Opprette og drive en blogg

Tips! Trykk på bildene for å se de i full oppløsning

Å komme i gang med blogging kan være overraskende lett. Det du derimot bør bruke tid og energi på før du setter i gang er å tenke ut hva du ønsker av funksjoner og hvor lett du vil at det skal være å finne siden. Noen viktige elementer som vi har vært innom i det forrige kapittelet har vært særlig spørsmål om personvern og tilgang på bloggen, hvor man må ta hensyn til alder og modenhet i gruppen og ikke minst hva elevene selv vil godta av innsyn fra fremmede. Desto eldre elevene er, i desto større grad bør de få være med på å bestemme dette selv er min mening her. Å holde en blogg innenfor et lukket skole- eller klasseromsmiljø vil uansett være god trening for fremtidig deltakelse i sosiale medier for både yngre og eldre elever. Tilgangen på andre tekniske ressurser som mulighet for å leggeut video, lyd og bilder, kart og så videre vil også være avgjørende for programvaren eller leverandørene du velger å bruke, derfor skal vi se litt kort på fordelene og ulempene med å bruke leverandører som blogg.no og blogger.com mfl. versus det å sette opp en egen side på et webhotell eller skolens egen server.

Bloggleverandører eller eget domene?

Å benytte et webhotell eller skolens, kommunens eller fylkets egen server for å holde blogger på har en rekke fordeler i forhold til hva du kan legge til av egenskaper, tekniske ressurser og ikke minst kontrollere innholdet og personvernet. Ulempene er at det krever litt mer teknisk kompetanse av deg som lærer. Men la deg ikke skremme av det! Det finnes veldig gode og enkle programmer der ute som både har gode veiledninger og kjempestore miljøer på åpne diskusjonssider som du finner enkelt ved å søke etter de i nettleseren din. Mange av disse har også støtte på norsk.

Kommersielle bloggsamfunn

Med kommersielle bloggsamfunn menes her private leverandører av nettsider hvor man kan opprette en gratis blogg som for eksempel wordpress, blogger, blogg.no og mange andre. Nettadressen blir da seende slik ut omtrent: www.bloggendin.wordpress.com. Det store antallet bloggere som er tilknyttet disse leverandørene gjør at man med rette kan kalle de for bloggsamfunn. De store leverandørene er nokså trygge å bruke da de gir stabil tilgang og du får en adresse som du velger selv. Du må derimot regne med noe forstyrrende reklame og lignende innhold på sidene av bloggen din som du ikke bestemmer over selv. Leverandøren kan i ekstreme tilfeller også når som helst avslutte tjenestetilbudet sitt og da mister du alt arbeidet du har lagt ned i bloggen. Leverandører som WordPress tillater deg å ta backup og overføre bloggen din til ditt eget domene og webhotell senere hvis du ønsker dette, noe som gir deg litt friere spillerom og trygghet.

Fordeler ved bruk av kommersielle leverandører:

• Elevene eier sin egen blogg og de kan kontrollere hvem de vil skal kunne lese og kommentere bloggen.
• De står fritt til å avslutte eller beholde og videreutvikle bloggen sin etter endt skolegang. Innholdet eleven har produsert fortsetter å eksistere også etter at denne er ferdig med skolen og eleven kan for eksempel velge å kun vise de innleggene og elementene som han eller hun er mest fornøyd med senere som en portfolio eller skrytemappe ved jobbsøknader og lignende.
• Lett å sette opp gruppeblogg. Det er forholdsvis enkelt å lage en blogg hvor flere elever kan oppføres som forfattere eller redaktører. På denne måten kan flere elever jobbe sammen om en tekst utenfor skoletid. Også nyttig ved gruppearbeid.
• Elevene kommer lett i kontakt med andre bloggere og kan få nyttige tilbakemeldinger fra andre i bloggosfæren. De kommersielle bloggsamfunnene har allerede millioner av bloggere som man kan nå ved for eksempel å la bloggen være søkbar og synlig innad i bloggsamfunnet.

Ulemper ved bruk av kommersielle leverandører:

• Du som lærer har mindre kontroll på hva eleven publiserer og kan ikke overstyre og slette upassende innhold.
• Du mister kontroll på hvem som kan lese og kommentere elevens tekster, eleven bestemmer det selv, noe som kan være problematisk for yngre elever som fortsatt trenger mer medietrening.
• Du kan få forstyrrende og kanskje upassende reklame på bloggens sider. Som regel vil ikke dette være noe stort problem, men for noen kan det være et prinsipp å slippe reklame i skolen.
• Det kan være tidkrevende å sette opp leserbegrensninger hvis man ønsker at hele klassen og ingen andre skal kunne lese hverandres blogger da man må tillate en og en i hver enkelt blogg. Dette er ikke noe stort problem ved bruk av gruppeblogging hvor deler av eller hele klassen får tilgang, men kan ta mer tid når hver enkelt elev skal gis adgang til hverandres blogger.

Eget domene

Et domene er en nettside med et unikt navn etterfulgt av et toppnivå som for eksempel com, no, org eller lignende. De fleste domener kan eies av privatpersoner, men enkelte toppnivåer har spesielle krav til eierskap. NO-domener krever at eieren er en bedrift eller organisasjon. Skolen, idrettslaget eller kiosken på hjørnet kan eie en NO-adresse, men du som privatperson kan ikke det. Com, org, info og net er vanlige toppnivådomener som kan eies av hvem som helst og det er en av disse som mest sannsynlig passer for en privateid bloggside. Ofte har skolen en egen nettside og det er også mulig å opprette et såkalt subdomene under dette. Et subdomene kan i seg selv være en egen side, men den er underlagt en hovedside. Formen i nettleseren er som regel slik: www.subdomene.hoveddomene.com. Å eie et domene koster en årlig avgift på rundt 100 kroner, i tillegg kommer utgifter til webhotellet som eier serverne hvor siden din ligger. Kostnadene ved å holde et eget domene med webhotell starter på rundt to-tre hundre kroner i året for en enkel side hvor behovet for plass ikke er for stort. Noen webhotell er billigere enn andre. De aller billigste er ofte noe tregere enn de litt dyrere, særlig hvis du bruker krevende programvare.

Fordeler ved eget domene:

• Gratis hvis du får et subdomene og serverplass av arbeidsgiver.
• Du som lærer har full kontroll på alle bloggene som legges ut. Du bestemmer hvem som kan legge ut nye innlegg og kommentarer, redigere gamle, lese forskjellige innlegg og du kan slette eventuelle uakseptable innlegg og kommentarer som en redaktør av en hvilken som helst nettavis.
• Du kan legge til funksjoner selv etter hvert som du blir tryggere og mer erfaren med programvaren. For eksempel kan du legge til ”Liker”-knapper som kobler innholdet til Facebook, Google+, Twitter og andre sosiale medier, legge til undersøkelser og avstemninger, legge til muligheter for at elevene kan vurdere hverandres tekster med stjerner eller tomler opp, vise statistikk og dele dokumenter og mye mer.
• Bloggene kan holdes delvis skjult for søkemotorer. Kun de som kjenner nettadressen vil kunne lete opp bloggen.
• Du kan lage deg oppsett som du kan bruke på andre klasser senere. Utseende, tilleggsfunksjoner og lignende kan kopieres over til nye  blogger lagd for nye klasser slik at det gamle kan ligge ute for de gamle elevenes del.
• Enkelte programvarer som for eksempel WordPress tillater den enkelte blogger å eksportere alle innlegg til en ny side drevet av samme programvaren, dermed kan elevene beholde arbeidet sitt ved skoleslutt hvis de ønsker det. Som lærer bør du da være behjelpelig med å vise hvordan man gjør dette og hvor elevene kan opprette sine nye blogger hvis de ønsker det.
• Er du veldig dreven og ikke redd for å endre litt kode så kan du også drive ditt eget nettverk, et såkalt multisite-oppsett, hvor du har en installasjon på serveren som elevene/lærerne/studentene kan logge seg inn på og åpne egen blogg og hvor du som superadministrator har kontroll på det meste.

Ulemper ved eget domene:

• Et eget domene krever serverkapasitet som må betales for, men trenger ikke koste mer enn to-tre hundre i året. I tillegg kommer en årlig utgift på rundt hundre kroner for eierskap av domenet.
• Krever litt mer teknisk kompetanse og forståelse av hvordan internett fungerer eller en velvillig dataansvarlig på jobben. Er du fersk i gamet så er det en fordel å bruke noe tid på å leke seg og øve på egenhånd før man åpner en blogg for aktiv bruk i klasserommet.
• Sikkerhet. Det finnes utrolig mange farer på nettet, og det er til enhver tid titusenvis av angrep mot nettsider verden over. Siden kan bli tatt ned fullstendig, du kan få injisert reklame som hackerne tjener på, hackere kan stjele personlige data eller de kan bruke domenet ditt til å sende spam fra. Det finnes enkle grep som gjør at du blir 99,9 prosent sikker mot de fleste angrep, siden de fleste angrep kommer som et resultat av at roboter søker etter vanlige hull som er lette å komme seg igjennom, men det viktigste er å alltid ha en backup. Jeg har selv blitt hacket og det er ikke gøy!

OBS! Det følgende er noe utdatert visuelt, selv om grunnprinsippene er de samme, jeg føler også at det kanskje er litt rottete, derfor begynte jeg på Bloggskolen som jeg ikke har hatt tid til å fullføre ennå :) (August 2014)

Sette opp blogger med WordPress og Blogger

Det første du må gjøre er å opprette en konto hos den leverandøren du ønsker å bruke. Men før du bestemmer deg for hvilken leverandør du ender opp med vil jeg anbefale at du kikker litt rundt på andre blogger som er laget på de forskjellige leverandørenes plattformer for å få et inntrykk av hva de kan tilby av utseende og funksjonalitet. Kanskje er det også lurt å sjekke med bekjente som holder egne blogger hva deres erfaringer med leverandørene er. Å ha en kollega eller venn som kjenner systemet fra før av kan også være en ressurs i begynnelsen da de kan hjelpe deg med å lære deg å utnytte alle mulighetene som bloggen kan gi. Jeg vil på de neste sidene vise deg hvordan du raskt kan opprette en blogg på blogger.com og wordpress.com som er to av de største leverandørene av bloggsamfunn i dag. Blogger eies av Google og har du en Gmail-konto så trenger du ikke lage et nytt brukernavn eller passord for å skape en blogg. En annen fordel med blogger og Gmail er at du benytter samme brukernavn og passord flere steder, inkludert Youtube. Du kan altså bruke den samme kontoen til en skriftlig blogg som til en videoblogg. WordPress har en kjempefordel i den forstand at du kan ta backup av hele siden din og også flytte den til en privat løsning når som helst siden du kan laste ned programvaren og installere den på et webhotell med eget domene.

Kontrollpanelet:

Det første du ser når du logger inn på en bloggside er kontrollpanelet. Det er her du gjør alle endringer på utseende, brukertilganger, skriver blogginnleggene og legger til og fjerner menyer. Med andre ord alt. Bruk gjerne en time eller to på å kikke litt rundt og prøve ut forskjellige lenker på menyen. Alle innlegg, kommentarer og sider kan slettes, så ikke vær redd for å prøve å opprette en side eller legge til et bilde.

En eller flere forfattere

For å legge til eller fjerne forfattere er prosessen like enkel. Fremgangsmåten er stort sett den samme i både WordPress og Blogger, selv om utseendet er noe annerledes. Elevene eller kollegaene som du ønsker å dele bloggen med må ha et brukernavn og passord til leverandørens sider. Du trenger uansett en e-postadresse eller et eksisterende brukernavn for å invitere dem så sørg for å samle inn dette på forhånd.

WordPress:

WORDPRESS BRUKERE: I WordPress kan du velge mellom å legge til eksisterende brukere eller invitere en og en. Du må uansett gi instruksjoner om hva elevene eller kollegaene skal gjøre for å få tilgang til bloggen og du må velge om de skal få tilgang til bare å lese eller også være bidragsytere. Du kan fint endre brukeres rettigheter på bloggen senere ved behov.

Blogger:

BLOGGER: Bloggers grensesnitt gjør det veldig enkelt å begrense antall lesere til personer du selv ønsker skal ha tilgang. En blogg kan leses av hvem som helst, bare personer du ønsker eller bare av forfatterne selv, som for eksempel ved en klasseblogg eller gruppeblogg hvor hensikten med bloggen er å være et kollokvieverktøy. Du legger til lesere ved å skrive inn e-postadressen deres i det hvite feltet. Å legge til forfattere gjøres på samme måten.

Skrive et innlegg

Den viktigste funksjonen til en blogg er naturligvis tekstredigeringsfunksjonen. Innlegg fungerer på samme måte hos både Blogger og WordPress og begge har en såkalt WYSIWYG-redigerer. Enkelt fortalt så er det en engelsk forkortelse for ”Det du ser er det du får” og er en av de viktigste funksjonene som kom med lese/skrive-weben. I tillegg til det eldre html-redigeringsverktøyet får du et visuelt redigeringsverktøy som ligner på tradisjonelle tekstbehandlere som kanskje Microsoft Word er mest kjent for.

WordPress:

For å legge til innlegg i WordPress klikker du på Innlegg og legg til nytt. Du kan også finne gamle innlegg under samme menyen senere for å redigere eller slette disse etter behov. Legg merke til kategorier-rammen på høyresiden. Denne gir deg utgangspunktet for arkivfunksjonen i bloggen din. Ved å opprette kategorier etter tema, fag, tid eller lignende blir det lettere å finne fram til de riktige innleggene når man trenger de senere. Særlig hvis elevene skal forberede seg til en eksamen kan det være en fordel om alt ligger systematisk til rette for å finne frem. Kategoriene kan ligge fremme på forsiden under en egen arkiv-meny hvis du ønsker det. Du kan jobbe med en tekst uten å publisere den for leserne dine ved å velge ”Lagre kladd” og du kan se hvordan den ferdige siden vil se ut på forhånd ved å klikke ”Forhåndsvis”.

WORDPRESS: Eksempel på hvordan bloggen kan se ut. Meta er nyttige administrative lenker som vises spesifikt for deg som bloggforfatter. Legg også merke til ”Kategorier” og ”Arkiv”-menyene øverst til høyre. Arkivene organiseres først og fremst etter publiseringsmåned, mens kategorier ordnes etter temaer som du bestemmer selv.

BLOGGER har også fått forhåndsvisningsfunksjon og du kan lagre innlegg som kladd på samme måte som WordPress. Trykk på publiser og innlegget ditt dukker opp på forsiden av bloggen din.

Det øyeblikket du klikker ”Publiser” legges innlegget ut på nettet, synlig for alle du ønsker. Standard oppsett i alle blogger er at innleggene legges ut i kronologisk rekkefølge, med det nyeste innlegget ditt øverst på siden. I innstillinger kan du bestemme hvor mange innlegg som skal være synlige til enhver tid. For mange innlegg synlig på siden gjør siden lang og treg å laste ned for lesere som sitter på trege nettverk eller benytter nettbrett eller smartmobiler til å lese bloggen din med. Det er bedre at du da har utnyttet kategorisystemet godt slik at leserne kan søke i eldre innlegg etter ønske og behov.

Kommentarfunksjonen og moderering av innlegg

Kommentarfunksjonen er et av de viktigste elementene ved enhver blogg. Det er kommentarene som gjør blogging til et genuint web2.0-verktøy. Derfor er det også viktig å ta eventuelle avgjørelser ved å begrense kommentartilgangen alvorlig. Å begrense muligheten for å kunne kommentere kan føre til tap av en stor lesergruppe og deres kollektive kunnskaper som kan komme både deg og elevene til gode. Samtidig så innebærer også muligheten som kommentarfunksjoner gir et stort ansvar for den som driver bloggen siden vedkommende i praksis vil være ansvarlig redaktør for alt innholdet som publiseres i mediet. Det fine med moderne bloggverktøy er at du som eier av bloggen besitter et langt større spenn av kontrollmuligheter nå enn tidligere. De fleste aviser krever i dag at man står frem med sitt eget navn for at man skal få tilgang til deres kommentarseksjoner på nett, rett og slett fordi det ansvarliggjør den enkelte kommentator og blogger i langt større grad enn anonyme kommentarer gjør. I de store bloggsamfunnene så er det ofte en del pseudonymer ute og går fremdeles og muligheten for å kontrollere den enkeltes identitet er ikke like god. Derimot har man flere andre verktøy man kan ty til for å sikre kvaliteten og seriøsiteten i innholdet.

WORDPRESS tillater lesere å kommentere på bloggen med kontoer fra Twitter og Facebook. Blogger tillater Google-bloggere og WordPressbloggere å kommentere med sine kontoer som utgangspunkt. Disse får en lenke til sin egen blogg i kommentaren. Les mer i avsnittet om trackbacks.

Lesere utenfra kan tvinges til å logge inn med en konto fra et annet sosialt medium som for eksempel Facebook og Twitter slik som du kan se wordpress tillater i bildet til høyre.

Holde tilbake kommentarer for godkjenning

Å kunne holde tilbake kommentarer for godkjenning er et nyttig redaksjonelt verktøy som gjør at du som eier av en blogg eller nettside kan lese igjennom og godkjenne kommentarer fra lesere, enten det er elever, lærere, foreldre eller generelt interesserte mennesker som legger de igjen. Når man velger å holde igjen kommentarer for godkjenning, eller moderering, så kan leserne skrive inn kommentarene sine og trykke publiser, men de vil ikke være synlige på nettsiden før du har lest igjennom dem og godkjent dem. Dette er en måte å sikre at innlegg som publiseres ikke inneholder utsagn og ytringer som strider mot loven, kan oppfattes som mobbing eller rett og slett bryter med god folkeskikk. Man skal være varsom med å bruke denne funksjonen da å holde et innlegg tilbake kan oppfattes som meningssensur og støtte oppunder ideer om at visse meninger ikke får lov til å fremmes. Det kan også fort bli veldig tidskrevende hvis det plutselig blir veldig mange kommentarer å vurdere.

WordPress:

Blogger:

Bloggroller

Trackbacks – Tilbakesporinger og tilbakelenker

WordPress

Blogger

Tilleggsfunksjoner – Widgets og gadgets

Widgets, også kalt innstikk i den norske oversettelsen av WordPress, og gadgets er fancy navn på tilleggsfunksjoner som man som bruker kan legge til på fastlagte plasser på bloggen, feks øverst, på sidene eller nederst. Dette kan være bloggroller med oversikt over andre blogger man leser (eller andre elevers/læreres blogger), lenker til nyttige sider, oversikt over temaer og artikler eller kategorier. Det kan også være kontaktinformasjon, statistikk over antall lesere, RSS-feeds (nyheter fra andre nettsider, være seg nettaviser eller andre blogger) eller bare bilder man har lagt ut. Pass på å ikke legge til for mange widgets, det kan fort bli mange forstyrrende elementer som tar fokuset vekk i fra hovedbudskapet som du ønsker fremme i innleggene dine.

WordPress – Widgets

RSS-feed-widgeten under gir deg muligheten til å vise en RSS-feed, altså en strøm med lenker til en blogger eller nyhetssider som du eller elevene kan ha nytte av å følge med på. Les mer om RSS lenger ned i kapittelet.

Blogger – Gadgets

Legg til en gadget:

Eksempel på en meningsmålingsgadget:
Meningsmålinger er bare en av mange tilleggsfunksjoner som man kan sette opp i en blogg. Jeg skal ikke gå inn på alle tilleggsfunksjonene, men meningsmålinger (Polls på engelsk) kan være et nyttig verktøy i klasserommet. Både Blogger og WordPress har muligheter for å sette opp meningsmålinger og kontaktskjemaer, ting som kan øke interaksjonen mellom blogg-forfatter og lesere ytterligere utover selve kommentarfunksjonen. Den kan også brukes direkte på elevene for å vurdere et undervisningsopplegg veldig fort, la elevene påvirke undervisningen gjennom forslag til undervisningsopplegg eller lignende og mye mye mer.

Motivasjonstips

• Hold bloggingen i gang! Ikke la det gå for lenge mellom innleggene, verken dine egne eller elevenes. Husk at ikke alle innlegg behøver være lange, de kan inneholde en lenke med en kort kommentar og et spørsmål for å inspirere lesere til dialog. Generelt sett så skal blogginnlegg være korte, ikke mer enn tilsvarende et par sider i Word eller Open Office. Daglig skriving og lesing trener elevenes evne til å lage sammensatte tekster og gir viktig øvelse i formulering og struktur av tekster for en digital sosial verden.
• Finn noen gode inspirasjonsblogger! Elever som motsetter seg blogging er ofte påvirket av rosabloggernes utleverende form og anser blogging som en type utleverende personlig dagbok som er tilgjengelig for alle og enhver. Det er derfor viktig at du som lærer finner frem til eksempler på fagblogger og temablogger gjerne innenfor elevenes interesseområder som på en positiv måte viser dem at det går an å blogge uten å offentliggjøre alle personlige detaljer om seg selv til enhver tid.

Hvordan holde orden på alt

RSS – for å ikke gå glipp av viktige endringer

La oss si at du er en naturfagslærer som har funnet en 15-16 gode blogger og nettsider som publiserer interessante og populærvitenskapelige artikler som ofte kan brukes som kilder til oppgaver og ideer for egen undervisning. Men for å finne disse artiklene bruker du flere timer hver eneste uke på å lete opp hver enkelt side og gå igjennom alle artiklene som publiseres for å finne den ene artikkelen som du ender opp med å bruke. Det er nettopp dette de fleste av oss gjør. Men hvor flott hadde det ikke vært om det fantes en side hvor vi kunne få alle artiklene fra sidene våre listet opp på et sted? Vel, det er det!

Med det enorme, og stadig voksende, miljøet av blogger, nettaviser, digitale fagtidsskrifter og wikier på nett kan det i blant føles som en umulig oppgave å følge med på alle de sidene man kommer over og som man finner nyttige. Det er få bloggere som har tid til å skrive en helt ny artikkel hver dag, eller hver uke for den saks skyld. Og når man har fått en liste på ti, tjue, tredve eller flere blogger eller fagtidsskrifter som man ønsker å følge med på kan det virke frustrerende å måtte åpne hver og en side bare for å sjekke om det har kommet noe nytt siden man var der sist. Og hvis man i tillegg skal følge 30 elevblogger i undervisningen er det ekstremt lett å gå glipp av noe. Men fortvil ikke, for nesten alle nettsider publiserer en såkalt XML-fil, en såkalt feed, i tillegg til html-filen som du leser i nettleseren din. Denne filen kan hentes opp av et eget verktøy og samles i en liste slik at du ser når det er kommet et nytt innlegg på en blogg eller nyhet i et tidsskrift i dette verktøyet i stedet for å måtte rote rundt på hver eneste side. Verktøyet kalles RSS, Real Simple Syndication, og er nettopp det; virkelig enkel distribusjon av tekstene. Du får hele eller deler av de nye innleggene samlet i en liste, på ett sted, som du kan lese på maskinen din uten å åpne så mye som en nettside for å sjekke nyheter. Mange nettaviser og fagsider gir deg også egne feeds for forskjellige emner som de dekker fast. For eksempel gir forskning.no deg separate feeds for samfunnsfaglige forskningsartikler, helse og naturvitenskap med mer, slik at samfunnsfaglærere kun trenger forholde seg til sine egne emner og ikke forskning på DNA eller kreftbehandling som kanskje naturfaglæreren er mer interessert i. Ikke nok med det, hvis du er ute etter bare ett bestemt tema, som for eksempel nyheter om din egen skole eller arbeidsplass, så kan du abonnere på bredt søk på dette slik at hver gang noen blogger om dette temaet så vil det dukke opp en kort melding i RSS-feeden din. Det er ingenting å vente på, dette verktøyet er et must for alle lærere.

Når du skal starte med RSS må du først avgjøre om du ønsker å bruke en nettbasert leser eller en egen programvare. Begge deler finnes i mange varianter og er gratis programvare som de fleste av de store nettgigantene leverer. Jeg skal raskt demonstrere en av hver her med noen eksempler på muligheter, men vil med en gang si at det enkleste, raskeste og mest praktiske er å benytte en nettbasert variant som gjør at du kan hente opp de samme søkene og feedene uansett hvilken maskin du måtte jobbe på. Valget falt på FeedDemon og Google Reader.

Klikk på bildene for full størrelse!

FeedDemon	Google Leser
De fleste nettlesere har også sine egne RSS-lesere. Internet Explorer har sin liggende rett ved siden av favoritter i favoritterfeltet som du får opp når du trykker på stjernen øverst i høyre hjørne. Fordelen med å bruke et dedikert program er at du får flere muligheter til å tilpasse utseende og innhold, særlig hvis du skal bruke det i skolesammenheng. Den andre er at nettbaserte programmer som Google Reader gir deg muligheten til å hente feeden hvor som helst, uavhengig av maskin og sted, så lenge du har en nettilkobling. Det er også mulig å laste ned innholdet i utvalgte feeder slik at du kan lese teksten senere. FeedDemon er et gratisprogram som du finner ved et raskt Google-søk. Det har automatisk synkronisering opp i mot Google Reader hvis du er logget på en Google-konto. Det betyr at feeder og innhold vil være det samme på begge senere hvis du skulle ønske å gå over til å bare bruke en av dem senere.Når du skal legge til en feed så går du på nettsiden du er på og ser etter et symbol som ligner det til høyre. Du finner det som regel enten øverst eller nederst på en nettside.
Når du skal legge til en ny feed fra en nettside eller en blogg må du først finne RSS-lenken. Den finner du som regel ved å klikke på RSS-symbolet som er vist over. Avanserte bloggere, nettaviser og fagtidsskrifter skiller som regel inn nettsidene sine etter fagområder eller temaer slik at du kan velge å bare følge de emnene som interesserer deg. En lektor på videregående har som regel ikke interesse av å følge med på alle nyhetene som angår barnehager og grunnskolelærere og vice-versa, derfor er det kjekt å kunne legge til bare de nyhetsfeedene som angår en selv, slik man kan på Utdanningsnytt.no.
Når du har funnet lenken du er ute etter kan du bare legge den inn i Google Reader ved å trykke på den store Abonner-knappen på venstresiden, eller Subscriptions i FeedDemon.
Ved å skrive inn et søkeord, et firmanavn eller et tema, kan du også få leseren til å søke opp blogger og artikler om det aktuelle emnet for deg. På den måten kan for eksempel en skoleleder følge med på det som skrives om skolen i bloggosfæren uten å måtte søke gjennom Google daglig. Her er et eksempel på en feed om Jessheim Videregående skole:
Google Reader finnes også som app til mobil og nettbrett som automatisk synkroniseres opp mot kontoen din på nettet.

Nå som du har lært deg å bruke RSS, lær elevene det i neste time!

Vær strukturert

Sørg for å alltid lage kategorier som er hensiktsmessige og minst mulig overlappende når du eller klassen skal lage en blogg eller en wiki. Det vil gjøre det lettere å finne frem på sidene senere når de skal gjennomgås eller brukes av andre og er et alfa og omega for brukervennligheten. Forvirrende sider hvor biologiartikler ligger side om side med samfunnsfagartikler er rotete og frustrerende for brukeren og gjør at sjansene er mindre for at de kommer tilbake senere. Dette er en del av læringsprosessen for elevene også og du må selv vurdere hvorvidt dere har tid til å la elevene oppdage dette på egenhånd eller om du skal lede de på rett vei fra starten av.

Hold orden på lenkene

De mer erfarne kan sette opp en side hvor lenkene også kan vurderes av elever og kollegaer gjennom for eksempel stjerner og kommentarer. Stjerner er bare en visuell form for karakterer og vi ser de kanskje oftest når vi leter etter varer i en nettbutikk eller vi ønsker å vite mer om nettbutikken før vi handler i den. Sider som Kelko.no og lignende gir forbrukere muligheten til å legge igjen en karakter på nettbutikkene de handler på, og det er ingen grunn til at for eksempel sider rettet mot skoler og lærere slik som nrk.no eller ndla.no eller fagrelatert stoff som for eksempel historiske kilder slik vi finner de på eyewitnesstohistory.com og andre sider. Det vil komme slike sider på min nettside mennesket.com etter hvert som programvarekoden blir ferdigutviklet til den nyeste versjonen.