Sist oppdatert 24.3.2017 kl 00:25
Kort forord til nettversjonen
Digitalt klasserom er prosjektnavnet på en lærebok, eller bruksanvisning om du vil, i bruk av nettbaserte sosiale verktøy i undervisningssammenheng. Det er ikke et vitenskapelig verk med egen forskning, istedet håper jeg det kan være en kilde til inspirasjon og motivasjon til å prøve noe nytt i undervisningen. Temaene varierer fra juridiske rettigheter og krav til praktisk bruk av blogging, wiki-sider og sosiale nettverk, inkludert forslag til generelle startoppgaver. Dette er et langtidsprosjekt fra min side, så jeg tar i mot alle tips, ideer og meninger som jeg kan få! Jeg prøver å underbygge mine argumenter med empiri der den finnes, så hvis du ser noen manglende kildehenvisninger, logiske brister eller kjenner til en kilde jeg burde inkludere, sitere eller fremheve så ikke vær sjenert, del del del :)
- Det offentlige (klasse)rom
- Blogg som undervisningsverktøy
- Opprette og drive en blogg
- Sosiale nettverk i skolen
- Facebook i praksis (utdatert og fjernet)
- Wikier
Innledning
Internett som et allment medium startet mye på samme måten som tradisjonelle massemedier. Kommunikasjonstråden gikk fra avsender til mottaker med relativt lite informasjon gående den andre veien. Aviser og bedrifter var raske med å se fordelene av den hurtige og visuelle kommunikasjonen og produksjonen av nyhetsstoff fra redaksjonene beveget seg over til å tilpasses nettmediets form og fordeler. E-post førte til at terskelen for å sende tips og informasjon til media ble lavere og enklere, og på denne måten økte graden av toveiskommunikasjon også. Den såkalte web 1.0 gav oss muligheten til å gå i banken, chatte med venner, handle i nettbutikker og finne potensielle kjærester på en ny og spennende måte. Hastigheten på nettet har økt gradvis og med den kompleksiteten i det som legges ut på nettet. Fenomenet med weblogger, eller blogger som vi kaller det nå, dukket tidlig opp i nettets historie. De første personlige hjemmesidene dukket opp rundt 1994 og var i praksis online dagbøker og journaler som krevde over gjennomsnittet kunnskap rundt http-kode og manuell oppdatering. Etter hvert som teknologien vokste og modnet ble det lettere å legge til bilder og videoer til teksten. Kommentarfelter kom til og plutselig kunne man diskutere andres hverdag i et offentlig medium. Begrepet weblogg dukket opp 17. desember 1997 på den nå kjente bloggeren Jorn Bargers hjemmeside som et navn på listen av linker til sider han besøkte. Ti år etter eksisterte det over 100 millioner personlige weblogger på nettet [1. http://www.wired.com/entertainment/theweb/news/2007/12/blog_anniversary Lest 13.5.2011]. Men det var først i 2005 at blogging som fenomen tok av, både i Norge og i USA, i forbindelse med politikernes interesse for blogging som et praktisk og billig middel for å nå ut til velgerne. Brukerne av massemediene har siden i større og større grad gått vekk i fra bare å være mottakere, men er nå i like stor grad avsendere, produsenter, av den kunnskapen og informasjonen som ligger ute på nettet. Wikiprogramvare dukket for første gang opp rundt 1995. Ideen var at man ved å ha en nettside hvor alle deltagerne kunne opprette sider som kunne redigeres og endres av alle andre [2. http://www.wiki.org/wiki.cgi?WhatIsWiki Lest 13.5.2011]. På den måten ble ikke siden et sted som var ferdig tilrettelagt for brukeren, men et sted hvor brukeren ble oppfordret til å delta aktivt i skapelsen av innholdet. Teknologien vokste raskt og brukes nå av alt fra fagmiljøer som ønsker å samarbeide om tekster og ideer til små og store bedrifter som IBM og skoler som bruker sidene til nettopp samarbeidslæring. Mest kjent er naturligvis Wikipedia som er et internasjonalt nettleksikon skapt og redigert av brukere og interesserte som ønsker å bidra til et fellesverk for all kjent viten. Nettsamfunn som Facebook, LinkedIn, Biip.no, Flickr og MySpace har også skapt et rom for ikke bare deling av tanker og ideer, men også et digitalt rom for sosialisering og vedlikeholdelse av sosiale nettverk. I disse nye sosialiseringsarenaene er gjerne skolen helt fraværende, men det betyr ikke at behovet for en myndig normsender ikke eksisterer her. Samfunnets formelle normer og regler er like gyldige i et nettsamfunn som i det fysiske samfunnet. Felles for blogger, wikier og sosiale nettsamfunn er at kommunikasjonen går begge veier. Konsumenten av kunnskap og informasjon er i like stor grad blitt en produsent av det samme, en prosument. Det er dette som er kjernen i det såkalte web 2.0, eller lese/skrive-weben som den mer beskrivende også er kjent som. Denne tosidige kommunikasjonsmuligheten har skapt et talerør millioner av amatørjournalister og samfunnskritikere. En ny form for deltagende journalistikk har invadert mediene, hverdagsmennesker som laster opp tekst, bilder og filmer via mobiltelefoner med kamera og nettilgang nesten umiddelbart etter at noe har skjedd, med tusenvis av amatørfaktasjekkere som kontrollerer og kommenterer alle feil de kommer over. Vi er alle blitt forfattere i en verden hvor historien skrives samtidig som den skjer. Det er bare å se tilbake på den såkalte ”sosiale nettverks-revolusjonen” i en rekke land i midtøsten i 2010-11. Mennesker som før ville blitt sensurert umiddelbart hvis de prøvde skrive et leserinnlegg, hvis de da ikke ble fengslet og torturert for antiregimekritikk, har kunnet spre budskapet sitt over hele verden, raskere enn myndighetene i disse landene har kunnet reagere. Og flommen har vært nesten ustoppelig da trådløse nettverk og satelittkommunikasjon har gjort det vanskelig å stanse absolutt all tilgang til nettet for myndighetene.
Digitalt innfødte
Generasjonene født etter ca 1980 er i senere forskning blitt definert som digital natives, digitalt innfødte [3. Palfrey, Gusser, Simun og Barnes, Youth, Creativity, and copyright in the Digital Age, i Research Publication No. 2009-05 ved The Berkman Center for Internet and Society at Harvard University, s. 83]. Disse generasjonene har vokst opp med en gradvis sterkere påvirkning gjennom digitale medier og generasjonene fra 1990 av har omtrent aldri hørt om web 1.0. De kjenner ingen verden hvor de ikke kan delta i diskusjonene selv og kommunisere med sine venner digitalt. Å sende et brev i vanlig post er for dem Snailmail og ulidelig tregt. De har mobiler og bærbare pcer, trådløst bredbånd og nettbrett tilgjengelig til enhver tid og det samme er de selv; tilgjengelige. De deltar i forum, skriver blogger, endrer wikipediaartikler og har digitale sosiale nettverk lenge før de ”får lov” eller før de egentlig har kunnskap nok om hva disse mediene innebærer. Til mange læreres glede og likeledes frustrasjon har også denne teknologien og disse vanene blitt brakt inn i klasserom over hele verden og ikke minst i Norge hvor alle elever på videregående får sin egen bærbare pc og forventes å følge med på oppslagstavler, levere hjemmeoppgaver, gjøre lekser og ta prøver på digitale læringsmidler som It’s learning og fronter i større og større grad. Endringene i teknologiene og mulighetene går raskt og elevene tar mulighetene til seg nesten like raskt, og det forventer de at skolen skal gjøre også. De lever med en teknologi som er blitt middelet for kommunikasjonen, ikke målet i seg selv slik den var før. Elevene er fryktløse i sin bruk av digitale medier, de har ingen grenser for å prøve ut nye ideer og nettsider. Det første du som underviser bør gjøre er å ta sjansen slik som elevene. Hopp ut i det store digitale havet og prøv deg frem[4. Richardson, Will, Blogs, wikis, podcasts and other powerful web Tools for Classrooms, Corwin 2010, s 8-9.]. For å trekke en parallell til tidligere; vær ikke redd for å gjøre et helhjertet forsøk på å bli en velintegrert digital innvandrer. Det betyr ikke at alle lærere skal lage sin egen blogg, wikiside eller må opprette en profil på Facebook, men det er viktig å sette seg inn i hvordan elevenes sosiale hverdag og teknikker for nettverksbygging og samarbeid fungerer for å kunne forstå hvorfor de tenker som de gjør. Ikke minst kan det hjelpe deg å forstå hvorfor så mange automatisk åpner den bærbare PCen sin og gjør et søk på Google eller Kvasir hvis de får et spørsmål de ikke vet svaret på. Slik kunnskap er ofte kortvarig og sjelden internalisert hos brukeren da den brukes i avbrutte og korte kontekster, men hvis vi klarer å tappe inn i kilden til denne kunnskapen og lar elevene være med på å skape den selv i en pedagogisk situasjon så kan vi også endre forholdet deres til kunnskap som en helhet. Danne en helhetlig forståelse for at all kunnskap inngår i en større sammenheng og at all forståelse innebærer et minimum av innsikt i denne sammenhengen. Så surf rundt, les blogger, skriv en kort Wikipediaartikkel om et fagområde du kan godt, les avisartikler og kommenter de. Kort sagt, lær å nyte lese/skrive-weben!
Digital brobygging
Denne boken er ment å bygge en bro mellom de mulighetene som lese/skrive-weben som elevene lever med i sine private liv og den hverdagen de opplever i skolen. De nye teknologiene gir enorme muligheter for læring og samarbeid i det 21. århundre og det er skolens plikt å forberede, eller i det minste hjelpe elevene med å få det meste ut av den digitale verden de allerede lever i. Ved å oppmuntre unge til å være kreative individer som skaper nye elementer i form av tekster, bilder og ideer og deler disse elementene med sin digitale omverden, oppmuntrer vi også til fremskritt og utvikling av sunne demokratiske og personlige holdninger og verdier. De får dermed muligheten til å lære om sin egen kultur og ikke minst, være med på å skape dens fremtidige former og innhold selv. Men vi må også sørge for at de kjenner til sine rettigheter og plikter i forhold til sine medmennesker i både det norske samfunnet og verdenssamfunnet. Ytringsfrihet, tros- og tankefrihet, eiendomsrett, forsamlingsfrihet og rettssikkerhet er demokratiske grunnpilarer som også medfører visse forpliktelser og normer som må følges. Dette innebærer kjennskap til rettsregler om hva man kan og ikke kan si om andre mennesker uten å unødvendig såre og støte, hva man kan bruke av andres arbeid og ideer til å lage sine egne åndsverk, hvordan beskytte seg mot de digitale tyvene der ute som er leter etter informasjon de kan bruke for å få tilgang til bankkontoer eller det som verre er, og ikke minst hvor og hvordan de kan diskutere rettighetene og være med på å forme fremtidens normer i fremtidens samfunn. Det offentlige rom er ikke lenger et sted hvor bare politikere og kjendiser dominerer alene, men er blitt et åpent sted hvor mennesker i alle aldre kan ytre seg og få oppmerksomhet for seg selv og sin sak gjennom lese/skrive-webens fantastiske muligheter. Trådløse nett og en pc på hver pult, et nettbrett i annenhver veske og en smarttelefon i hver lomme har brakt det offentlige rom inn i klassens rom og med dette følger rettigheter og plikter, normer, som jeg presenterer i det første kapittelet. De neste kapitlene vil deretter dreie seg om teoretiske muligheter og praktisk bruk av henholdsvis wiki-programvare for samarbeidslæring i skolen, blogging som læringsverktøy for skriving og utvikling av fagkunnskap, alene og i samarbeid med andre gjennom for eksempel kommentarfelter. Deretter vil jeg raskt diskutere litt rundt bruk av diskusjonsforum og hjelpemidler for å holde oversikt med og sile ut den viktigste informasjonen fra et hav av nyttige nettsider.
Lykke til!