En sammenligning av antikkens styresett

Athen

Romerske republikken

Sparta

Befolkningsinndeling

·         Borgere, frie menn. Kun disse kunne inneha politiske embeter og lignende.

·         Slaver, et talende redskap.

·         Metoikere (fremmede) uten borgerrett

·         Blanding av mange folkeslag med Latin som fellestrekk

·         Krevde ikke at man tilhørte en bestemt etnisitet for å bli borger

·         Rike jordeiende familier (patrisierne)

·         De vanlige (plebeierne)

·         Etter hvert nobiliteten (de kjente)

·         Slaver ble automatisk borgere hvis de ble frigitt

·         Fremmede kunne få borgerrett. Uansett ble de sikret gjennom Ius Gentium (del av Romerretten som omhandler fremmede folks rettigheter i riket)

·         Borgere, militarisering av mennene = krigere, avhengig av direkte arv

·         Heloter – halvslaver

·         Perioikene – de sivile, kunne ikke bli fult ut borgere

·         Kvinner, priviligerte

Folkeforsamling

·         Ekklesia

·         Ja, alle frie menn over 19 år.

·         Møtes på Agora, nedenfor Akropolis

·         Gjeldsofre kunne ikke bli slaver

·         Valgte rådsforsamlingen

·         Plebeiernes forsamling fra stenderkampene på 300-tallet. Patrisierne fikk ikke delta

·         Kunne i utgangspunktet ikke foreslå saker, bare stemme.

·         Etter hvert fikk de også vedta lover og ble den viktigste lovgivende forsamlingen

·         Stemte om staten skulle gå til krig eller ikke.

·         Valgte neste års embetsmenn (ikke loddtrekning)

·         Apella

·         Menn over 30 år

·         Kun de med agoge – militær trening.

Rådsforsamling

·         500 menn over 30 år

·         Valgt ved loddtrekning. Dette skulle hindre kjøp av stemmer eller at man truet de til seg.

 

·         Senatet

·         Før stenderkampene: kun patrisiere.

·         Etter stenderkampene kunne også plebeierne styre.

·         Egentlig bare rådgivende makt, men man skulle være en hard negl om man gikk i mot deres anbefalinger.

·         Gerousia

·         28 menn over 60 år, valgt av folkeforsamlingen ved bifallsrop, ikke håndsopprekning

·         Satt på livstid.

·         De to kongene møtte også her.

Embetsmenn

·         Dommere, valgt ved loddtrekning

·         Strateger, 10 stk (generaler). Disse ble valgt direkte av folkeforsamlingen. De dyktigste skulle ha kommando i krig, måtte ikke velges tilfeldig.

·         Folketribuner, beskyttet plebeierne mot overgrep fra patrisierne. Kunne ikke angripes. Hadde vetorett mot senatet.

·         Dommere

·         Censorene – fastsatte skatter, avgjorde hva slags militærtjeneste folk skulle gjøre, holdt folketellinger og oversikt over valgene

·         Ethvert embete hadde alltid to eller flere embetsmenn

·         Pretor – en slags halvkonsul, varierende viktighet

·         Edil – ansvar for veier og transport

·         Kvestor – styrte statens finanser

·         5 eforer som skulle kontrollere at alle fulgte lovene

·         Satt ett år, kunne ikke gjenvelges. Derfor kunne de også straffes etterpå.

·         Kunne avsette konger som ”hadde tapt gudenes gunst”

Øverste ledere? (også embetsmenn per definisjon)

·         Nærmeste man kommer er strategene som hadde kommando i krig, ellers ingen. Satt bare ett år av gangen.

·         To konsuler, ledet staten og var øverste hærførere.

·         Fikk bare styre i ett år av gangen.

·         Kunne oppheve hverandres vedtak

·         Valgt av folkeforsamlingen (tribusforsamlingen – de romerske soldatenes forsamling).

·         En diktator ved trusler mot statens sikkerhet (fare for krig). Maks et halvt år.

·         2 konger som var øverstkommanderende i krig, kunne avsettes av eforene.

Styreform

·         Demos –styre ved folket

·         Direkte demokrati, rettferdighet opprettholdt gjennom loddtrekning og en forventning om at alle holdt et embete i løpet av sitt liv.

·         Å ikke delta i det politiske liv var det samme som å være idiot (av idios: ens egen).

·         Kvinner, slaver og fremmede fikk ikke være med

·         Oligarki med demokratiske trekk, mer etter stenderkampene på 300-tallet fkr.

·         Menn styrte også her. Kvinnene fikk varierende roller, men var underlagt mannen gjennom Pater familias-prinsippet.

·         Oligarki (fåmannsvelde).
Det var et styre ved de eldste.

·         Kvinner hadde mer makt og bedre forhold, men var fremdeles unndratt styret.

 

Landinndeling

·         Polisstat

·         Fyler, 10 stk, delt inn slik at hvert Fyle hadde en del kyst, en del jordbruksområde og en del av selve byen.

·         Mister en del polistrekk, men kan allikevel sies å være en polisstat under republikken

·         Tribus (som fyler), på det meste 35 stk.

·         Polisstat

·         Delt inn i fyler.