Sist oppdatert 23.1.2012 kl 17:00
Læreplanene våre er planer for hva undervisningen i det enkelte fag skal inneholde. Det er politkerne på Stortinget som bestemmer hva disse planene skal inneholde og hvordan de er utformet. Hele det norske skolesystemet styres av en overordnet generell del som angir de grunnleggende verdiene, kunnskapene og holdningene som Stortinget har bestemt at norske barn skal lære gjennom skolegangen. Etter den generelle delen kommer hvert enkelt fags læreplan som forteller oss hvilke emner eller områder de folkevalgte forventer at vi skal kunne etter skolegangen.
Med ujevne mellomrom så dukker det opp reformer innenfor skolen. I tillegg til endringer i skolestrukturer og forventninger til læreres undervisningsmetoder er det som regel store endringer i læreplanene som følge av slike reformer, og det er disse som får størst innvirkning på elevenes og lærernes hverdag. Den siste reformen er kjent som Kunnskapsløftet, ofte forkortet til K06. Læreplanen er delt opp i hovedemner som igjen er delt opp i såkalte kompetansemål. Det er disse siste som rent konkret sier hva du som elev skal kunne etter at skoleåret er over.
[cc_full_width_col background_color=»f1f1f1″ shadow_color=»888888″ radius=»6″]Tips!
- Det lønner seg å lese kompetansemålene til det emnet dere holder på med i det enkelte fag. Eksamens og prøvespørsmål har ofte utgangspunkt i disse målene!
- Ord og uttrykk som gjør rede for, drøft og diskuter er viktige å merke seg da disse gir deg en ide om hvordan du bør gå frem for å få best mulig karakter. Å gjøre rede for antyder at det er viktig å pugge emnet, men hvis det skal drøftes må du i tillegg sette deg inn i forskjellige perspektiver og ideer rundt temaet og sette de opp i mot hverandre.