Athen

Romerske republikken

Sparta

Befolkningsinndeling

·       Borgere, frie menn. Kun disse kunne inneha politiske embeter og lignende.

·       Slaver, et talende redskap.

·       Metoikere (fremmede) uten borgerrett

·       Blanding av mange folkeslag med Latin som fellestrekk

·       Krevde ikke at man tilhørte en bestemt etnisitet for å bli borger

·       Rike jordeiende familier (patrisierne)

·       De vanlige (plebeierne)

·       Etter hvert nobiliteten (de kjente)

·       Slaver ble automatisk borgere hvis de ble frigitt

·       Fremmede kunne få borgerrett. Uansett ble de sikret gjennom Ius Gentium (del av Romerretten som omhandler fremmede folks rettigheter i riket)

·       Borgere, militarisering av mennene = krigere, avhengig av direkte arv

·       Heloter – halvslaver

·       Perioikene – de sivile, kunne ikke bli fult ut borgere

·       Kvinner, priviligerte

Folkeforsamling

·       Ekklesia

·       Ja, alle frie menn over 19 år.

·       Møtes på Agora, nedenfor Akropolis

·       Gjeldsofre kunne ikke bli slaver

·       Valgte rådsforsamlingen

·       Plebeiernes forsamling fra stenderkampene på 300-tallet. Patrisierne fikk ikke delta

·       Kunne i utgangspunktet ikke foreslå saker, bare stemme.

·       Etter hvert fikk de også vedta lover og ble den viktigste lovgivende forsamlingen

·       Stemte om staten skulle gå til krig eller ikke.

·       Valgte neste års embetsmenn (ikke loddtrekning)

·       Apella

·       Menn over 30 år

·       Kun de med agoge – militær trening.

Rådsforsamling

·       500 menn over 30 år

·       Valgt ved loddtrekning. Dette skulle hindre kjøp av stemmer eller at man truet de til seg.

 

·       Senatet

·       Før stenderkampene: kun patrisiere.

·       Etter stenderkampene kunne også plebeierne styre.

·       Egentlig bare rådgivende makt, men man skulle være en hard negl om man gikk i mot deres anbefalinger.

·       Gerousia

·       28 menn over 60 år, valgt av folkeforsamlingen ved bifallsrop, ikke håndsopprekning

·       Satt på livstid.

·       De to kongene møtte også her.

Embetsmenn

·       Dommere, valgt ved loddtrekning

·       Strateger, 10 stk (generaler). Disse ble valgt direkte av folkeforsamlingen. De dyktigste skulle ha kommando i krig, måtte ikke velges tilfeldig.

·       Folketribuner, beskyttet plebeierne mot overgrep fra patrisierne. Kunne ikke angripes. Hadde vetorett mot senatet.

·       Dommere

·       Censorene – fastsatte skatter, avgjorde hva slags militærtjeneste folk skulle gjøre, holdt folketellinger og oversikt over valgene

·       Ethvert embete hadde alltid to eller flere embetsmenn

·       Pretor – en slags halvkonsul, varierende viktighet

·       Edil – ansvar for veier og transport

·       Kvestor – styrte statens finanser

·       5 eforer som skulle kontrollere at alle fulgte lovene

·       Satt ett år, kunne ikke gjenvelges. Derfor kunne de også straffes etterpå.

·       Kunne avsette konger som ”hadde tapt gudenes gunst”

Øverste ledere? (også embetsmenn per definisjon)

·       Nærmeste man kommer er strategene som hadde kommando i krig, ellers ingen. Satt bare ett år av gangen.

·       To konsuler, ledet staten og var øverste hærførere.

·       Fikk bare styre i ett år av gangen.

·       Kunne oppheve hverandres vedtak

·       Valgt av folkeforsamlingen (tribusforsamlingen – de romerske soldatenes forsamling).

·       En diktator ved trusler mot statens sikkerhet (fare for krig). Maks et halvt år.

·       2 konger som var øverstkommanderende i krig, kunne avsettes av eforene.

Styreform

·       Demos –styre ved folket

·       Direkte demokrati, rettferdighet opprettholdt gjennom loddtrekning og en forventning om at alle holdt et embete i løpet av sitt liv.

·       Å ikke delta i det politiske liv var det samme som å være idiot (av idios: ens egen).

·       Kvinner, slaver og fremmede fikk ikke være med

·       Oligarki med demokratiske trekk, mer etter stenderkampene på 300-tallet fkr.

·       Menn styrte også her. Kvinnene fikk varierende roller, men var underlagt mannen gjennom Pater familias-prinsippet.

·       Oligarki (fåmannsvelde).
Det var et styre ved de eldste.

·       Kvinner hadde mer makt og bedre forhold, men var fremdeles unndratt styret.

 

Landinndeling

·       Polisstat

·       Fyler, 10 stk, delt inn slik at hvert Fyle hadde en del kyst, en del jordbruksområde og en del av selve byen.

·       Mister en del polistrekk, men kan allikevel sies å være en polisstat under republikken

·       Tribus (som fyler), på det meste 35 stk.

·       Polisstat

·       Delt inn i fyler.