blogger ved inngangen til 2011. Det norske bloggsamfunnet blogg.no hevder på sine sider at de har registrert over én million blogger hvorav 50.000 oppdateres daglig[1. http://faq.blogg.no/?side=omoss Lest 23.5.2011]. Dette gir et representativt bilde av at veldig mange synes blogging er spennende, men at ganske få av disse vedlikeholder bloggen sin så veldig ofte. Noen oppdaterer den kanskje aldri. Mangel på motivasjon eller mangel på erfaring er kanskje noen av grunnene.
Blogging blir ofte personlig og følges nok også mest av bloggerens nærmeste venner og familie. Et større publikum får de temabaserte bloggene hvor bloggeren skriver om en spesiell interesse som også deles av andre. Det er den siste typen blogger som jeg vil fokusere på her, men jeg skal også komme inn på den personlige bloggen siden mange elever allerede har en slik selv eller har venner som har personlige blogger, og fordi den personlige bloggen fort kan falle i en del rettslige feller hvis man ikke følger med.
Hva er blogging?
En blogg er rett og slett et verktøy som tillater personlig publisering på nettet. Det er en hjemmeside hvor en eller flere forfattere sammen kan publisere egne tekster på internett og nå et publikum med felles interesser uavhengig av geografi eller til tider også språk. Det åpner for et langt større fellesskap enn en forening eller klubb kunne bidra med før i tiden. Bloggverktøyet tillater diskusjon og samarbeid om en tekst uten ventetid. Teksten kan dermed endres raskt og forbedres eller tilpasses lesernes behov basert på tilbakemeldinger disse gir forfatteren. Sagt på en annen måte så er en blogg en nettside som er lett å oppdatere og redigere uten behov for å gå om en eller flere redaktører, som tillater andre å kommentere, kritisere, rose, anbefale og lenke til på egne blogger, nettaviser eller via profiler i sosiale medier[2. Richardson s.17]. Teknologien bak det er modnet over tid og har de siste årene blitt så enkel å redigere, mye takket være såkalte Wysiwyg-redigeringsverktøy (What you see is what you get), at verken elever eller lærere lenger har noen unnskyldning for ikke å kunne benytte den i undervisningsøyemed. Det enkle oppsettet og den lett forståelige strukturen gjør sammen med kommentarfunksjonen sitt til at et blogginnlegg har potensialet for endring og forbedring så lenge det gjeldende temaet holder seg aktuelt. Når debatten dør ut er dette ofte et tegn til bloggeren at det er på tide å tenke på en ny tekst. Bruk av lenker gir også alle blogger et potensiale for å danne basisen for nye interessefellesskap mellom mennesker fra hele planeten som deler de samme interessene eller hobbyene. Funksjoner som bloggroller og trackbacks gjør at bloggere kan følge med på andre bloggere og også få beskjed når en annen blogger kommenterer eller bruker et innlegg som man har skrevet som grunnlagg for et eget innlegg i sin blogg igjen. Bloggverktøyet i seg selv oppfordrer gjennom sin åpenhet i det offentlige rom og sine verktøy for deling og kommentering til egenrefleksjon, diskusjon og dypere læring av både det å kunne formulere seg vel i tekster beregnet for et bestemt publikum, analyse og kritisk vurdering av andres tekster og ikke minst selvrefleksjon og diskusjon rundt egne tekster.
Eksisterende bloggsjangere
Bloggverktøyet gir norsklærere og faglærere et godt verktøy for trening på sjangerkunnskap om alt fra artikkelsjangeren til forskjellige varianter av sjangere innenfor bloggsjangeren i seg selv[3. Aaberge, Albertine, “Læringsbloggen – eleven som fagperson”, 2011].
- Rosabloggerne er nok de mest kjente bloggerne blant jentene. De skriver om skjønnhet og velvære, om klær og produkter, sex og singelliv i en travel hverdag bestående av skole, jobb og sosialt liv. En del av disse bloggene har blitt så populære at de har fått tilsendt store mengder varer og produkter fra leverandører og firmaer rundt omkring i håp om eller mot at bloggeren skriver om dette i bloggen sin på en positiv måte. Altså som ren reklame. Dette har ført flere av de unge bloggerne ut i hardt vær. Ved å skrive om produkter de har mottatt gratis, og i mange tilfeller fått betalt i tillegg, så har de en fortjeneste på det de gjør og det de skriver er ikke lenger en privatpersons ytringer i lovens øyne. De bryter uvitende ned skillet mellom hva som er redaksjonell tekst og hva som er å anse som reklame. Ved å ikke gjøre tydelig rede for i teksten eller på siden at man har mottatt produktet gratis eller at man får betalt for å skrive om det så bryter man markedsføringsloven og kan bli ilagt bøter for det. Man må også betale skatt av både det man får for å skrive om produkter, gavenes butikkverdi og eventuelle annonseinntekter man får gjennom siden sin[4. Inter Revisjons firmablogg: http://www.interblogg.no/aktuelt/2011/04/skatt-og-avgiftsplikt-for-bloggere/]. Dette har nok kommet som en heller ubehagelig overraskelse på en del av disse rosabloggerne. Ulrikke Lund er en av de mest kjente bloggerne som har inntekter opp mot 100.000 kroner i måneden og man trenger ikke lete lenge i bloggjungelen før man finner unge jenter som uttrykt har henne som forbilde og drømmer om å gjøre bloggingen til en livsstil og jobb[50. http://www.bt.no/bergenpuls/Superblogger-grillet-av-leserne-2498035.html Lest 13.6.2011]. Siden det handler om en del verdier så kan dette være en interessant problemstilling å ta opp i forbindelse med for eksempel samfunnsfag eller økonomifag på skolen.
- Journalistblogger er blitt mer og mer vanlig. Det er forskjellig hvordan journalistene benytter bloggene. Mange, men langt i fra alle, har fått med seg hva en blogg er, nemlig et publiseringsverktøy med toveiskommunikasjon. Således behandler mange journalister bloggene sine mer som en kommentarspalte enn et dialogmedium og mister nok ganske mye nyttig feedback på tankene og ideene sine. Noen benytter bloggen også kun som et slags testmiddel på om en kommentar vil engasjere og tiltrekke seg mange nok lesere, godt hjulpet av statistikkverktøy som Google Analytics. Sider som Romerikes Blad (rb.no) har til og med flyttet journalistenes og redaktørenes kronikker og kommentarer over fra den vanlige nettavisen til bloggformat. Disse presenteres som blogger i tillegg til redaksjonelt materiale i nettsamfunnet Origo, noe som kan bli forvirrende for unge lesere som nettopp trenger tydelige forbilder til bloggene sine da bloggen plutselig ikke bare skal representere personens, men også avisens meninger. Fra januar til juni 2011 hadde heller ikke redaktøren svart på en eneste kommentar som var blitt gitt på hans mange innlegg, dette er kanskje en litt typisk journalistsvakhet som nok vil forsvinne etter hvert som folk flest vil kreve mer interaksjon og dialog også med journalistene i deres blogger. Journalistene går fortsatt glipp av utrolig mye nyttig feedback som kunne vært brukt til å forbedre eller fjerne argumenter og innhold. I stedet behandler en god del av de eldre traverne bloggene sine som om de var kun publisert i det tradisjonelle massemediet, papiravisen.
Journalister og redaksjonsmedlemmer kan ytre sine meninger og få feedback direkte fra leserne ved hjelp av bloggen som verktøy for testing og deling av ideer og tekster. - Fagblogger er den mest relevante bloggtypen i skolesammenheng. En fagblogg har mange av de samme kravene til etterrettelighet og åpenhet som en fagartikkel. Den har mange av de samme kravene til oppbygning og språk, men er ofte kortere og inviterer i større grad til diskusjon og spørsmål fra leserne i kommentarfeltet under enn en vanlig artikkel vil gjøre. Det finnes utallige fagblogger der ute og jeg tror at mange går glipp av denne fantastiske kunnskapsdelingen fordi de bloggene som får mest oppmerksomhet i media generelt er rosabloggerne, som faginteresserte ofte kan finne overfladiske og lite interessante. Dermed søker de kanskje ikke videre etter den gode bloggeren som kan hjelpe med å finne svar på spennende spørsmål. En fagblogg kan være så enkel som en persons beskrivelse av arbeide og opplevelser med sitt yrke, en hobby eller en fritidsinteresse over tid, til de mer strukturerte og teoretiske bloggene hvor et fags dypere problemstillinger diskuteres på et nivå som kun personer med relevant utdannelse eller innsikt vil skjønne. Men selv da er det mulig å sende en e-post eller skrive et spørsmål om en enklere forklaring i kommentarfeltet, noe som ikke er like lett med en fagbokforfatter. Lærerblogger er typiske fagblogger. De fleste lærere skriver om og publiserer lenker til sider som har med faget sitt å gjøre, og mange legger også ut tips til digitale hjelpemidler, programvare og nettsider, som har hjulpet dem i faget og som de ønsker å dele med andre. Det er veldig mange pedagoger og lærere som skriver om sine ideer og opplevelser med forskjellige undervisningsopplegg der ute, og de fleste kan man finne gjennom enkle søk i en søkemotor.
- Politikerblogger er nærmest blitt en nødvendighet for norske politikere som ønsker å tekkes velgere gjennom nettet. Arbeiderpartiets Helga Pedersen var den første som aktivt blogget seg gjennom et valg i 2003 og mange politikere har tatt etter henne, om enn med varierende grad av suksess[6. Walker, Jill, http://jilltxt.net/?p=1092 Lest 15.6.2011]. En blogg forutsetter som sagt vedvarende aktivitet fra bloggens eier også etter at et innlegg er publisert. Da Sosialistisk Venstres Kristin Halvorsen lanserte sin blogg i 2004 fikk hun først mye oppmerksomhet i media. Men ett år senere var overskriftene noe helt annet siden partilederen ikke fulgte opp diskusjonene som foregikk under innleggene hennes som hun hadde lovet da bloggen ble opprettet[7. http://www.dagbladet.no/nyheter/2005/06/11/434408.html Lest 15.6.2011]. De fleste partier har siden opprettet sine egne blogger for å kunne holde nær kontakt med sine velgere. Unge Høyres blogg er for eksempel av en ”ny” (Hva som er ”nytt” på internett vil alltid være relativt til brukeren) type blogg hvor innholdet er av videoformat i stedet for tekst.
- Videoblogger er rett og slett bloggformatet i videoform. Dette er en kreativ og morsom måte å blogge på hvor man kan spille på utrolig mange fantasifulle virkemidler for å få frem budskapet sitt. Og med en enorm tilgang på videokameraer gjennom alt fra mobilkameraet til webcameraet i en bærbar pc så kan omtrent alle som kan føre en vanlig blogg også opprette en videoblogg. En videoblogg kan for eksempel være en morsom måte å holde elevene oppdaterte på hva som skjer ute i den vide verden i samfunnsfagene gjennom å bytte på oppgaven om å lage en bloggvideo hver uke hvor den siste tids viktigste nyheter presenteres, både på en underholdende og en lærerik måte. Kun fantasien setter egentlig grenser her, og mange elever er allerede drevne på videoredigering, og er man heldig og har en eller flere slike i klassen kan disse brukes som ressurspersoner for de andre elevene gjennom for eksempel å oppfordre de til å lage enkle ”hvordan redigere”-innlegg.
- Firmablogger er en annen ganske vanlig form for blogger. Mange norske firmaer har sett nytten av å kunne oppdatere og informere sine kunder om nyheter, produkter og tjenester de leverer gjennom bloggverktøyets sosiale format. I stedet for en statisk hjemmeside som krever en viss kompetanse for å oppdatere på en god måte kan man delegere arbeidet mellom flere ansatte og dermed ha en større flyt i kommunikasjonen med kundene. Spørsmål og svar kan lett deles i en søkbar database slik at kunder kan finne svar på spørsmål de lurer på selv ved å lese hvilke svar andre får. Selskapet kan også vise sin kompetanse overfor mulige kunder ved å dele innsikt og erfaringer i bloggen, og viktigst av alt for den yngre garde; de annonserer etter arbeidstakere gjennom bloggene sine. Gode arbeidssøkere kan gjøre masse god forhåndsresearch på bloggen også, slik at de kan imponere ved et jobbintervju.
- Det finnes mange andre bloggtyper også som rene underholdningsblogger med sladder av forskjellig karakter. Den mest kjente er nok Perez Hiltons blogg. Andre blogger om litteratur og bøker, det finnes mange blogger hvor forfatteren rett og slett er en fantasiperson som skriver om alt i fra fantasifulle opplevelser og eventyr til ekstreme sex og singelliv-varianter. Ofte ender disse opp med å skrive bok om personen eller opplevelsene de får gjennom disse bloggene. Blogger dukker også opp som et tillegg til fagbøker og litteraturbøker eller filmer for den saks skyld. Kun fantasien setter egentlig grenser for hva slags blogg man ønsker å skrive.
Hvorfor skal jeg bruke blogging i undervisningen?
Den mest åpenbare grunnen er vel at elevene allerede bruker det som både et sosialt verktøy hvor de kommer i kontakt med likesinnede hvis det er en temabasert blogg, eller som en dagbok hvis det er en tradisjonell personlig blogg. Dagens unge generasjoner har vokst opp i en slags digital kultur hvor det å kunne dele sine innerste tanker og opplevelser med venner og bekjente på nett alltid har vært en mulighet og for mange er blitt en norm. Men som jeg har vist i kapittel 1 så er man ikke fritatt samfunnets regler selv når man er på nett, og akkurat som i det fysiske livet foregår det sosialisering og læring av normer på internett og tilgangen på normsendere er enorm og av veldig varierende kvalitet. De trenger å oppleve at lærere som autoritetspersoner også evner å bruke de nye mediene på en god måte og lære at det finnes flere måter å uttrykke seg på internett enn bare den de gjerne opplever fra rosabloggernes verden. Elevene får etter min mening sjelden en virkelig effektiv innføring i hvordan man skal te seg på internett utover enkle ferdigfordøyde pedagogiske opplegg fra forskjellige statlige organisasjoner. Og det man får av opplæring oppleves som så mye annet for elevene, som en del av ”skoleverdenen” og ikke den ”virkelige verdenen”. Med blogging så kan man som lærer på en pedagogisk måte trekke elevenes opplevelse av læring ut av skolens fire vegger og inn i en offentlig digital verden som de kan kjenne igjen fra sin egen fritid. Jill Walker ved Universitetet i Bergen mener selv at ”…kun eksepsjonelle elever vil gjøre skolearbeid fordi det er gøy å lære og ikke bare fordi de må.[8. Walker, Jill, Weblogs: learning in public, publisert i On the Horizon, Vol 13, utg. 2, 2005. s 112-118. Kan leses digitalt: http://jilltxt.net/txt/Weblogs-learninginpublic.pdf]” Blogging som pedagogisk verktøy kan være med på å lage en tunell under denne didaktiske muren. Walker og andre lærere og forelesere som skriver om sine erfaringer av å bruke blogging i undervisningen i sine egne blogger trekker ofte frem denne tilknytningen til den virkelige verden som bloggen bringer inn i klasserommene deres. Elevene er generelt vant til at kun læreren og ingen andre leser det de skriver. Nytteverdien av å skrive for en person er ofte vanskelig å se for et ungt menneske som har tusen andre ting det helst skulle oppdaget og opplevd hver eneste dag. Men når man skriver tekster som man vet at andre enn læreren kan lese så vil man også legge mer arbeid i det endelige produktet. Tekster som kan leses av andre representerer noe av personens identitet enten det er tenkt som en personlig tekst eller en fagtekst. Og dermed hviler det også litt personlig ære i å ha et velreflektert og velskrevet innlegg for veldig mange, ikke bare elevene. Målet med å skrive en tekst er ikke lenger begrenset til hva læreren synes og den ene karakteren som man sitter igjen med. Elevene skriver nå også for et publikum. De må tenke igjennom hvem de skriver for og hvorfor man skriver. Hvilken hensikt har det at jeg skriver dette? Hvorfor vil noen gidde å lese dette? Bør jeg vise til andre blogger eller tekster gjennom lenker? Hvordan vil andre tolke det jeg skriver? Slike spørsmål gir gode øvelser i selvrefleksjon og analyse og ifølge doktorene Fernette og Brock Eide i USA så har sannsynligvis blogging som et verktøy også fysiske påvirkninger på hjernen og dens struktur. Selve formatet sammen med kommunikasjonsverktøyene, som blogger har innebygd, endrer måten man tenker og resonerer på. Skriving kan i følge Eide fremme hjernens evne til refleksjon og analyse i større grad enn bilder og film[9. Eide, Brock og Fernette, http://eideneurolearningblog.blogspot.com/2005/03/brain-of-blogger.html Lest 26.5.2011]. En tekst kan settes sammen over et lengre tidsrom og gir dermed større rom for analyse og refleksjon, ord i seg selv må analyseres og tolkes av hjernen mens bilder og lyd har en mer direkte adgang til de områdene av hjernen som har med følelser og motivasjon å gjøre og kan heller ikke like lett manipuleres slik som bilder og film kan[10. Ibid]. Tilgangen på toveiskommunikasjon gjennom e-post og kommentarfelt gjør også at man bruker mer tid på å lete etter og vurdere gode og ikke minst troverdige kilder for å støtte oppunder eller forsterke det budskapet man ønsker å nå ut med, samtidig som man selv oppleves som mer troverdig av andre. Dette i seg selv trener deres evner til å søke og finne informasjon på nettet.
Blogging innebærer også toveiskommunikasjon
Mange bloggere skriver med kommentarfeltets muligheter i bakhodet. Skryt er en kraftig motivasjonsfaktor like mye som man ønsker å unngå store tabber som kan føre til skarp kritikk fra sine lesere. Denne toveiskommunikasjonen som oppstår etter publisering er i seg selv et pedagogisk argument for å bruke blogg i undervisningssammenheng. Skrivingen som prosess er dermed ikke over selv om innlegget alt er publisert, men det formes videre gjennom diskusjon med og mellom leserne av bloggen, og dette er uavhengig om det er lærere, elever eller rett og slett bare generelt interesserte som kommenterer. Kommentarfeltet fører dermed den korte drøftingen i innlegget videre og utforsker nye sider ved emnet, lenge etter at innlegget først ble lagt ut. Bloggen blir en dialog mellom interesserte og likesinnede. Kunnskapen som er dannet og lagt ut på nettet blir også gjort søkbar gjennom søkemotorer som Google, Kvasir og Bing og blir en del av nettets enorme kunnskapsbase, den kan leses på nytt av andre og brukes på nye måter i nye tekster av andre igjen senere. Dagens unge er forøvrig også veldig flinke til å skryte av hverandre på sosiale medier, så sannsynligheten for at den gode kommentaren kommer er større enn kanskje mange lærere frykter.
Blogging er samarbeidslæring
Blogging fremmer kreativitet, fantasi og er ikke minst sosialt. Det fremmer samarbeid og kontakt mellom mennesker uavhengig av tid og alder. Skriver man en blogg om et bestemt tema eller fagområde er det lett å komme i kontakt med andre mennesker som deler de samme interessene. Fagpersoner som holder sin egen blogg kan lett oppmuntres til å kommentere elevenes blogginnlegg for eksempel ved å sende en e-post eller ved å kommentere vedkommendes blogg og legge ved en lenke til elevens eller klassens blogg. Web 2.0 guru Will Richardson underviste en klasse for en del år tilbake hvor han ønsket at klassen sammen skulle skrive en leserguide til en den gang ny bok som han. Boken var ”The Secret Life of Bees” av Sue Monk Kidd, og han sendte en e-post til forlaget og spurte om hun kunne være interessert i å legge inn en kommentar på bloggen til elevene. Ikke bare gjorde hun det, men hun deltok aktivt og la igjen lange blogginnlegg som svar på elevenes arbeid og spørsmål. Ikke bare fikk elevene oppleve samarbeidslæring med hverandre, men også forfatteren de analyserte deltok i samarbeidet og bidro til det endelige resultatet, noe som gjenspeiltes i elevenes sterke engasjement[11. Richardson s.23]. Gjennom samarbeid om en blogg kan man oppnå samarbeidslæring på flere nivåer, både elev – lærer, elev – eleve(er) og elev – fagpersoner utenfor skolen. Det er ingen hindringer for at flere elever styrer en blogg sammen. Det kan skape en følelse av felles ansvar og samhold om bloggens innhold og elever vil hjelpe hverandre med det de er best på individuelt, for eksempel struktur, kildekritikk, layout eller innhold og de vil dermed aktivt kunne ta del i hverandres proksimale utviklingssone. Jill Walker har skrevet en del om sine erfaringer med blogg som læringsverktøy i sine mediekurs i Bergen og hun opplevde at det var veldig forskjellig hvordan studentene reagerte da de fikk beskjed om at de skulle blogge som en del av kurset. Felles for dem alle var reaksjonen de hadde da de oppdaget at innleggene deres ble lest, og ikke bare av læreren. Studentenes tekster tok seg raskt opp i kvalitet og innhold og et utstrakt samarbeid tok til, og ikke bare om pensum, men også om hvordan benytte forskjellige aspekter ved bloggverktøyet de benyttet. De begynte å kommentere, oppmuntre, anbefale og stille spørsmål til hverandre i kommentarfeltene. Det dukket også opp ”Hvordan…”-artikler om alt fra hvordan endre utseende på siden til hvordan tilpasse fargene slik at fargeblinde kunne lese den uten problemer også. Disse innleggene ble igjen populære også hos andre studenter og studentene utviklet en tydelig stolthet og eierskapsfølelse til tekstene[12. Walker 2005].
Samarbeid kan også foregå på tvers av skoler, fylker, ja også på tvers av landegrenser. Har man en vennskapsskole i et annet land kan elever som har valgt språket i dette landet som eget fag dele sine blogger med elever fra vennskapsskolen og lære mer om hverandres hverdag og liv gjennom innlegg og diskusjoner med disse elevene. Også andre lærere innen for eksempel samfunns- og historefagene kan involveres i dette arbeidet.
Blogging er tverrfaglig
Dette er også et verktøy som innbyr til aktivt samarbeid på tvers av fagene. En blogg opprettet til bruk i for eksempel nyere historie eller samfunnsfag vil kunne tjene sterkt at norsklæreren bidrar med korrekturlesning og hjelp til språklig oppbygning, noe elevene ganske sikkert vil være glade for når de vet at deres oppgave vil være offentlig tilgjengelig. Ved å starte et tidlig samarbeid om tekstsjanger og oppgavenes innhold har man størst sannsynlighet for å lykkes med et slikt prosjekt siden blogging er noe som må læres over litt tid, akkurat som fagstoff og det å kunne skrive en sjanger gjør. Og med tanke på at elevene særlig på videregående nivå sliter med et stort oppgavepress vil de nok være veldig glade for muligheten til å slå to fluer i en smekk hvis de kan skrive et faglig innlegg i artikkelform om det norske politiske systemet for både samfunnsfaglæreren og norsklæreren. Bloggverktøyet innbyr også til bruk i estetiske fag da muligheten for å publisere egenproduserte bilder og kunstverk gir både lærere og elever en mulighet til å reklamere for eget fag og et medium hvor de kan vise frem det de lager av visuell kunst for andre å se. Muligheter for å dele musikk og videoer i tillegg gjør at det ikke finnes et eneste fag hvor man ikke med litt fantasi kan bruke blogg som lærings- og delingsverktøy.
Blogging fremmer demokratiske verdier og dannelse
Blogging kan også sies å være et demokratisk verktøy og et dannelsesverktøy. Demokratisk er det så absolutt og på mange forskjellige måter. I en klasseromsforstand så vil jeg si at blogging som et skriftlig medium også innbyr til deltakelse og meningsdeling fra de stille og sjenerte elevtypene som sjelden tør rekke opp hånden i fellesdiskusjoner og si sin mening foran klassen. Ikke minst så nedtones lærerens rolle en del slik at det blir elevenes stemmer og meninger som kommer fram på et mer likeverdig nivå enn den vanligvis gjør i klasserommet hvor læreren som oftest er i besittelse av autoritet og eierskap til en ”sannhet” om verden.
Gjennom publisering av artikler og innlegg om faglig relevante tekster lærer elevene at de har et ansvar for hva de skriver, om hvem eller for hvem de skriver. Læreren gis her en utmerket mulighet til å vise hvordan ytringsfrihet ikke bare er en rettighet uten forbehold, men at sladder, løgn og spredning av ubegrunnet hat har konsekvenser i den virkelige verden. For eksempel ved å vise til eksempelet fra Hamar. Samtidig har skolen den berømte dannelsesfunksjonen og da er det viktig at elevene ikke bare lærer å bruke grunnleggende programvare som skriveprogram og regneark, men de må lære en positiv holdning til endring og utvikling, å på egenhånd kunne utforske og prøve ut nye ting, og ikke minst å kunne sette de nye erfaringene og kunnskapene sammen på nye og kreative måter. Gjennom produksjon og deling av egne tekster med omgivelsene kan de også lære å se egne meninger og ideer i sammenheng med omverdenen, fagene og sin egen læringsprosess. Blogging er således et suverent verktøy da det også gir elevene et sjeldent innblikk i sine medelevers læringsprosesser. Blogging er med Jon Hoems ord: ”…en manifestasjon av en digital dannelsesprosess der den enkelte gir sine bidrag til kollektivet gjennom sine handlinger”[13. Hoem, Jon, Digital Dannelse, 2003, s.11 http://infodesign.no/artikler/digital_dannelse_090104.pdf].
Blogging + mappevurdering = sant
Mappevurdering er en kjent og velbrukt metode for læringsarbeid og vurdering av elev- og studenters faglige og personlige utvikling i skolen. En mappe er en samling elevarbeider som gjenspeiler den enkelte elevs egeninnsats, fremgang og måloppnåelser innenfor et eller flere kompetansemål i et fag. Det finnes flere varianter mappevurdering, fra den helt enkle hvor eleven samler flere oppgaver eller arbeidsprodukter i en mappe som danner basis for sluttvurdering til den mer omfattende formen som blogging faller innunder. Kunnskapsdepartementet mener at elever klarer mer med veiledning fra medelever og lærere underveis, enn de gjør alene[14. Uninett ABC temahefte om digital mappevurdering. http://www.uninettabc.no/content.ap?thisId=684]. Et hovedargument som benyttes for mappevurdering er at det gir elevene dybdekunnskap hvor de i stedet for å pugge og gjengi reproduserbar kunnskap setter seg grundig inn i et problemområde eleven selv har interesse av å undersøke, finne informasjon om og drøfte denne i sammenhenger som eleven selv kan relatere til og plassere i sin ”virkelige verden”. Over tid vil dette gi bedre karakterer og mer varig læring enn om elevene kun pugger og gjengir ferdigfordøyd faktakunnskap alene. Noe faktakunnskap må man alltid regne med å måtte pugge, men for å nå de høyere karakternivåene er det drøfting og analyse og forståelse av denne kunnskapen sammen med andre situasjoner som som oftest er avgjørende. Senter for IKT i utdanningens temahefte om digital mappevurdering trekker frem seks kjennetegn på god bruk av mappevurdering[15. Uninett ABC, s. 9]:
- Eleven er aktiv ved å samle arbeider (dokumentasjon) som viser innsats fremskritt og prestasjoner gjennom studieperioden.
- Eleven har en sentral rolle i å vurdere kvaliteten i eget arbeid.
- Gjensidig veiledning mellom elever er et viktig element i læringsarbeidet.
- Refleksjon over faglige problemstillinger og egen læringsprosess vektlegges.
- Tilbakemelding som eleven kan dra nytte av underveis i sitt læringsarbeid er sentralt.
- Det gjøres et utvalg av dokumentasjonen som legges frem til vurdering, og knyttes refleksjon til arbeids- og utvelgelsesprosessene.
Alle disse kjennetegnene kan brukes som argumenter for bruk av blogging som et verktøy for mappevurdering. I tillegg vil jeg legge til at elevene ikke bare kan lære av lærerens og andres kommentarer på sine egne tekster eller produkter, men også av å lese hverandres blogger og de kommentarene som lærere og andre legger igjen der på det pågående arbeidet med et blogginnlegg.
Sist, men ikke minst; blogging er lett og kreativt!
Bloggverktøyet er slik at man ikke trenger kjøpe og installere spesialisert programvare for å starte en blogg (selv om man kan det hvis man ønsker større kontroll på lese- og skriverettigheter). Man trenger ikke engang et eget domene eller en egen server. De kommersielle leverandørene der ute som blogg.no og blogger.com tilbyr gratis plass og ferdige maler for blogger som hvem som helst kan benytte uten å kunne html, php eller annen datasjargong. Læreren trenger ikke være teknisk support for elevene når de setter opp sine egne sider eller gjør endringer på layout. Tekst kan skrives direkte inn i enkle nettbaserte tekstbehandlere og formateres til ønsket utseende rett på nettsiden og har man smarttelefoner eller nettbrett med trådløs internettilkobling finnes det ingen begrensninger for når og hvor elevene kan jobbe med teksten sin. Og når sted og tid ikke er en faktor lenger så øker sannsynligheten for at spontane og flyktige tanker og ideer fanges på tekst og videreutvikles i samarbeid med andre.
Blogging i skolepraksis
Skoleblogg
Bruk av blogg under et eget domenenavn (www.feksskolenavn.no) kan hvis man vil erstatte helt bruken av tradisjonelle læringsplattformer (LMS) som It’s learning og Fronter som er de vanligste i den norske skolen i dag. Et viktig argument for skoleledere er at bloggverktøyet er mye billigere enn det et LMS kan være. Det er lett å legge inn bloggprogramvare på en egen server for en kompetent dataansvarlig og ofte like lett å ivareta sikkerhet og oppdatering avhengig av hvilken programvare man velger å bruke. Nye versjoner av Drupal, WordPress og Joomla har innebygde funksjoner for oppdatering eller legge til nye verktøy selv etter en lansering.
Et av hovedargumentene mot LMS-systemene som brukes i den norske skolen har vært at de bygger på gammeldags programvare som ikke ivaretar det faktum at elevenes viktigste erfaringer fra internettet i hovedsak er basert på bruk av web 2.0, og ikke statiske sider som i størst grad legger til rette for administrativ informasjonsdeling fra lærere og ledelse og innlevering av elevarbeider fra elevenes side. Nå har LMS-skaperne faktisk tatt til seg mye av kritikken de senere årene og forsøkt å legge til web 2.0-funksjoner som diskusjonsforum, men de kommer aldri helt utenom to ting; mangelen på åpenhet og det at elevenes porteføljer slettes etter at de er ferdige på skolen. Alt eleven har skrevet og produsert opp igjennom skoletiden forsvinner etter endt skolegang. Det kan ikke tas vare på og brukes som en portefølje for senere bruk i livet. Elevene har derfor lite eller ingen kontroll med innholdet de har skapt over en lang utdanning etter at de er ferdige på skolen, og de som ikke har tatt kopier av alt de har lagd vil måtte innse at produktene av deres slit er tapt for all evighet. LMS-systemer slik vi kjenner de i Norge er sterkt begrenset i forhold til innsyn. Grunnen til dette er nok først og fremst personvern, som er viktig ettersom systemene inkorporerer flere og flere praktiske verktøy for vurdering og samling av karakterer og elevtekster og også interne publiseringssystemer. En annen ulempe ved dette er nettopp at den motivasjonelle faktoren ved den offentlige bloggen forsvinner. For det første tas følelsen av eierskap fra elevene så lenge skolen sitter på kontrollen over ”Delete-knappen”. Og for det andre legger LMS-systemene seg på en slags linje av verken privat eller offentlig publisering i og med at tekster kan deles i ”klasserommene”. De kan dermed ikke sies å bidra til å møte eleven i den ”virkelige verden” i stedet for ”skoleverdenen”. I stedet danner de mer det man kan kalle passordbeskyttede trygge rom som beskytter elevene mot virkeligheten og bare sluker tekster de produserer og skjuler de fra alle unntatt læreren som en stor kontrast til det internett var ment å gjøre fra starten av; dele. Det hjelper lite da å gi elevene retoriske oppgaver av typen ”Skriv et innlegg slik at det vil kunne stå på trykk i…”. Oppgavens inspirasjons og motivasjons-faktorer er fortsatt begrenset, og det merker elevene.
Bruken av blogg fremmer også åpenhet og gjennomsiktighet, både i forhold til skolens pedagogiske arbeid og i forhold den gjennomsiktigheten som et moderne byråkrati krever. I stedet for lukkede klasserom kan man ha åpne fagporteføljer som andre også kan følge uten å være meldt opp i faget. På den måten kan elever finne ut om et fag er av interesse før man sløser masse tid på å melde seg på et fag man bare ender opp med å følge i noen uker før man angrer seg og slutter. Foreldre kan følge med på hva deres barn lærer noe som gjør det lettere å sette seg inn i fag og problemstillinger for å kunne hjelpe til når det trengs med lekser eller når barnet støter på elementer de ikke klarer å lære seg uten hjelp av en eldre mer erfaren veileder som ikke alltid behøver være en yrkespedagog. Foreldrene kan på den måten få en sterkere følelse av deltakelse i sine barns oppvekst og utdanning.
Skolen kan også velge å bruke en bloggside som Skoleside. En blogg er oversiktlig, gjennomsiktlig og søkbar for alle som leter etter informasjon om skolen og dens daglige drift. En offentlig skoleside kan hjelpe til med å involvere foreldre og myndigheter i skolens offentlige praksis i mye større grad. Den kan gjøre det lettere å følge med på skolens arrangementer og planer for alle, både foreldre, elever og personale. Få skolesider oppdateres like ofte som det mediet faktisk krever. En av grunnene til dette er at få personer besitter tilgangen til siden og kunnskapen om hvordan man oppdaterer den. De fleste lærere opplever at de må vente på en webmaster som oppdaterer siden kanskje en gang i måneden for å få lagt ut artikler om klasseturer og opplevelser. Sider som oppdateres sjelden får nesten aldri besøkende. Så enkelt er det. Siden bloggverkøyet er lett å lære å bruke trenger man ikke låse seg til én fast webansvarlig, men man kan la interesserte lærere eller fagansvarlige få passordtilgang til bloggen slik at de kan legge ut informasjon om hva klasser eller fag foretar seg til enhver tid både i egne mapper og på forsiden. Det vil gjøre det mye lettere å følge med på en felles årsplan hvis all administrativ informasjon legges ut på den samme siden enn om man har forskjellige sider for elever, ansatte og foreldre. En slik blogg kan også fungere som reklame for skolen når man legger ut bilder og korte tekster fra spennende prosjekter som man vil dele med alle på skolen eller resten av samfunnet. Det lønner seg uansett at man velger en ansvarlig redaktør som går over og kvalitetssjekker tekst og bilder som legges ut med jevne mellomrom.
Klasseblogg
Hver klasse eller fag, alt ettersom hvilket alderstrinn man er på, kan opprette sin egen hovedblogg som kan tilpasses de behov den enkelte lærer og klasse har for sin bruk. En generell klasseblogg kan også være et LMS-supplement. Den kan virke som en oppslagstavle hvor alle lekser administrative påminnelser kan publiseres. Ingen vil noensinne kunne si at de ikke fikk beskjeden eller at de glemte hva leksa var så lenge det står øverst på klassens nettside! Notater fra undervisningen kan legges ut og sorteres i kategorier for å lettere finne de senere, og små historier fra klasseturer med bilder og illustrasjoner kan også gjøre en slik side til en slags klassens dagbok hvor alle kan bytte på å bidra. Blogging handler om å skrive og å bli trygg på seg selv i den digitale virkeligheten og slike små skriveøvelser vil kunne inspirere til videre utforskning gjennom egne blogger senere. En slik side har også potensial for å kunne leve et eget liv etter at elevene går ut av skolen hvis de får overta styringen helt og bruke den som et sosialt nettverk for klassejubileer og lignende. I så fall må siden ligge på eller flyttes over til en av de offentlige bloggleverandørene siden skolen ikke kan forventes å være webhotell for elevene etter endt skolegang.
Lærerblogg
En lærerblogg er en blogg skrevet av en lærer og som regel rettet mot en bestemt lesergruppe. Den vanligste formen for lærerblogg som eksisterer i dag er fagbloggtypen hvor den enkelte pedagog deler av sine erfaringer, ideer og tanker rundt egen undervisning. Deling av undervisningsopplegg eller lenker til gode eksterne nettsider med pedagogisk innhold er
typisk for disse sidene. Det samme er kritikk og diskusjoner rundt skolepolitikk og pedagogiske grunntanker for skolen. Disse bloggenes målgruppe er naturligvis andre lærere og pedagoger. En lærerblogg kan også være et sted hvor læreren ønsker å nå elever med fagtekster, lenker og notater fra egen undervisning uten å binde seg til skole eller en enkelt klasse. En slik ressursblogg når på denne måten et mye større publikum enn bare ens egne elever om man virkelig ønsker å være utilitaristisk. Dessuten så kan man få ærlige tilbakemeldinger på egne notater og ideer til undervisning fra en større elevmasse som kan hjelpe med å forbedre og utvide eksisterende opplegg. En lærerblogg kan også inneholde ”how-to”-artikler som for eksempel forklarer hvordan man går frem for å bruke forskjellige digitale verktøy som da nettopp forskjellige bloggsider eller wiki-sider eller programmer for storylines, video og lyd.
Elevblogg
En elevblogg kan settes opp med grunnleggende bloggfunksjoner og kan holdes skjult eller åpen alt ettersom hva man ønsker å benytte siden til. Dette er den bloggtypen som jeg har hatt mest i tankene i dette kapitlet sett under ett. En elevblogg tilbyr den tverrfaglige muligheten med å drive skrivetrening, publiseringstrening og trening på digital kompetanse utover det tradisjonelle ”hvordan bruke et program”-formen vi kjenner fra tidligere årtiers dataundervisning. Norsklærere og språklærere kan samarbeide med andre fag hvor elevtekster skal leveres og vurderes slik at elevene hele tiden holder seg skjerpet i språk og form uansett hvilket fag de jobber med. De får også mer øvelse med å vurdere og kommentere andre elevers tekster og se hvordan andre arbeider og resonnerer underveis i en skriveprosess. De lærere seg også hva som forventes av god nettikette i forhold til hvordan de formulerer egne kommentarer og også i hvordan de mottar og svarer på kritikk fra andre medelever i et web 2.0-rom tilsvarende det de kjenner fra sin egen hverdag med blogging og sosial samhandling på nettet. De gis også mulighet til å lære hvordan man kan bygge temabaserte og fagbaserte sosiale nettverk på internett gjennom bruk av funksjoner som trackbacking, kommentering og lenking til andre bloggeres sider. Dette er en form for referering som kan inngå i lærearbeidet om hvordan man korrekt refererer til andres arbeider for å styrke troverdigheten i egne tekster og å unngå plagiering.
Praksislogg
[16. Hoem, Jon, Personlig publiseringssystem som læringsverktøy, Nettverksuniversitetet, Universitetet i Bergen 2004, s.11]
Elever og lærlinger som er i praksis avkreves som regel en eller annen form for loggskriving hvor de oppsummerer egen læring og praksis ved et arbeidssted. En praksisblogg vil i mine øyne være et perfekt verktøy for yrkesfagene, hvor den både bedre samarbeidet mellom skole, lærer, elev og utplasseringsplass og samtidig lette arbeidet for veiledere fra skole og arbeidsplass med å følge med på og vurdere elevenes gjøremål og utvikling når de er utplassert. Man får innblikk i elevens opplevelse av praksis og hvordan han eller hun føler seg ivaretatt av arbeidsgiveren og om de opplever å få varierte og relevante oppgaver. Samtidig kan også arbeidsgiver følge med underveis i skoleåret på hva eleven har lært av nye ferdigheter til neste gang han eller hun skal ut i praksis ved bedriften. Eleven kan også dele sine erfaringer med andre medelever som er ute i samme situasjon, men kanskje på et annet sted og slik sett lære av hverandre og vedlikeholde sosiale bånd mens de er fra hverandre.
Mappevurderingsblogg
Som en individuell blogg er det også fullt mulig å benytte denne til digital mappevurdering. Jeg tar utgangspunktet i Olga Dysthes [17. http://skolenettet.no/moduler/templates/Module_Article.aspx?id=12186&epslanguage=NO Lest 12.6.2011]. redegjørelser for mappevurdering, men tilpasser de noe til bloggbruk. Felles for alle typer mapper er at de må inneholde elevens læringsmål. I bloggsammenheng kan dette gjerne utgjøre det første innlegget, slik at både lærer og medelever kan kommentere og gi positiv kritikk til valgene eleven tar. Dette valget må kunne støttes av ett eller flere kompetansemål i læreplanen. En annen ting som er lurt å ha med er et sett av vurderingskriterier som for eksempel kan postes i et eget innlegg med en lenke til læringsmålene eller som en del av disse i det samme innlegget.
Det er spesielt tre hovedtyper mapper som kan tilpasses undervisningsformål. De tre er arbeidsmappe, presentasjonsmappe og porteføljemappe (Dysthe kaller dette kompetansemappe).
- En arbeidsmappe er den enkleste og kunne like godt blitt kalt arkivmappen. I denne lagres alle forslag, utkast og ferdige produkter med kommentarer og tilbakemeldinger som er gjort igjennom hele skoleåret og utgjør slik sett et digitalt arkiv over elevens læring. Elevenes fremgangsmåter blir dermed synlige for både eleven og læreren underveis og i ettertid og gjør det mulig for eleven å reflektere over egne metoder og handlingsmønstre for fremtidig arbeid. Veiledning fra lærerens side lettes også da denne kan se av notatene hvilke valg eleven har tatt underveis. Refleksjonsnotater etter hvert som eleven er ferdig med en oppgave er en fin måte å få eleven til å tenke igjennom nettopp disse tingene og et avsluttende refleksjonsdokument mot slutten av året eller semesteret er alltid nyttig, om enn i stikkordsform. Hvis dette postes som et innlegg så har man i bunn og grunn en stor digital post-it-lapp som gjør at elevene lett kan ta opp igjen arbeidet der man slapp når skolen begynner på igjen etter jul eller til høsten da denne står øverst på bloggen.
- Presentasjonsmappen er mer selektiv da denne har en sluttvurdering som hovedmål. Eleven velger ut sine beste arbeidsoppgaver, finpusser disse og legger ved et refleksjonsdokument med begrunnelser for hva man tenkte og hvilke valg man tok underveis. På denne måten står også elevene friere kreativt sett da det alltid følger med en forklaring på valgene denne tok slik at sensor eller lærer kan se om elevens begrunnelser for hvorfor man valgte slik og ikke slik henger på greip og passer med kompetansemålet eleven har tatt utgangspunkt i uten at det blir noen misforståelser.
- Porteføljemappen er nettopp dette. Det er en utvidet curiculum vitae om du vil. Den inneholder arbeider som eleven føler representerer seg selv, sin kompetanse og utvikling som denne ønsker å vise frem for alt fra potensielle arbeidsgivere til skoler med høye opptakskrav. Mange elever vil føle et sterkt eierskap og til denne da den i bunn og grunn skal gjenspeile deler av identiteten deres. Derfor er det ikke uvanlig at de vil bruke ekstra mye tid på de oppgavene som de velger å legge ut på en slik side.
Et av hovedargumentene mot bruk av digitale mapper utenfor LMS-systemenes trygge rammer har vært at det er vanskelig å følge med på hver enkelt mappe og hvilke endringer som gjøres på den til enhver tid. Med bruk av enkle verktøy som RSS og Atom så er dette problemet en saga blott. Se eget avsnitt for mer om disse.
Gruppeblogg
Gruppeblogging er en form for samarbeidslæring som kan brukes i forbindelse med prosjekter eller som et verktøy kollokviegrupper som samarbeider gjennom lengre perioder om læring både i forbindelse med undervisning på skolen og utenfor skolen som leksesamarbeid og lignende. Grupper som samarbeider ofte om fremføringer og foredrag kan til enhver tid følge hverandres progresjon og forslag gjennom publisering av dette i en felles blogg. Hvis leserrettighetene begrenses til kun medlemmer så kan gruppeblogger brukes som lukkede samarbeidsrom hvor elevene loggfører alt de gjør og ideer de har. Har bloggen en kategorifunksjon så kan de også lage kategorier for ideer, kladder og ferdige tekster med mer. Også lærer kan følge med og vurdere læringsprosessen underveis og kan komme med forslag og tilbakemeldinger som kommer hele gruppen til gode. Ved kollokviegrupper kan man hjelpe hverandre med å dele notater fra timene og holde hverandre oppdatert på hva som gås igjennom i timene hvis man må være borte fra skolen en periode. Gratispassasjerproblemet har alltid lusket i bakgrunnen når man som lærer starter et gruppearbeid, noe som har gjort at veldig mange dyktige elever har følt det som en ekstra tung vekt for dem som tar ansvar uten at de nødvendigvis har følt at de får betalt for merarbeidet de har. Gjennomsiktigheten en blogg har gjennom åpen deling av alt som produseres vil i en del tilfeller kanskje kunne bøte på noe av dette. En blogg som samarbeidsverktøy kan være med på å synliggjøre for både lærer og gruppemedlemmer hvem som gjør hva og hvilke oppgaver hvert enkelt individ har i gruppen. Det skaper en følelse av individuelt ansvar for kollektivet og en gjensidig avhengighet mellom medlemmene overfor det endelige resultatet. I fag som samfunnsfag og historie hvor man av hensyn til tidsbegrensningen ofte må dele på temaer som faller innunder forskjellige kompetansemål i læreplanen vil en blogg som viser det endelige produktet av også andre gruppers arbeid være en god kilde til repetisjonsarbeid før prøver og eksamener. Samarbeidslæring fremmer også utviklingen av både fysisk sosial kompetanse og digital sosial kompetanse.
Noen anbefalinger for bruk av elevblogging i undervisningssammenheng[18. Richardson s. 13-14]
- Skaff alltid samtykke! Er eleven over femten år så er det eleven som skal undertegne et samtykkeskjema. Hvis eleven er under femten år så må også foreldrene undertegne og da anbefaler jeg at også eleven undertegner slik at du er sikker på at denne har lest igjennom og diskutert punktene med sine foreldre.
- Diskuter temaet og metoden med andre først. Helst en overordnet sjef, men gjerne også elevene og kollegaer. Sørg for å ha det klart for dere hva som skal publiseres og hva som ikke skal publiseres. Elevene må være kjent med de grunnprinsippene som grunnloven og straffeloven setter før de begynner å skrive. Eleven må alltid spørre seg selv; ”Hva hvis noen leser dette om fem eller ti år?” før de publiserer noe som helst.
- Ha det klart for dere hvem som er publikum. Hvem er leserne som elevene skriver for? Er det medelever på skolen eller kanskje bare i klassen? Eller er det hele internett? Dette er avgjørende for hva de kan skrive og hvordan de presenterer enkelte ting i teksten.
- Hvor tydelig skal elevens identitet være? Har det en hensikt å benytte hele navnet eller vil det være en fordel å benytte pseudonymer eller kallenavn? Ren anonymitet er det tryggeste i forhold til å publisere for hele internett, men samtidig kan det ta mye av elevens følelse av eierskap til det den har skapt og oppfordre til uansvarlig oppførsel. Dette er en avveining som må tas grundig.
- Bruk bare fornavn – Sørg for at elevene lærer å begrense hvor mye informasjon av sensitiv eller identifiserende art de legger ut om seg selv og andre på nettet. Dette kan hjelpe dem med å holde fokus på det faglige også. Husk at ingen elev kan tvinges til å holde en offentlig blogg, men du kan til en viss grad omgå dette hvis eleven ikke ønsker å skrive for offentligheten ved å begrense leserrettighetene til andre.
- Tenk igjennom og sjekk mulighetene for å begrense de som kan kommentere en blogg. En stor fordel ved blogging er nettopp muligheten for samarbeidslæring. Men en ukontrollert tilgang for hvemsomhelst kan føre til trolling og ubehagelige kommentarer som skremmer elevene vekk fra mediet før de får et fortrolig forhold til det og alle de mulige kommentatorene der ute. En mulighet er å kun la innloggede brukere på siden kommentere. Hvis siden drives av deg selv eller skolen så er det lett å gi brukerrettigheter til kun innloggede medlemmer. På den måten er det bare elevens kjente medelever som kan kommentere og gi tilbakemeldinger. Men samtidig må man ha i bakhodet at man mister mye av det offentlige aspektet ved verktøyet og kanskje noe av elevens følelse av eierskap når teksten ikke lenger er offentlig tilgjengelig. Det beste er kanskje at man kan utvide mulighetene og rettighetene over tid.
Litt om personvern, anonymitet og blogging
|
Anonymitet:
|
Det første man må vurdere når man velger å benytte enhver form for sosiale medier i undervisningen er i hvilken grad deltakernes identitet skal være synlig. I de sosiale medienes tidligste faser var det ikke uvanlig at de flest holdt sin identitet skjult gjennom bruk av pseudonymer eller kallenavn, såkalte nicks. Anonymitet var lenge en av de fleste offentlige etaters viktigste nettvettregler, men som den årvåkne leser allerede har merket seg så er dette nå tatt ut av de fleste sett med nettvettregler, blant annet Redd Barnas. I stedet maner man til forsiktighet med å oppgi personlig informasjon til personer man ikke kjenner. Siden de fleste av oss allerede står i telefonkataloger med både kartfunksjon og tilgang til skattelistene på nettet så er ikke slik informasjon like viktig, eller for den saks skyld, mulig å holde til brystet lenger. Sosiale nettsteder setter sterkere krav til bekreftelse på at personen bak profilen er den riktige og sider som for eksempel Google+ godtar bare fulle navn og vil slette enhver profil med falsk identitet eller tullenavn. Det man må være påpasselig med er private ting som personnummer og sørge for å ha avanserte passord som er vanskelig å knekke. Den største faren på internett i dag er sannsynligvis identitetstyveri og økonomisk svindel som følge av stjålne passord og lignende. Et viktig argument for anonymitet på nettet har vært nettopp trygghet mot missbruk og kontakt fra fremmede med mer eller mindre skumle hensikter. Særlig i forbindelse med barn. Før var den store faren alt barn kunne søke opp og se på nettet, nå er den største faren nettopp også den største fordelen med internett, nemlig at det er et sosialt medium for kontakt med andre mennesker. Anonymitet fører også til en trygghetsfølelse ikke bare hos barnet nødvendigvis, men også hos de som har andre hensikter. Anonymitet fører sjelden med seg noe bra i lengden. Barn vokser opp i en verden hvor mye av deres sosiale liv foregår gjennom internett og hvis de lærer tidlig at det er greit å opprette anonyme profiler og nettsider hvor de skriver det de vil uten noen som helst form for kontroll vil også teste ut hvor grensene for hva de kan si og skrive går. Hvis de ikke opplever å bli sanksjonert for åpenbare brudd på normal folkeskikk eller brudd på norske lover for den saks skyld, så vil de heller ikke leve etter samfunnets lover og regler senere i livet. I skolesammenheng er det mobbing som er den vanligste konsekvensen av anonymitet. Hvis man kan skrive anonymt på en persons profil, blogg eller i et diskusjonsforum så er også terskelen for å skrive hatefulle meldinger eller kommentarer mye lavere, noe man lett ser i kommentarfeltene under avisartikler. Det er en god grunn til at flere og flere aviser krever at man registrerer seg ved fullt navn før man får lov til å kommentere eller diskutere en artikkel med andre debattanter på nettet. Den som eier siden sitter nemlig på redaktøransvar overfor det som publiseres på den, også i kommentarfeltene. Det betyr at en eier av en nettside kan dømmes for rasisme hvis en fremmed anonym person skriver rasistiske meldinger i et kommentarfelt. Anonymitet fratar altså elevene ansvarsfølelsen for det de skriver på nettet. I tillegg fratar anonymitet elevene en del av eierskapsfølelsen til det de skriver siden ingen andre vil kunne vite hvem det er som står bak en tekst som eleven kanskje har lagt sjelen inn i for å skrive. Det er gode grunner til å tro at muligheten for å være anonym på nettsider i fremtiden vil være langt mer vanskelig enn det har vært til nå. Tenk på det, internett er blitt en del av hverdagen vår og det er ingen grunn til at de sosiale og juridiske reglene skulle være annerledes i den digitale hverdagen enn de er i den fysiske hverdagen. Du kan ikke gå inn i et avislokale iført finnlandshette og kreve at dine meninger kommer på trykk i neste dags avis og samtidig forvente at ingen krever å vite hvem du er. Ansvarlighet og gjennomsiktighet er i ferd med å bli vanlig også på internett. Dette må også gjenspeiles i skolen. Derfor anbefaler jeg at man alltid opererer med egne navn i undervisningen. Hvis man allikevel ønsker et visst personvern utover å regulere leserrettigheter så kan man velge å bare bruke fornavn eller i ytterste konsekvens bare et kallenavn eller et nummer hvor kun læreren kjenner bloggerens egentlige identitet. Dette er en avveining som man må kjenne på og finne ut av individuelt, men et forslag er at desto eldre elevene er, desto mer åpne bør man være om identiteten sin. Mobbing, trakassering eller usaklighet må sanksjoneres på en passende måte, og da skal man ikke kunne gjemme seg bak et anonymt kallenavn eller en falsk identitet. Man skal også gjøre elevene klare over de reglene som gjelder for hva man kan fortelle offentlig fra sin egen hverdag. For de aller fleste så påvirkes hverdagen av andre mennesker og hva de gjør, dermed er det også naturlig å ta med disse personene i sine beskrivelser når man skriver om sine opplevelser. Ikke alle ønsker at andre får vite hva som skjedde mellom hvem i helgen og avslører man for mye bare for å skrive noe i bloggen sin så kan det få uante konsekvenser også for eget sosialt liv. Bilder er også en ting dere bør gjennomgå i klassen, hovedregelen her er skaff alltid tillatelse fra andre, og legg aldri ut bilder uten å tenke over om dette er noe du vil andre skal se om ti år. Les mer om dette i et tidligere kapittel.
Trolling, netthets og hvordan håndtere kritikk
De fleste som blogger vil før eller siden oppleve internettfenomenet trolling. Trolling innebærer at en person skriver et innlegg kun for å provosere andre. Vedkommende mener ikke nødvendigvis selv det han eller hun sier, men ønsker kun å få andre til å hisse seg opp og bite på kroken. Dette kan foregå på flere måter. For eksempel kan den som bedriver trolling skrive innlegg som avviser tvert verdigrunnlaget til bloggeren eller forumet for å fremprovosere hatefulle ytringer og kommentarer mot sitt eget innlegg. En annen måte de gjerne bruker er å poste lenker til en bloggers side på forum og nettsider med andre eller kontrasterende verdier og holdninger for å få negative reaksjoner på disse[19. http://no.wikipedia.org/wiki/Internett-troll]. En troller sprer altså hat og trakassering uten annen mål eller mening enn å spre hat, frustrasjon og irritasjon. Den beste måten å håndtere trollere på er å overse de tvert og oppfordre andre til å gjøre det samme.
Når man skriver en blogg opplever man en følelse av eierskap til teksten og kritikk kan fort oppleves som veldig personlig. Men kritikk kan være både positivt og negativt og man skal være forberedt på at det vil komme begge deler i kommentarfeltet etter hvert som man får flere lesere. Kritikken vil stort sett dreie seg om det man skriver om og er man en rosablogger må man regne med at kritikken vil dreie seg om akkurat det samme, nemlig klær, sminke og mote. De ideene og tingene man liker vil alltid ha motstandere og disse vil si sin mening. En løsning for noen har vært å fjerne kommentarfeltet fullstendig for å slippe enkeltkommentarer fra lesere med, la oss si, en lavere grad av sosial kompetanse. Men dette er langt i fra en god løsning siden man mister fullstendig kontakten med sine lesere og dermed forsvinner også mye av hensikten med å ha en blogg. Møt i stedet kritikk som har saklig innhold med et godt humør. Man bør være litt mer hardhudet overfor kommentarer på nettet enn man kanskje er ellers. Tonefall og ansiktsuttrykk som lar oss oppfatte ironi og sarkasme i dagligtale kommer ikke like lett for alle i tekstform og da er det veldig lett å missforstå hva den andre mente. De åpenbart useriøse kommentarene av trolling-typen bør man som sagt bare overse. Hvis man går rett i forsvar overfor slike får de bare viljen sin ved at diskusjonen hetes opp og kanskje går helt av skaftet. Gjør oppdateringer i innlegget hvis det er faktafeil som påvises av lesere og god skikk er å legge inn en kommentar hvor du gjør rede for endringen og kanskje takker leseren som påpekte feilen i førsteomgang. Det viser seriøsitet og generøsitet på en og samme gang og kan bidra til å holde på lesere for fremtiden. Hvis noen virkelig prøver å dra i gang en diskusjon med bloggeren som ikke nødvendigvis bidrar til å gjøre bloggen bedre så er det lurt å invitere leseren til å diskutere saken på tomannshånd, for eksempel gjennom e-post eller mobil. Da roer ofte de hissigste seg ganske raskt.
Til slutt vil jeg oppfordre alle til å tenke på universalitetsprinsippet til filosofen Emmanuel Kant, som vi også finner igjen i de fleste religioner, men her tilpasset bokens tema av meg; oppfør deg på nett som om du ønsker at dine handlinger ble allmenn lov. Å leve et vellykket sosialt og intellektuelt liv på internett innebærer respekt for andres meninger og verdenssyn samtidig som man ytrer sine meninger på en gjennomtenkt måte. Sår ikke enkeltindivider, men vær heller ikke redd for å kritisere andre på en konstruktiv måte hvis de bryter med dine egne verdier og holdninger. Litt banalt sagt; møt ikke idiotiske ytringer med flere idiotiske ytringer, men hold deg saklig og styr unna de som aktivt prøver å provosere deg så vil du klare deg bra.
Videoblogger
Videoblogging er en kreativ måte å blogge på. Mange kunstneriske sjeler der ute viser frem snutter og hjemmesnekrede skuespill og musikkvideoer gjennom egne ”kanaler” på sider som Vimeo, You Tube, Yahoo og andre sider. For musikk og drama- og medielinjer på videregående kan dette være et kjempebra medium for presentasjon av prosjekter, skuespill, sanger, instruksjonsvideoer eller prøver for den saks skyld. Læreren slipper også å måtte forholde seg til DVD-er, CD-er eller andre fysiske, og tidkrevende, medier og kan i stedet se og høre elevenes verk rett på nett. I forhold til akademiske fag så bør man
ha i bakholdet at audiovisuelle medier ikke nødvendigvis er like bra som skriftlig læringsarbeid da det å se en video eller høre en sang ikke involverer de områdene i hjernen som fremmer drøfting og analyse[20. Eide, Neuroblogg]. Husk at skal du bruke dette i egen undervisning, for eksempel for å legge ut snutter fra egne forelesninger slik at elevene kan se igjennom disse også senere må du huske at all bruk av bilder og musikk også her er underlagt opphavsrett. Selv om det er i undervisningssammenheng og man kanskje har rett til å bruke et bilde, en sang eller en videosnutt i timen så har man ikke nødvendigvis rett til å viderepublisere de i en egen video.
Flipped Classroom
Klasserommet i tradisjonell forstand har alltid vært lærersentrert. Det vil si at hovedfokuset for oppmerksomhet alltid har startet med læreren, gjennom forelesninger eller annen undervisningsformer, før fokuset endres mot elevene igjen. Tanken bak Flipped Classroom ideen er at man snur opp ned på elevenes skolehverdag ved å flytte forelesningene til det digitale klasserommets tid- og stedløshet, og de tradisjonelle leksene med problemløsning og oppgaver inn i klasserommet. I stedet for at man som lærer benytter store deler av undervisningstiden på å forelese og gjennomgå nytt materiale så tar han opp forelesningen sin i videoformat på forhånd og legger den ut på nett slik at elevene kan se den hjemme, på bussen eller hvor de måtte befinne seg. Elevene får dermed servert den grunnleggende kunnskapen hjemme gjennom ferdigtygde forelesninger som ellers ville tatt tid fra egen aktiv læring i klasserommet. Den frigjorte tiden og kapasitet i klasserommet kan benyttes til å jobbe med problemstillinger, oppgaver og ikke minst fordypning i emnene, på et sted hvor de har tilgang til læreren som fagautoritet og støtte for arbeidet, i stedet for alene hjemme. Læreren får mer tid til å veilede og samarbeide med elevene og mulighetene for å tilpasse undervisningen til den enkelte elev øker. I samfunnsfagene og historie får man mer tid til refleksjon og den gode samtalen og diskusjonen med elevene. Når de grunnleggende samfunnsfaglige begrepene eller historiske begivenhetene er gjennomgått på videoen som elevene har sett hjemme, så kan man benytte mer tid til å se på kildene og vurdere hvordan de har påvirket vårt syn på verden og historien i klasserommet og sånn sett heve både grunnlaget og kvaliteten på den kunnskapen elevene forlater skolen med. Elever med høyt fravær grunnet sykdom eller uforutsette hendelser får muligheten til å følge undervisningen på lik linje som alle andre hjemmefra og risikerer ikke å havne like langt på etterskudd som de ellers ville gjort. Videoenes innhold kan styrkes gjennom kommentarfelter og diskusjoner under de hvor uklarheter og generelle spørsmål kan besvares av læreren slik at det hele får et interaktivt og samarbeidende preg. Ikke minst så kan elevene spole frem og tilbake i forelesningen når det er noe de ikke har rukket få med seg og se de igjen og igjen etter behov. En lærer med replay-funksjon om du vil. Det kan også være en ide å la elevene være med på prosessen med å lage enkelte av videoene da de ofte besitter omfattende ferdigheter og ideer knyttet til det å lage korte videosnutter for nettpublisering.
Stanford og en rekke amerikanske eliteuniversiteter legger i økende grad ut sine forelesninger og undervisningsvideoer på nettet slik at hvem som helst kan ta del i lærdommen. Noen kurs, slik som kurset til foreleseren, Peter Norvig, i videoen over, er det også mulig å melde seg opp i og få en bekreftelse på deltagelse i.
Som så mye annet i den fantastisk sammenkoblede verden vi lever i så er det heller ingen grunn til å ikke kombinere denne undervisningsformen med for eksempel bruken av en blogg i det enkelte faget. Videoer som legges ut på Youtube eller Vimeo vil alltid få en såkalt ”embed”-funksjon som gjør at du kan legge videoen din ut på en egen side eller innlegg på en blogg hvor du også legger ut for eksempel notater, kilder, oppgaver og relaterte lenker til forelesningen din. Og for de som er bekymret for at videoene deres skal ”go viral”, altså bli umåtelig populære og sees av hundretusenvis av mennesker, så kan man alltid begrense en videos synlighet slik at bare de som har en direkte lenke kan se den.[21. http://www.thedailyriff.com/articles/the-flipped-class-conversation-689.php] [22. Engum, Elisabeth, Omvendt undervisning, i Bedre skole nr 2, 2012. Nettutgave: http://www.utdanningsforbundet.no/Fagtidsskrift/–Bedre-Skole/Arkiv/2012/]
Noen praktiske råd:
- Videoforelesninger fungerer best når de er korte, altså inntil 10 minutter.
- Skap nærhet og gi eleven en følelse av at du snakker direkte til den enkelte. Bruk for eksempel du-form i videoen.
- Engasjer med problemstillinger hvor eleven må pause videoen og tenke aktivt over et spørsmål.
- Hvis elevene utsetter å se videoene er det lov å sette tidsfrister og ta ned videoene fra nettet etter dette. Legg de heller ut igjen når eksamen nærmer seg.
- Opprett et et forum eller bruk forumprogramvare på bloggen hvis du legger videoene ut på en blogg.
Du kan lese mer om bruken av Flipped Classroom her eller les Matematikk-lektor Elisabeth Engums artikkel om sin praksis i Bedre skole nr 2. 2012.
Blogger som kilder
Enten man bruker blogger til undervisnings- eller personlige formål så kommer man ikke utenom det faktum at blogger er blitt en egen form for informasjonskilde på linje med nettaviser og wiki-sider. Elever, studenter og lærere, alle som en søker og finner informasjon gjennom søketjenester som Google og Kvasir, og en stor del av sidehenvisningene som dukker opp leder til blogger. Derfor må både lærere og elever skaffe seg kunnskap om hvordan man kan gå frem for å kvalitetssikre informasjonen i den enkelte blogg og vurdere den enkelte bloggers faglige troverdighet og kompetanse. En objektiv blogg vil man aldri finne, det ligger i menneskets natur å ha verdier og holdninger som farger språk og innhold i det vi skriver. Mange har uttalte politiske og verdimessige agendaer og mål med sine blogger, mens andre velger å holde sine politiske syn skjult. En bloggers troverdighet kan vurderes ut fra de samme prinsippene som vi vurderer faglige tekster ellers i samfunnsvitenskapene; gjennom siteringspraksis og etterprøvbarhet. Til syvende og sist handler det om hvor mye tillit man vil ønske å gi til den enkelte forfatter skråstrek blogger.
- Hvem er bloggeren og hvilken bakgrunn har vedkommende? Har han en lang utdanning innenfor fagområdet han skriver om så er det mer sannsynlig at vedkommende sitter på etterprøvbar og sikker kunnskap om det han skriver om enn en som har lest om temaet kun gjennom aviser og media. Et kjennetegn på en god blogger er at han har en ”Om meg” knapp på siden sin hvor han forteller om seg og sin bakgrunn for det han skriver om. Men dette alene er ikke nok.
- En god blogger henviser gjennom lenker og litteraturhenvisninger til andre kilder og bloggere der han henter informasjon fra. Slik kan du som leser gå direkte til kildene både for å kontrollere at bloggeren har konkludert riktig i sin egen tekst og også for å hente mer dybdekunnskap hvis det er ønskelig. En blogg uten henvisninger bør man stille seg tvilende til.
- Kontroller kildene, ikke stol blindt på at vedkommende er ærlig, men sjekk med egne øyne at vedkommende er din og dine leseres tillit verdig.
Forslag til oppgaver
Disse ideene og oppgavene kan du fritt tilpasse dine egne behov og klasser. Noen er rene tekster med ideer for læreren, mens andre er ferdige oppgaver som kan kopieres og settes inn i en passende sammenheng, alt ettersom hvordan du selv velger å gå frem. Jeg tar gjerne i mot oppgaver, ideer og forslag som du ønsker å dele med andre på mine hjemmesider.
De viktige oppstartsoppgavene
Som alltid når man starter med en ny læremåte er det viktig å være både engasjert og tydelig selv. Dette er spesielt viktig i begynnelsen før elevene har tilegnet seg kunnskap om teknologien og erfaringene som er nødvendig for å være trygg nok til å utnytte alle mulighetene den byr på. Sannsynligvis vil du som lærer oppleve at få av elevene vil skrive mye på egenhånd. De fleste må dyttes i gang og derfor er det viktig at de første oppgavene, uansett fag, også tar innover seg at elevene må lære å bruke verktøyet.
- Start enkelt med å gi konkrete oppgaver. Gi elevene noen minutter på slutten av timen til å formulere et kort innlegg om hva de har lært. Små oppgaver og en engasjert lærer er viktig i denne fasen.
- Når elevene har gjort det til en vane å skrive litt med jevne mellomrom kan du øke på ved å gi de i oppgave å lese og skrive en kommentar til en medelev.
- Når elevene begynner å få kommentarer så vil neste trinn være å la de svare på kommentarene de får.
- Å lese en fremmeds blogg for så å skrive en analyse om hva de føler fungerer eller ikke fungerer er en fin øvelse i refleksjon over bloggverktøyets egenskaper.
- Når skriving og diskusjon er etablert kan du gi de i oppgave å lenke til andre bloggere gjennom trackbacks (se neste kapittel) og også lenke til andre kilder på internett. Når en blogger blir lenket til i andre bloggeres innlegg så vil trackback-verktøyet gjøre bloggeren oppmerksom på dette. Dermed øker også sannsynligheten for at elevenes blogginnlegg blir lest av bloggerne som de siterer. Dette kan fort bli deres første møte med bloggen som en del av den virkelige verden og ikke bare skolens verden.
- Så fort skriving er blitt en akseptert del av skolehverdagen bør man øve på kildekritikk.
Kildekritikkoppgaver:
Å lese andres blogger er en god måte å selv se hvilke skriveteknikker og ideer som fungerer i praksis. Samtidig er blogger blitt kilder til mer og mer av kunnskapen folk flest finner når de søker på internett. Derfor bør man så tidlig som mulig etablere et kildekritisk regime for blogglesning. Finn frem til noen blogger og still følgende spørsmål:
- Hvem er bloggeren? Hva kan du finne ut om vedkommende?
- Hva slags blogg er dette og hva handler den om?
- Hvorfor skriver bloggeren? Har han eller hun en uttalt mening eller intensjon med bloggen?
- Hvordan skriver bloggeren? Personlig? Akademisk og nøkternt? Spøkefullt, tullete eller sarkastisk?
- Bruker bloggeren kildehenvisninger eller lenker? Hva kan dette fortelle oss om bloggeren?
- Bloggens lesere og kommentarer
- Hvor mye tid tror du bloggeren bruker på å kvalitetssjekke innleggene sine før han eller hun publiserer?
- Har bloggeren mange faste lesere som diskuterer innleggene?
- Hvordan deltar bloggeren selv i diskusjoner under innleggene?
- Hva kan bloggens lesere fortelle oss om bloggeren og dennes troverdighet?
8. Hva slags helhetsinntrykk sitter du igjen med?
Innhold og personvern
Hvem som helst kan skrive en blogg, men kan en blogger skrive om hva som helst? Blogging er en måte å kommunisere med andre mennesker på, akkurat som et avisinnlegg, et informasjonsbrev, tekstmeldinger eller en telefonsamtale er det. Forskjellen på en blogg og det å snakke med venner i friminuttet er at dine tanker og ideer legges ut for alle og enhver å lese. Hvis du deler sladder med venner på en fest når musikken er på er det bare de nærmeste som kan høre deg, men hva hvis noen slo av stereoanlegget akkurat i det du fortalte noe veldig personlig om kjæresten,søster eller bror? Som når vi snakker om personlige ting i lystig lag så må vi moderere oss litt når vi skriver på internett. Tenk igjennom og drøft følgende oppgaver, enten alene eller med sidemannen.
- Kan man skrive hva man vil i en blogg? Lag en liste over hva du synes man bør være forsiktig med og begrunn valgene dine.
- Er blogging privat eller offentlig skriving?
- Hvor går grensen mellom sladder og ryktespredning?
- Bloggere skriver ofte om sin hverdag og i denne møter vi mange andre mennesker. Hva er greit og ikke greit å fortelle om andre i en blogg?
- Hvor går grensene for hva vi kan fortelle om jobben vår, skolen vår eller familien vår på nettet?
For de mer avanserte:
- Bruk nettet til å søke informasjon om hvilke lover og regler som begrenser hva vi kan si, ytre oss om, på offentlig.
- Kan du finne eksempler fra mediene hvor bloggere har fått innvirkning på hele samfunnet sitt?
- Hvorfor mener mange samfunnsvitere og politikere at blogging og andre sosiale medier som Facebook, Youtube, Twitter og lignende sider er viktige for demokratiet?
Klassemiljøarbeideren.
Når man leser og kommenterer blogger er det ikke maskiner og anonyme tredjeparter man kommenterer. Det er virkelige mennesker med virkelige følelser som står bak disse sidene og mange legger sjelen sin inn i arbeidet med innleggene de publiserer. Mange skriver om ting som ligger nært deres egen identitet og er nøye på å ikke skrive ting som de ikke selv føler representerer dem som person. Derfor er det også viktig at elevene lærer hvordan man kan gi kritikk uten å såre bloggens eier eller andre som deltar i dialogdelen av blogginnlegget for den saks skyld.
En måte å gjøre dette på er at man deler klassen inn i grupper på to og to og be elevene skrive en kort og enkel oppgave om et kontroversielt emne hvor de må begrunne sine meninger i teksten. Deretter lar man elevene lese hverandres innlegg innad i gruppen og sette seg inn i, finne motargumenter og skrive disse på en god og saklig måte som en kommentar til den andres blogginnlegg.
Nyhetsformidlerne
I samfunnsfagene er det ønskelig at elevene bidrar mest mulig til diskusjoner og drøftinger i klassene og da er det nyttig at de leser seg opp på og følger med i mediabildet. En måte å gjøre dette på har vært å la elevene dele på oppgaven om å presentere ukas nyheter for klassen. Ved å presentere disse i bloggformat kan man også oppmuntre til diskusjon i kommentarfeltene i tillegg til den versjonen som kommer frem av selve innlegget. Denne tråden kan tas opp igjen i klasseromsdiskusjon hvor man går igjennom saken og diskuterer de forskjellige argumentene som kommer frem og i hvilken grad de bærer gyldighet. Som nevnt tidligere så kan dette også gjøres i videobloggformat både for å fremme kunnskap om nye former for mediepresentasjon og fordi man aktiviserer flere former for intelligens når man bruker både tekst, lyd og bilde. En videoblogg kan opprettes som en egen ”kanal” på youtube.com.