innsikt i en rekke begreper og hendelser før man kan gå dypere inn i materien i form av kildeanalyse, drøfting og eksperimentering. Å bruke en wiki som et samlested for dette krever at elevene må sette seg inn i de grunnleggende elementene og får disse repetert når de skriver de inn i wikien eller ser over hva andre har lagt inn. Det gir de også en enkel database hvor de kan slå opp ord de er usikre på senere i semesteret. På samme måte kan man også benytte wikien som et samlingssted for notatene elevene gjør i undervisningen. Ikke alle elever er like dyktige til å ta notater underveis og må ofte ty til å lese hele læreboka når de trekkes ut til en eksamen, i stedet for å pugge notatene sine. En god måte å sette elevene i gang er å selv kun skrive inn overskriftene på det du gjennomgår med de i klassen på en side med det aktuelle temaet som tittel. Gi så elevene i oppgave å fylle ut notatene til neste time. Elevene gis muligheten til å korrigere hverandre og teksten, og uenigheter og missforståelser blir synlige for deg som lærer når du nå kan gå inn i elevenes felles notater og se hva de har fått med seg eller ikke fått med seg av det du har gjennomgått i timen. Klassens felles forståelse av faget gis altså flere lag av kvalitetssikring og kontroll, først gjennom samarbeidet mellom elevene og deretter av læreren som kan se over hva de har skrevet og korrigere eventuelle missforståelser ved neste time. En liten, men viktig detalj her er at elevene må tidlig lære å legge til en kommentar til sine endringer av tekstene. Det både ansvarliggjør og tvinger elevene til å holde seg saklige når de gjør korreksjoner, legger til setninger og avsnitt eller sletter noe fra siden, samtidig som det gir deg som lærer litt innsikt i på hvilket forståelsesnivå elevene jobber. Det er også en glimrende måte å repetere stoffet fra undervisningen på. Disse notatene kan videreutvikles til et klasseleksikon hvor elevene kan hente det meste av det de trenger av sammendrag før en eksamen. Når alle elevene har tilgang til å lese og redigere notatene så er det også mindre sjanse for at uklarheter eller missforståelser blir stående ubesvart hos enkeltelever. En skrivefeil i en matematisk likning hvor et pluss er blitt et minus kan rettes opp av en annen elev som ser den og gjøre en kommentar om dette i feltet for endringskommentarer på redigeringssiden. Det er svært nyttig, om ikke nødvendig, å ha en god kultur for kategorisering av sidene tidlig. Hvis ingen sider er kategorisert må man enten vite hva man søker etter helt konkret, eller basere seg på internlenker fra forsiden eller relaterte emner, og det kan være upraktisk når man skal repetere stoff før en eksamen eller en prøve. Blir sidene omfattende og permanente er kategorisering også nyttig over tid. Avhengig av hvilken leverandør eller hvilket wikiprogram du velger å bruke så er det litt forskjellige fremgangsmåter for å gjøre dette, men det er som regel så enkelt som å legge til [[kategori:NavnetPåSiden]]. Noen programmer bruker begrepet ”tags” fremfor kategorier, men prinsippet er stort sett det samme. Se avsnittet om enkel redigering for mer informasjon.

Et langtidsprosjekt som kan gjøres av en klasse i fellesskap er å lage en wikibok på wikibooks.org. Wikibøker er basert på wiki-programvaren på samme måte som wikipedia og drives av den samme organisasjonen som drifter nettleksikonet. Her kan alle lage en bok i samarbeid med andre om et tema de har en felles interesse for. Her finner du også bøker mange har skrevet på over tid som aktivt jobber for å dekke målene i læreplanene for en rekke norske fag. Hvis man jobber med et større prosjekt over tid, for eksempel om globale miljøutfordringer, så kan man lage en wikibok ut av alle tekstene man sitter igjen med mot slutten av prosjektet som kan deles med foreldre og andre som har en interesse for emnet eller elevenes progresjon [91. http://no.wikibooks.org/wiki/Hovedside ]. En wiki kan også benyttes som et presentasjonsverktøy hvor bilder, lenker, videoer og tabeller ligger ute på en egen side som de andre elevene kan ha tilgang til også senere. På denne måten kan elevene klikke på lenker til nyhetsartikler og andre aktuelle elementer ved deres presentasjon underveis og presentasjonen gjøres mer interaktiv også for de som ser på den. I realfagene kan wikier benyttes til alt fra formelsamlinger til prosjektmapper, artsdatabaser og skriving av felles rapporter fra eksperimenter.

• Ordliste
• Notatsamling
• Lag en wikibok
• Bruk det som et presentasjonsverktøy
• Formelsamlinger
• Prosjektmapper
• Rapportskriving

Samarbeidsverktøy

Wikier er først og fremst et samarbeidsverktøy. Ikke bare om å lage en databasesamling av tekster og en akkumulering av kunnskaper som kan komme andre til gode, men også et verktøy for å lære å skrive sammen med andre og evnen til å vurdere og kompromisse hvor det er nødvendig om formuleringer og innhold. Samarbeid om tekster, overskrifter, mellomtitler og setningsoppbygning går raskt og prosessen minner om den elevene vil møte ute arbeidslivet hvor tekster ofte skrives i samarbeid med andre. De opplever nytten av å hjelpe hverandre og å ha noen å diskutere språk og setningsforståelse med samtidig som de gradvis bygger en felles forståelse av fagkunnskaper. Sterke elever får anledning til å vise hva de kan og hjelpe svakere elever med sine bidrag gjennom støtte og veiledning i arbeidsprosessen. Når man benytter en wiki så får alle elevene på en gruppe anledning til å se hva de andre skriver og hvordan de formulerer seg underveis i prosessen. På denne måten ender ikke et gruppearbeid opp med flere individuelt skapte tekster som enten leveres eller presenteres separat uten noen virkelig rød tråd eller språklig jevnhet, men elevene kan korrigere, støtte og pushe hverandre underveis for å få et best mulig resultat til slutt. De svake elevene tjener på hjelpen de får fra de sterke, mens de sterke elevene får anledning til å styrke sine evner til å legge frem forståelige forklaringer og formuleringer overfor de andre elevene [90. Samskriving skal gi bedre tekster http://www.forskning.no/artikler/2008/mai/183097 lest 20.06.2012].

En wiki kan også benyttes som et fellesrom for problemløsning og casestudier i de fleste fag som krever drøfting, refleksjon eller logiske avgjørelser. I for eksempel matte kan man legge ut vanskelige problemer som elevene kan jobbe med over tid og som de må løse steg for steg gjennom nye matematiske begreper som de får gjennom undervisningen. Når elevene så fører ned hva de tenkte i endringsfeltet så vil man til slutt sitte med en konkret fremgangsmåte for å løse problemet som alle elevene kan ha tilgang til for senere referanse. Mange matematiske problemer kan ofte løses gjennom forskjellige fremgangsmåter og ved å legge ut sine løsningsforslag på en wiki så kan elevene med selvsyn få en innsikt i hvordan problemet kan løses. Problembasert læring har vært dyrket av en kjerne av didaktikere ved universitetene i mange år en wiki kan også benyttes til dette. I for eksempel historie kan man jobbe med kontrafaktiske tekster og ideer hvor man sammen kan drøfte hva som hadde skjedd hvis. Det kan bygge en større forståelse og evne til å se sammenhenger som har ledet til den verden vi lever i når man har tenkt igjennom hvordan livene våre ville vært hvis menneskene før oss hadde tatt annerledes valg. Gjennom en wiki kan elevene sammen finne logiske feil i antagelser og vurderinger gjort av hverandre slik at man oppnår et mest mulig troverdig resultat. Skriving av bokanmeldelser i for eksempel norskfaget eller engelskfaget. Ofte finner man at mange elever har lest de samme bøkene og kan både støtte og rette på hverandres bokanmeldelser. Dette er en wiki man kan fortsette å bygge på over mange år med mange forskjellige klasser. I samfunnsfagene kan man jobbe med fordypning i enkeltcaser, både tenkte og virkelige, som er vanskelige og utfordrende. Slike casestudier har gjerne mange politiske, verdimessige eller ideologiske broddsider og som krever at man ender opp med en balansert og nøytral tekst hvor alle sider får sine synspunkt presentert på en saklig måte ved at elevene analyserer og demonstrerer at de er i stand til å finne mulige forklaringer eller løsninger på problemet de har blitt utdelt.

• Samskrivingsverktøy
• Problembasert læring
• Casestudier
• Eksperimenter

Digitalt klasserom og digitalt læreværelse

Som du har skjønt så er en wiki et ganske allsidig verktøy og ikke bare begrenset til leksikon og tekstsamlinger. Wikiene kan også fungere som oppslagstavler for enkeltemner, klasser eller hele skoler om ønskelig. Å koordinere undervisningen til en klasse er ofte problematisk, særlig på videregående hvor klassene har mange lærere og elevene deltar på mange forskjellige programfag og aktiviteter utover fellesfagene. Og en oppslagstavle som er begrenset til et klasserom vil være upraktisk å oppdatere for alle lærerne til enhver tid, derfor forsømmes de også veldig ofte. Men hvis klassens ukeplaner, prøveplaner, informasjon om ekskursjoner, heldagsprøver, ferier, fravær og endringer ble lagt ut på ett og samme sted på en nettside som alle lærerne lett kunne redigere er man godt på vei mot en mer praktisk løsning på problemet med manglende informasjonsflyt. Konkrete klasseregler og forventninger kan også postes. På den samme wikien kan også klassen samarbeide om å holde en dagbok med tekst og bilder fra hverdag og turer, undervisning og opplevelser de har hatt på skolen. Det finnes tilleggsprogrammer til de vanligste wiki-programmene som åpner for å lage pdf-filer av sidene slik at de kan lagres, skrives ut og leses senere. Det kan være et fint minne når man er ferdig på skolen, skoletidens opplevelser og erfaringer kan altså lagres i et kollektivt minne som hver enkelt elev kan bidra til å utdype og bevare.

Det har vært mye snakk om hvordan man kan benytte wikier, blogger og sosiale medier i klasserommet, men det er et rom til som er svært viktig på en skole; lærerværelset. Lærere produserer enorme mengder tekster, oppgaver, forslag til vurderingskrav til tusenvis av kompetansemål og mye, mye mer. Ofte lager lærere oppgavetekster, prøvetekster og eksamensoppgaver hver for seg og lagrer de i sine egne mapper hvor de med unntak av flyktige papirkopier forblir kun en del av deres private samling. Hvorfor ikke lage en database på skolens server hvor alt dette kan deles med alle andre slik at erfarne lærere kan bygge videre på eget og kollegers arbeid, mens unge og stressede nyutdannete og ofte overarbeidete lærere kan finne inspirasjon og ferdige oppgavesett uten å måtte starte fra bunnen av foran hver eneste time. Den samme wikien kan romme læreplaner, informasjonsskriv fra ledelse, kommuner og fylker, og nyttige lenkesamlinger sortert på fag og nivå. Dette er et prosjekt en enkeltlærer lett kan sette i gang ved å opprette en wiki på skoleserveren eller et eget domene, legge ut sine egne tekster og arbeider som et startgrunnlag og invitere kolleger til å delta og dele av fruktene av sine tidligere arbeider. Ikke be de legge ut alt med en gang, det kan fort bli for mye arbeid og virke avskrekkende. Foreslå heller at de legger til litt og litt etter hvert som de jobber med temaer og ønsker innspill fra andre og få de til å diskutere hverandres oppgaveforslag eller tekster. Ved å lære å bruke en wiki først i et trygt miljø som lærerværelset så ser de kanskje nytten av å bruke sosiale medier som wikier, blogger og sosiale nettverk også i klasserommet. Vi kan alle være inspirasjonskilder for hverandre, men en må være den første!

• Oppslagstavle for fag, klasse og/eller skole
• Dagbok for klassen
• Forslagskasse for undervisningsopplegg og ideer for lærerværelset
• Oppgavedatabase for lærerværelset

Motivasjon og vurdering – ekstern og intern

Det kan være vanskelig å vurdere wiki-prosjekter. Tekstene er som regel aldri produkter fra en enkelt elev, men et resultat av langvarig diskusjon, korrigeringer, slettinger og tilleggelser av mange elever. For mange vil en wiki av praktiske hensyn forbli en kunnskapsdatabase og et tillegg til undervisningen som først og fremst drives av elevene og ikke læreren. Men det er faktisk flere gode måter å drive effektiv vurdering også når elevene jobber med en wiki. Hvis man for eksempel benytter den som et gruppearbeidsverktøy kan man som lærer hele tiden følge prosessen i gruppen ved å følge endringene de gjør i wikisiden de gis, og ved et enkelt musetrykk kan man gå tilbake og se hva de har forbedret og endret over tid og dermed også vurdere gruppens og elevenes fremgang både i forhold til lavere og høyere kunnskapsnivåer over tid. Wikien gir glimrende rom for underveisvurdering og veiledning av elevenes arbeid slik at man som lærer lett kan se om noen grupper havner på villspor eller bruker for mye tid på sidespor når de jobber med problembasert læring og prosjektarbeid.

I en oppsummering av 13 casestudier gjort på bruk av wikier i 2006 fant forskere at studentenes grad av deltagelse på wikien ofte hang sammen med hvorvidt foreleseren hadde gjort deltakelsen obligatorisk, og ikke minst hvorvidt bruken var knyttet opp mot klare vurderingsmål. I de tilfellene hvor studentene fikk fri tilgang til wikien, men ingen krav om deltakelse var det særlig de med lite forhåndskunnskaper om it og erfaring fra arbeidslivet som var mest skeptiske til å delta i et åpent nettverk som en wiki. Men også de med mye erfaring og de som ofte brukte e-post og lignende verktøy kunne vise skepsis eller liten interesse hvis de anså de kunnskapene de hadde som nok for å gjøre jobben sin. Konklusjonen ble at for at et wiki-prosjekt i undervisningssammenheng skulle lykkes 100 prosent må man gjøre deltakelse obligatorisk og aktivt oppfordre til bruken på skolen ved å vise at man følger med og har interesse selv for prosjektet [95. Mindel, J. og Verma S. Wikis for Teaching and Learning, i Communications of the Association for Information Systems nr 18, 2006].

Mennesker som aktivt deltar i samarbeidsprosjekter som wikier og nettbaserte leksikon på nett generelt oppgir som regel nyttig deling av informasjon og kunnskaper, å lære nye ferdigheter og en følelse av å dele med samfunnet rundt seg som viktige motivasjonsfaktorer for at de deltar. Stacey Kuznetsov ved Universitetet i New York argumenterer for at denne formen for motivasjon bæres av fem grunnleggende verdier [94. Kuznetsov, Stacey, Motivations of Contributors to Wikipedia, New York University 2006]:

• Altruistisme – at man deltar med sin kunnskap i den hensikt og tro at ved å gi av sin tid, kunnskaper og arbeidskapasitet er med på å gjøre verden bedre for mennesker rundt en uten noen ønsker eller behov for å få anerkjennelse eller belønning for dette.
• Gjensidig vinst – ideen om at enhver handling som i utgangspunktet kan fremstå som altruistisk, før eller siden vil gi en tilsvarende nytte eller vinst for den som utførte handlingen i førsteomgang. Ta for eksempel små gaver man gir til bekjente når man vet de har bursdag eller trenger en oppmuntring. De fleste blir gjengjeldt av personen senere. I wiki-forstand så handler dette om delingen av kunnskaper man har om et emne med andre. Man vet at desto bedre en tekst blir, desto nyttigere er den for andre, og da vil også andre se nytten av å gjøre sine tekster så gode som mulige for andre igjen. Samtidig så oppretter man et nettverk hvor man vet man kan få hjelp og stille spørsmål senere om man skulle ha behov for det.
• Samhold og fellesskap – deltagerne opplever en følelse av å tilhøre et fellesskap og at det man gjør er å bidra på en positiv måte til dette fellesskapet.
• Anseelse – ved å delta aktivt ved å dele sin kunnskap og bidra til å utbedre mange artikler på Wikipedia skaper man seg en identitet på nettet som reflekterer disse bidragene når man opplever å bli sett og verdsatt av de andre brukerne og leserne. Dette er en verdi man ikke skal undervurdere også i undervisningen.
• Autonomi – deltagerne velger selv hva de skal skrive og hvor mye tid og ressurser de skal bruke på det. Wikipedia har for eksempel ingen sjefer eller moderatorer som har mer makt enn andre. Den enkelte står fritt til å gjøre sitt beste uten innblanding fra en autoritær person. Denne friheten er det viktig at også elever og studenter får anledning til å oppleve når de jobber med wikiprosjekter på skolen, noe som støttes av Richardson som sier at ”In fact, Wikiprojects in schools have worked best when the teacher loosens the reins a bit, and lets students manage the content on the site [93. Richardson 2010, s.61].”

Det er som du kan se både kilder til ytre og indre motivasjon å hente fra å benytte en wiki som del av undervisningen. Krav og vurdering er motivasjonsfaktorer som ledes av læreren mens altruisme, gjensidighet, fellesskapsfølelse, personlig rykte og autonomi er drivende indre krefter hos deltagerne. Et typisk utsagn fra en wikipediaskribent hentet fra Baltzersen og Tolsby illustrerer både følelsen av eierskap og fellesskap som kan oppstå når man skriver utkastet til en artikkel og legger den ut slik at alle og enhver kan kvalitetssikre den: ”(…) Hvis man lager sin egen artikkel, blir den på en måte din. Du får litt kjærlighet for den også. Du må sjekke om noen har endret den. Det er det som er fascinerende med Wikipedia. En kan lage en artikkel og så kan noen andre redigere den til det bedre”. [97. Baltzersen, Rolf K. og Håkon Tolsby (2008) En digital mappetenkning innenfor det wikipedianske klasserommet? Noregsuniversitetets skriftserie nr. 2/2008]

Hva skal vurderes og hvem skal vurdere?

Som vanlig starter vurderingen med å se på hvilke mål og ferdigheter man satte seg ved begynnelsen av prosjektet. Jeg personlig har alltid satt dette opp i enkle tabeller hvor jeg har satt målet til venstre og lagt mine kriterier for grad av måloppnåelse av kompetansemål fra læreplanene i tre eller flere kolonner til høyre for målet. Ved et wiki-prosjekt kan man konkretisere de forskjellige kunnskapene og ferdighetene man ønsker å se elevene utvikle på en lignende måte.

West og West foreslår i sin bok om bruk av wiki for samarbeidslæring en rekke mål som kan tilpasses og settes inn i en slik måloppnåelsestabell sammen med læreplanmålene som jeg har tilpasset noe [92. West og West, 2009, s.40-44]:

• Grad av forberedthet på prosjektet
• Åpenhet for å bruke teknologien og vilje til å lære seg nye arbeidsformer og verktøy
• Evne til planlegging av tidsbruk
• Effektiv bruk av idemyldring og brainstormingsfase
• Fordeling av roller og hvordan elevene utfyller sine roller. Fordeles arbeidsoppgavene rettferdig? Faller noen fra eller blir hengende etter? Gjør noen mer enn de skal? I så fall hvorfor?
• Tar de avgjørelser underveis selv, eller må de styres av lærer?
• I hvilken grad benytter de muligheten til å gjøre endringer og forbedringer av hverandres tekster og innhold underveis?
• Tekststruktur og sammenheng.

Akkurat som at arbeidet er basert på samarbeid og deling så bør man også tenke igjennom om ikke også vurderingen bør være resultatet av et samarbeid mellom lærer og elever. Elevene kan få en egen utskrift av et skjema med kriteriene ovenfor, pluss fagmålene, og vurdere seg selv som både individer og gruppe.

En liten digresjon: Et annet samskrivingsverktøy for gruppearbeid:

http://googledocs.blogspot.no/2010/04/rebuilt-more-real-time-google-documents.html#!/2010/04/rebuilt-more-real-time-google-documents.html

Grunnleggende om praktisk bruk

Du har lest teorien og er klar for å sette igang med praksisen. Men først må du gjøre noen valg. Det første er om du ønsker å ha siden ligge på en skoleserver eller holder det å bruke en nettbasert tjeneste. De nettbaserte tjenestene gir deg som regel alltid en reklamestripe et eller annet sted på siden, men som regel er ikke dette i veien for hovedbudskapet og innholdet du ønsker skape på siden. Det faller mer inn under debatten om reklame i skolen. Hvis man ønsker en fullstendig reklamefri side så kan man også få dette på nettbaserte tjenester ved å betale et månedlig abonnement. Som førstegangsprosjekt vil en slik side sannsynligvis være den beste løsningen da du kan prøve og feile så mye du ønsker. Samtidig gis lærere og undervisere ofte flere ressurser, rettigheter og muligheter gratis enn man gjør som privatperson. Men hvis du ønsker ha en side hvor du har færre begrensninger i plass, båndbredde og antall brukere så er det alternativet å laste ned programvare som Mediawiki, Dokuwiki eller en av de mange andre variantene som finnes der ute og installere det på et eget domene eller en skoleserver [90. En oversikt over wiki-programmer http://en.wikipedia.org/wiki/Comparison_of_wiki_software]. Det er til og med mulig å bruke en hjemmeserver av den typen mange bruker som nettverkslagring, men dette lønner seg først og fremst bare for de som ønsker ha en privat wiki for sine notater og ikke for en side som skal brukes av mange. Mange webhotell tilbyr automatisk installasjon av en rekke wiki- og bloggprogrammer slik at du som bruker ikke trenger bekymre deg over databaser og å holde orden på autorisasjonskoder eller gjøre endringer i php-filer som krever viderekomne ferdigheter. Har skolen din en dataansvarlig vil det normalt være en smal sak for vedkommende å hjelpe deg med å sette opp en wiki, eller blogg for den saks skyld, hvis du ber pent. Du slipper reklame, du får også mulighet til å installere ytterligere ekstraprogrammer for bedre kontroll over utseende, medier og brukertillatelser, samtidig som du kan være sikker på at leverandøren ikke legger ned sidene sine for godt midt i skoleåret. Det siste er svært lite sannsynlig, spesielt på sider med betalingsløsninger. En slik lokal eller privat installasjon av en wiki er best hvis du er sikker på at wikien du bygger skal være et langtidsprosjekt og benyttes av mange brukere over lang tid, for eksempel lærernes egen oppgavedatabase eller en lokalhistoriewiki som mange kull elever kan bygge videre på over lang tid.

Nettsteder

Wikispaces.com – gratis for lærere og med veldig gode verktøy (widgets).

Wikia.com – gratis side som fokuserer på sosiale wikier. Lenker og bilder av andre wikier kan virke forstyrrende.

Wikidot.com – gratis side med mange funksjoner.

Programvare (open source)

Dokuwiki – superenkel installasjon

Mediawiki – bruk den samme programvaren som wikipedia (for litt mer viderekomne)

TikiWiki – Omfattende programvare som gir den erfarne mulighet til å lage både blogger, wiki, diskusjonsforum og mye mer.

Opprette en wiki på Wikispaces

ForsidenWikispaces.com har løsninger for alt fra personlige notatsamlinger, bedrifts og forskningswikier til wikier for skoler, lærere og klasser.
Valg av kontoLærere og studenter kan lage sine egne gratis wikier og selv bestemme om disse skal være åpne for redigering av alle eller om de bare skal være redigerbare for inviterte brukere. Hvis du ønsker å holde siden lukket for omverdenen må du ut med ca fem dollar i måneden.
RedigeringEn enkel verktøylinje er det første du ser når du skal redigere en side. De vanligste verktøyene som interne og eksterne lenker, overskrifter, fet og kursiv, bilder og lister er tilstede. I tillegg har du muligheten til å velge såkalte Widgets. Du kan også benytte wiki-syntaks, altså de samme kodene som på Wikipedia, men du må velge dette i en egen liste i menyen.
WidgetsDette er kronjuvelen til Wikispaces. Stort enklere enn dette blir det ikke. Du kan velge alt fra innholdsfortegnelse av den typen wiki-artikler er kjente for, fotnoter, RSS-feed, kommentarfelt, videoer fra bla. Youtube, kart, bildefremvisning, undersøkelser og noe ingen andre har; Google dokumenter rett på siden.
Google appsGoogle apps betyr at du kan benytte dokumentbehandlingsverktøyene til Google til å lage alt fra tabeller og grafer (spreadsheet) til tekstdokumenter og legge de til på en wiki-side. Google docs er selskapets nettbaserte konkurrent til Microsofts Office. Dette forenkler arbeidet med å legge ut matematiske formler og oppgaver veldig for alle som jobber med matematiske problemer og oppgaver. Bare følg bruksanvisningen og lim inn html-koden du får oppgitt i det hvite feltet.
BrukereWikispaces gir deg muligheten til å bestemme hvem som skal ha tilgang til siden og også bestemme om noen skal kunne ha rett til å organisere og opprette nye sider. Hvis man velger gratisversjonen har man ingen mulighet til å begrense innsyn fra andre, noe som kan være en ulempe for lærere som har yngre elever eller elever som er lite erfarne med sosiale medier. Du som lærere må også aktivt invitere en og en elev til siden slik at de kan redigere innholdet. Dette er ikke til å komme utenom verken for wikier eller blogger. Men klipp og lim-metoden gjør dette til en smal sak.

Opprette en wiki med MediaWiki

MediaWiki.orgMediaWiki er den samme programvaren som Wikipedia benytter og er gratis for alle å bruke. Du finner nedlasting og alt du trenger av hjelpesider og manualer på www.mediawiki.org. Dette er programvare som må lastes opp og installeres på en egen server, være seg et webhotell du eller skolen har bestilt eller skolens egen server. Hele installasjonsprosessen er det ikke plass til her, men du følger bare manualen som du finner på forsiden trinn for trinn. Når siden først er installert så kan du laste ned og installere tilleggsprogrammer som gjør at du kan utvide den med alle funksjonene du finner på Wikipedia, og litt mer.
ForsideeksempelDenne siden har jeg raskt opprettet på min egen hjemmeserver som et eksempel på hva du får rett etter installasjon. Du kan legge til og fjerne brukere etter behov og siden kan lukkes fullstendig for ikke-registrerte brukere slik at man ikke behøver frykte for personvernet. Du får en menylinje på venstresiden som du kan tilpasse noe etter behov.
Redigering og verktøylinjeRedigering er raskt og enkelt. Du klikker ”edit” eller ”rediger”, ettersom hvilket språk du har valgt, og begynne å skrive inn. Du kan benytte verktøylinjen og også wiki-koden som du finner beskrevet i et eget avsnitt senere.
Siste endringerPå venstresiden finner du en lenke som heter siste endringer. Dette er en spesialside som viser de sidene som er lagt til eller endret sist. Praktisk når man vil se om en gruppe har gjort noe nytt siden sist.
RevisjonshistorieNår man redigerer en wiki-tekst har man muligheten til å gi en kort kommentar til hva man har endret nederst på siden når man skal lagre. Det holder med et par ord, for eksempel ”rettet skrivefeil”, eller ”la til avsnitt om metodekritikk”. Senere kan andre se alle revisjonene som er gjort ved å klikke på fanen ”Historikk” over redigeringsfeltet. Ved å merke av de versjonene av teksten man er interessert i å se får man opp en sammenligning som uthever klart hva som er gjort av endringer fra den ene teksten til den andre.

Enkel redigering med wikienes eget språk

Stadig flere wikier får nå bedre og enklere wysiwyg-verktøy som gjør det lettere for nybegynnere og folk som ikke er spesielt datakyndige. Men noen koder er kjekke å kunne for å føre inn tekster raskt og effektivt og for å få et tiltalende og lettlest utseende. Under finner du Mediawiki-koder som kan brukes på Wikipedia:

Dokuwiki-bildedemonstrasjon: