Siden høyesteretts ankeutvalg i begynnelsen av august i fjor bestemte at det ikke var grunnlag for å straffeforfølge den anti-feministiske bloggeren Eivind Berge for brudd på den såkalte oppviglerparagrafen (140) i straffeloven for å ha oppfordret til drap på polititjenestemenn, har blogging, rent juridisk, ikke vært ansett som offentlig ytring. Han ble ikke frikjent fordi han ble ansett som uskyldig, men fordi den gamle loven fra 1902 (!) sin definisjon av hva som var ansett som «offentlig sted» kun inkluderte trykkede skrifter og offentlig tale:
En Handling ansees forøvet offentlig, naar den er forøvet ved Udgivelse af trykt Skrift eller i Overvær af et større Antal Personer eller under saadanne Omstændigheder, at den let kunde iagttages fra et offentligt Sted og er iagttaget af nogen der eller i Nærheden værende.
Berge kunne altså ikke dømmes for noen trusler da de rent juridisk ikke var å anse som offentlige da de ble publisert på hans blogg. Det har altså i teorien vært et lovmessig «moratorium» på å ytre trusler på nett fram til forrige fredag (24.5.2013) da den nye straffeloven trådte i kraft. Faktisk har denne loven verdt vedtatt to ganger allerede siden 2005, men, som vi vet, i lovenes verden tar ting tid… Nå heter det seg i paragraf sju at…
En handling er offentlig når den er foretatt i nærvær av et større antall personer, eller når den lett kunne iakttas og er iakttatt fra et offentlig sted. Består handlingen i fremsettelse av en ytring, er den også offentlig når ytringen er fremsatt på en måte som gjør den egnet til å nå et større antall personer (min uthevelse).
Så i praksis har deler av mine tekster om de lovmessige implikasjonene av å ytre seg på nett vært noe feil de siste månedene, men nå kan man trygt si at de stemmer igjen ;) Jeg skal straks korrigere lovteksten i artikkelen om det offentlige (klasse)rom!
Det store spørsmålet nå blir vel egentlig hvordan man skal håndtere blogger og kommentarer som åpenbart bryter med loven, men som er skrevet og publisert før loven ble gjeldende fra forrige fredag av. For det er liten tvil at det er ulovlig å oppfordre til drap på offentlige tjenestemenn slik Berge gjorde i bloggen sin, eller true med og oppfordre til terror mot nordmenn slik Arfan Bhatti og Mohyeldeen Mohammad har gjort på blant annet Facebook. Ytringene er der jo tross alt for dagens lesere å se. Budskapets innvirkning vil være den samme i dag som forrige torsdag. Det er et, med rette, viktig rettssikkerhetsmessig, og dermed demokratisk, prinsipp at lover ikke skal ha tilbakevirkende kraft, så hva da med skrevne ord? En grei løsning kan kanskje være å kreve de fjernet uten straff for den som skrev den, men vil ikke også det være et brudd på deres rettigheter? Og hvordan håndhever man noe slikt når man ikke kan straffe? Sannsynligvis vil de drukne i den stadig økende mengden med informasjon som flyter på nettet, men for noen små grupper kan de danne grunnlaget for diskusjoner i lukkede fora. Dette var bare noen raske refleksjoner om et vanskelig og stort emne fra en uten juridisk bakgrunn. Hva tenker du om dette?