Sist oppdatert 21.9.2017 kl 01:28
[toc]
Den rasende digitale utviklingen av teknologi og kreative bruksområder har på mange måter revolusjonert livene til flere generasjoner. Sosiale nettsamfunn som Facebook, Google+, Linkedin med flere er i seg selv knalleksempler på definisjonen av web 2.0 (Lese/skrive-weben). Alt innholdet er brukerskapt. Nettverksleverandørene i seg selv leverer bare mediet for kommunikasjonen mellom brukerne. Alt som fortelles, erfares, deles og diskuteres gjøres av brukerne alene. Men mens det andre store sosiale mediet, bloggen, hovedsakelig brukes som en arena for deling av personlige meninger, erfaringer og interesser med en hovedsender av budskapet så er de sosiale nettverkene litt annerledes. De er mer spontane, innleggene bærer mer preg av å være korte meningsytringer som deretter diskuteres enn lange innlegg (selv om også disse forekommer) og de brukes ofte til praktiske formål som planlegging av aktiviteter og samtaler. De er på mange måter en forlengelse av samfunnet og det enkelte individs personlige sosiale nettverk. De forenkler samhandling og gjør det enkelt å opprette, opprettholde og gjenoppta sosiale forhold uavhengig av avstand og alder. Og ja, jeg sier alder, for selv om det har vært studenter og yngre brukere som har drevet frem utviklingen til nå så er det de eldre gruppene som vokser sterkest i de sosiale nettsamfunnene i Norge i dag. Per mars 2012 er det gruppen 45-54 år som vokser sterkest og utgjør nå ca 13% av alle norske facebookbrukere[1. http://www.socialbakers.com/facebook-statistics/norway 23.3.2012]. Det tilsvarer det samme som aldersgruppen utgjør av befolkningen [50. http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/Default_FR.asp?PXSid=0&nvl=true&PLanguage=0&tilside=selecttable/hovedtabellHjem.asp&KortnavnWeb=folkemengde]. Det finnes ingen oversikt over hvor mange nettsamfunn som finnes der ute, for hvem som helst kan i praksis sette seg inn lett tilgjengelig programvare og med litt tålmodighet, testing og prøving, opprette et eget sosialt nettverk for sin egen interesseorganisasjon, vennegjeng eller for den saks skyld, skole. Mitt eget lille prosjekt www.mennesket.net er et eksempel på et nettsted som kan lett kan utvikle seg til et nettsamfunn. Siden er satt sammen fullstendig uten hjelp fra en eneste fysisk tilgjengelig person. Kun gjennom artikler, blogger og diskusjonsforum på nettet har kunnskapen og ferdighetene som trengs for å opprette og drive slike sider blitt funnet og erfart. Den engelske wikipedia-siden lister opp over 200 større sosiale nettverk på nett per mars 2012, og sannsynligvis kan man mangedoble dette tallet om man tar med de små og spesielle nettverkene. De største nettsamfunnene er i skrivende stund amerikanske Facebook og kinesiske Qzone [2. http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_social_networking_websites lest 24.03.2012]. I Norge er Facebook det desidert største nettverket med nesten 100 prosent deltakelse blant elever på videregående skole. Det blir derfor naturlig at fokuset til dette kapittelet rettes mot nettopp Facebook og hvordan man som lærer kan forholde seg til siden både som privatperson og som profesjonell lærer.
Sosiale nettverk og hva de gjør for oss
Rent sosiologisk er sosiale nettverk en del av det som definerer mennesket som art. Et sosialt nettverk defineres som ”…et nett av sosiale bånd som binder sammen mennesker som identifiserer seg med hverandre.” Sosiale nett kan være enkle, for eksempel mellom to eller tre personer som er i det samme rommet, eller de kan være mer komplekse med mange mennesker som ikke nødvendigvis er knyttet sammen geografisk, men gjennom for eksempel jobbsammenheng. Tradisjonelle menneskelige sosiale nettverk har som regel vært avhengig av geografisk nærhet. Mennesker i middelalderen kjente som regel alle beboerne i landsbyen de bodde i, det samme kan man si om Yanomamiindianerne i Amazonas som lever i stammesamfunn. Moderne kommunikasjonsteknologi har løsnet på disse geografiske båndene slik at det ikke er uvanlig at selv ikke beboerne i den samme gaten i et boligfelt eller gangen i en boligblokk kjenner hverandre på noen som helst måte utover et kort nikk i gangen på vei til jobb. [3. Macionis John J. og Ken Plummer, Sociology – a global introduction, tredje utgave, Pearson educational 2005, s. 148-149] De sosiale nettverkene vi ser i sosiale nettsamfunn demonstrerer både at geografi ikke lenger er en avgjørende faktor for om man har et sosialt bånd mellom andre mennesker og at de sosiale nettverkene er blitt atskillig mer komplekse enn tidligere. Gjennom Facebook apps kan man installere verktøy som illustrerer de forskjellige sosiale båndene i ens egen vennekrets. I illustrasjonene her har jeg brukt TouchGraph [4. TouchGraph visualiseringsapp https://apps.facebook.com/touchgraph/]. Det fine med TouchGraph er at man kan gi forskjellige naturlige grupperinger av venner fargekoder. Det er for eksempel lett å se hvilke venner som har en felles tilknytning til en bestemt arbeidsplass eller skole ut i fra disse fargene og det illustrerer også hvordan vi som mennesker grupperer oss i mindre ”clustere”. Etter hvert som folk bytter jobber og utvikler nye sosiale bånd med nye mennesker på nye steder og gamle bånd brytes så vil disse ”clusterne” endre seg også.
Sosiale nettsamfunn er kommet for å bli, det er det ingen tvil om. De er et naturlig resultat av utviklingen av datateknologier som stadig blir mindre, raskere og i praksis alltid tilstedeværende i våre liv. De gir oss en oversiktlig arena for å ivareta sosiale bånd og vennskap som i stadig mindre grad er avhengig av geografisk og tidsmessig nærhet og dette gir oss som enkeltmennesker flere sosiale koblinger å spille på enn noensinne. Den gjennomsnittlige Facebookbruker i Norge har mellom 100 og 300 venner på listen sin til enhver tid og tallet øker stadig, for i stedet for at vennskap går i glemmeboken etter hvert som man endrer livssituasjon kan man nå kultivere og vedlikeholde de gode vennene man får i løpet av livet. Selv om man ikke nødvendigvis bor eller studerer i samme by lenger så kan man planlegge ferier på hjemstedet slik at man kan treffes eller opprette arrangementer for gamle klassevenner på en langt enklere måte enn før da man måtte sende invitasjoner gjennom posten eller ringe hjem til noen for å avtale et treff. Invitasjoner og gratulasjoner, lykkeønskninger og endringer i livssituasjonen som forlovelser, bryllup, skillsmisser og fødsler kan opprettes, spres, deles og sendes raskt og effektivt med gamle og nye venner slik at vi alle er oppdatert på de vi ønsker til enhver tid. Statuslinjas mikroblogg-format tiltaler sladrekjerringa vi alle har innerst inne i oss samtidig som den gir vår indre narsissist utløp for å dele suksesser og følelser med andre. Med de stadig mer komplekse sosiale nettverkene vi deltar i så gir nettsamfunnene oss et sted hvor vi kan sortere og holde orden på de forskjellige ”clusterne”, altså gruppene, av venner og bekjentskaper som kanskje best kan sammenlignes med en stadig utviklende organisme. Samtidig er nettsamfunnene et sted hvor man deler og mottar nyheter fra inn- og utland og holder seg oppdatert på både sladder og politiske begivenheter parallelt med nettavisene samtidig som tingene skjer. Under terrorhandlingene 22. juli 2011 var aktiviteten stor på Facebook, navnet på gjerningsmannen og hans Facebook-profil var tilgjengelig for mange brukere lenge før mediene gikk ut med informasjonen. Samtidig var det et sted hvor mange fikk utløp for sin frustrasjon og delte sorgen med sine venner og nærmeste gjennom chatt- kommentarer og sitater i statuslinjene. Det ble et samlingssted for solidaritet og fellesskapsfølelse i en krisepreget situasjon. Stadig flere mennesker deltar i digitale sosiale nettverk og for de yngre generasjonene er allerede et liv uten Facebook helt utenkelig. Den sosiale verden er allerede grunnleggende forandret for store deler av verdens befolkning og med riktig bruk og god opplæring så er det ikke noe annet enn et gode. Men uten tidlig og god opplæring så finnes det omtrent like mange feller å falle i i den digitale verden som i den fysiske.
Hvorfor lærere må være med på leken
Det første man som lærer tenker når man møter en ny teknologi eller et nytt verktøy er, i hvert fall i mitt tilfelle, ”kan jeg bruke dette i min undervisning og i så fall, hvordan?”. Og det er nok mest av alt derfor du som lærer har lest så langt som du har gjort. Men det er en viktig ting til som vi aller er klar over, men som det er fort gjort å glemme i en hektisk hverdag, og det er at all undervisning og all samhandling i skolesammenheng handler om å påvirke og forme unge individer slik at de er i størst mulig stand til å virke sammen med andre mennesker og forholde seg til sosiale situasjoner som stadig endrer seg og stadig nye utfordringer i møte med nye omgivelser og teknologier. Det handler om sosial kompetanse, om hvordan man best mulig kan handle, delta og samarbeide i en virkelighet som stadig blir mer og mer kompleks og hvor sosialiseringen i stadig større grad foregår i møte med stadig flere mennesker til samme tid. Internett er blitt et sted hvor både unge og voksne møter hverandre og deler sine tanker, ideer, følelser og erfaringer i større og større grad. Å bli mobbet på nettet er minst like ille som å bli mobbet bak et gjerde ved skolegården. Og på sosiale medier kan mobbingen foregå mer åpenlyst enn noensinne. Samtidig kan ros og de gode opplevelsene forsterkes på akkurat samme måten. Læreplanens generelle del presiserer som kjent at ”…opplæringen skal gi kyndighet og modenhet til å møte livet praktisk, sosialt og personlig” [5. Generell del LK-06 s. 14], og i en verden hvor mye av alle disse tre sidene ved livet foregår på nettet så må også skolen ta ansvar for at ungdommen er forberedt på livet på nett. Det meste av sosialiseringen som foregår blant elevene på nettsamfunnene foregår også mellom elevene; elev-elev. Uten modne personers tilstedeværelse kan en slik sosialisering fort lede til uheldige subkulturer hvor noen få ”populære” unge får makt over andre som normsendere og sikrer sin stilling gjennom sanksjoner som mobbing, utfrysning og ryktespredning. Førsteamenuensis Berit Skog ved NTNU er tilhenger av at lærere er på Facebook og har elever på vennelistene rett og slett fordi ”Nærværet av lærere (og foreldre) kan innvirke på barn og unges bevissthet om hvilke meldinger de poster” [6. Lærere på Facebook http://www.forskning.no/blog/bersko/313350]. Tilgangen på gode forbilder og modne normsendere er i seg selv et godt argument for hvorfor lærere og foreldre bør være på Facebook og lignende sosiale medier. Det samme er det pedagogiske aspektet som har gått igjen i pressen det siste året; skolen må møte elevenes læring på de arenaene de er på og en god lærer må kunne forstå elevenes livsverden for å kunne sette seg inn i den og best mulig tilrettelegge for deres læring. Stortingsmelding nr. 44/2009 sier at:
”Ved å bruke sosial web der det egner seg i læringsprosessene, vil elevene møte noe de kjenner igjen fra sin egen virkelighet. Over 90 prosent av 16–19-åringer bruker nettsamfunn, og bruk av sosial web kan være en måte å forsterke opplæringens relevans på.” [7. St.mld nr. 44, 2009, s. 27 http://www.regjeringen.no/pages/2202348/PDFS/STM200820090044000DDDPDFS.pdf]
NTNU Professor Arne Krokan går så langt som å si til statskanalen NRK.no at “Jeg mener at det er en unnlatelsessynd å ikke være på Facebook. De må være der fordi de ikke kan forstå hvilken verden elevene er i hvis de ikke er der” [8. Lærerne gjør ikke jobben sin http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/ostfold/1.7758916 (Lest 23.03.12)]. Artikkelen sitatet er hentet fra antyder også at mange lærere rett og slett opplever Facebook som en konsentrasjons- og tidstyv i timene deres i stedet for et verktøy for samarbeid, deling, sosialisering og læring. Og på mange måter har de rett når man ser bildene fra reportasjen i artikkelen hvor elevene sitter med Facebook, tipperesultater, bærbare spillkonsoller og mobiltelefoner i stedet for å konsentrere seg om det som foregår i timene. Noen vil kanskje si at problemet ikke ligger i teknologien, men hos lærerne som ikke er i stand til å ta ledelsen i klasserommet og sanksjonere på gode måter når elevene bedriver utenomfaglig aktivitet, men dette blir å forenkle problemet. Ja, elevene har plikt til å følge med i undervisningen, og ja, læreren har plikt til å passe på så godt han eller hun kan at elevene følger med, men det er helt umulig å skille mellom elevene som følger med og gjør notater og elevene som spiller online-spill, chatter eller skriver Facebook-oppdateringer om hvor kjedelig Ivar Aasen er når alle sitter med hoder og hender bak en pc-skjerm mens læreren står foran en Powerpoint og prøver å demonstrere hvordan man bøyer nynorske verb. Trøsten er at desto mindre pc-ene blir og desto fortere de blir erstattet av nettbrett, desto lettere blir det å se hvem som har Word oppe og hvem som har VG.no eller Facebook oppe. Hvis du som lærer er pålogget Facebook samtidig så kan du jo også følge med på om noen legger ut oppdateringer underveis i timen og sanksjonere i ettertid. Sanksjoner kan godt være nekt av bruk av PC, nettbrett eller andre verktøy i dine timer for en kortere eller lengre periode.
Kom gjerne med forslag til sanksjoner i tilbakemeldinger, denne teksten er et kontinuerlig arbeid siden teknologien er i stadig endring!
Hovedpoenget i dette avsnittet er at dagens sosialisering av både unge og voksne foregår i langt større grad i et helt eller delvis offentlig rom på internett og at den norske skolen må både delta og aktivt innføre gode rollemodeller i denne virkeligheten for å kunne utføre sin lovbestemte rolle i sosialiseringsprosessen. Sosiale nettsamfunn har eksistert i snart et tiår og flere generasjoner lever store deler av sine sosiale liv på disse stedene. Mange lærere, kanskje så mange som halvparten, er allerede på Facebook og nyter allerede fruktene av sidens kommunikative goder. Og skolen får nå gradvis påfyll av nye lærere som selv er digitalt innfødte og som selv har vært på Facebook siden starten. Disse besitter allerede store deler av de kunnskapen de trenger for å kunne være en god 
moderne lærer som ikke bare ser faget, men også de sosiale erfaringene som kommer av verktøyene man bruker, de digitale ferdighetene og kunnskapene man får av å praktisere, teste ut og leke med nye teknologier og den kritiske sansen man kan, og må, trene opp for å kunne overleve i en verden hvor tilgangen på kunnskap er alltid tilstedeværende, men hvor kvaliteten på innholdet alltid må vurderes opp i mot kilden og kildens kilder igjen. Også lærere trenger disse erfaringene og kunnskapene i dag. Selv om man har jobbet i skolen i 20 år så har man fortsatt en lang karriere igjen og man må være forberedt på å tilbringe den sammen med teknologien, både for å forstå elevenes bruk av den og for å kunne dyppe tærne i potensialet den har for undervisning og læring selv. Derfor bør alle lærere være på Facebook.
Men vi har jo læringsplattformer, det må da holde
Jo da, i utgangspunktet så er ideen bak læringsplattformene delvis basert på de opprinnelige sosiale nettverkenes grunnlag, et sted for deling, samarbeid og lagring av eget arbeid. Men nyere norsk grunnforskning viser at elevene oppfatter læringsplattformene som tungvinne omveier [9. Utdanning nr. 6 2012 (tilgjengelig digitalt: http://www.utdanningsnytt.no/Global/PDF%20av%20Utdanning/Utdanning%2006%202012.pdf)]. Samarbeidet de gjør foregår faktisk i større grad på Facebook enn på Fronter eller It’s learning.
Den nevnte undersøkelsen forteller oss en rekke nyttige ting. Elevene bruker data til to ting på skolen; kommunisere med venner gjennom sosiale medier og å løse oppgaver de blir gitt av læreren. Lærerne er de som er de flittigste brukerne av læringsplattformene, men bruken er preget av enveiskommunikasjon fra lærer til elever og utnytter dermed ikke teknologiens muligheter slik de bør. Elevene forteller på sin side at de allerede bruker Facebook (som er det dominerende nettsamfunnet blant de undersøkte elevene) til skolearbeid. De oppretter på eget initiativ klassegrupper og har lav terskel for å kontakte medelever og bekjente når de trenger hjelp med oppgaver. De bruker også andre medier som Skype (Videosamtaler, chat og vanlig telefonsamtaler) når de jobber med skoleoppgaver og lekser. Kort sagt så samarbeider de på Facebook fremfor læringsplattformene fordi:
- De er allerede ”alltid” pålogget Facebook, mens de må aktivt logge på en læringsplattform.
- Det er alltid andre som er pålogget og tilgjengelige for chat eller meldinger når de står fast eller har spørsmål.
- Det går raskt og kostnadsfritt å sende en melding til noen, og man får svar nærmest umiddelbart.
Elever og foreldre som venner
[cc_blockquote_right]Privatperson eller offentlig person?[/cc_blockquote_right]
På mange måter så blir vennebegrepet på Facebook noe annerledes enn det man kanskje bruker i hverdagen. De fleste av oss har kanskje fire-fem-seks gode venner som vi forholder oss til daglig, mens vi kanskje plasserer resten i kategorier som bekjente, kollegaer og gamle kjenninger. Så ikke tenk på elevene som venner. Bruk heller de innstillingene som Facebook tilbyr når det kommer til synlighet og personvern for det de er verdt. Alle dine venner kan grupperes i lister ettersom hvordan du kategoriserer dem og du kan til enhver tid kontrollere hva du ønsker å dele med hvilke av disse listene. Faktisk er de nyeste sikkerhetsinnstillingene blitt så gode at du kan bestemme helt ned på individnivå hvem du vil skal kunne se og kommentere på selv den minste kommentar, bilde eller nettside du velger å legge ut lenke til. Å dele for mye personlig informasjon kan fort få alvorlige konsekvenser både for lærere, elever og voksne. Derfor er det viktig å utvikle et selvkritisk og reflektert blikk over hva man deler med andre. Det er alltid lurt å stille seg selv spørsmålet ”Hva slags reksjoner kan jeg få på dette?” før man trykker på publiseringsknappen, uansett om det er Facebook, Google+, en Youtube video eller en kommentar til en avisartikkel på nett. Det sier seg selv at elevene verken trenger eller bør få høre om helgens fyllekule, julebordet eller se bilder fra den personlige sydenturen. Også sensitive opplysninger om personlige forhold, politisk ståsted og seksuell legning er ting man må være forsiktig med å dele med elever. Det er selvsagt ikke forbudt å dele hva man mener med andre, men man må være klar over at sosiale medier er preget av å være offentlige rom, agoraer hvor alle kan høre hva du sier, selv om du kanskje bare mente å legge ut en lærerspøk for dine kollegaer. Det er fort gjort selv for lærere og andre voksne personer å bli fokus for mobbing og trakassering av elever eller, for den saks skyld, foreldre på nett. Små detaljer eller uheldige utsagn kan få uante konsekvenser. Og som lærer så er det en evig debatt om hvorvidt man er en offentlig person eller privatperson. Det vi kan helt sikkert si er at allmennheten forventer at lærere skal fremstå som gode forbilder til enhver tid, også på fritiden, og at denne forventningen også gjelder på nettet. En lærervikar fra Hamar fikk raskt merke dette da han uttrykte sympati med Terrortiltalte Anders Behring Breivik på Facebook gjennom utsagn som ”Godgutten gjør en god figur på TV” i forbindelse med et fengslingsmøte i februar 2012 og ” håper AP atter setter ut AUF-ere på Utøya i året som kommer, og at året byr på en ny flott jaktsesong der ute” i et selverklært forsøk på svart humor [14. Sympatiserte med Breivik på Facebook, Hamar Arbeiderblad http://h-a.no//Nyheter//Nyheter/tabid/72/Default.aspx?ModuleId=150748&articleView=true lest 26.03.12]. Det siste utsagnet kan i ytterste konsekvens tolkes som en oppfordring til drap og er på grensen til hva som er lovlig. At det er et utsagn av umoralsk karakter som ingen av hans elever bør få se kommer på toppen av det hele. En lignende hendelse skjedde på skole i Lofoten hvor en lærervikar etter en spøk fra en elev på Facebooksiden sin endte med å true 13-åringen med følgende lite gjennomtenkte utsagn: ”… skal knuse trynet ditt så du drukner i ditt eget blod”. [15. Lærerassistent truet elev Lofotposten.no http://www.lofotposten.no/lokale_nyheter/article5916730.ece lest 26.03.12]. Dette er helt klart et ekstreme eksempler og ingen av hendelsene involverte utdannete lærere, men de fungerer som påminnelser om at man som lærer skal være klar over at folk man har på vennelisten også bedømmer deg etter din yrkesrolle og forventer at du opptrer som et forbilde. Begge mennene fikk sparken på dagen og kan nok se langt etter å jobbe som lærere i fremtiden. Selv om du har begrenset tilgangen til utsagnet til en bestemt gruppe av dine venner så kan man heller ikke være hundre prosent sikker på at ikke noen av disse tar en skjermdump av utsagnet og sender det videre til andre. Jeg har selv sett slike utsagn bli stående uimotsagt på Facebook, men siden personen som skrev det ikke hadde noen offentlig rolle så havnet det heller ikke i media. Som lærer settes man opp mot høyere standarder, og det er egentlig noe vi kan være stolte av.
Facebook i tall 3.2012
845 millioner aktive brukere per desember 2011
425 millioner aktive brukere på mobile apparater per desember 2011
80% av brukerne holder til utenfor USA og Canada
70+ forskjellige språk er tilgjengelig på Facebook [10. http://newsroom.fb.com/content/default.aspx?NewsAreaId=22 lest 26.03.12]
Facebook i Norge
2.611.340 brukere per 26.03.2012
55,84% av Norges totale befolkning er på Facebook
58,93% av befolkningen som har internett
25-34 år er den største aldersgruppen med 574495 brukere
45-54 år er den raskeste voksende demografiske gruppen
50% er menn og 50% er kvinner
Den norske merkevaren med flest følgere (453.000) er OnePiece – Jump in, etterfulgt av Moods of Norway (251.000) [11. http://www.socialbakers.com/facebook-statistics/norway 26.03.12]
Monaco har flest brukere i forhold til befolkningen med 80,82%, Norge havner på en 11. plass. [12. http://www.socialbakers.com/facebook-statistics/?orderBy=penetration lest 26.03.12]
Men dette betyr ikke at du ikke kan opptre som en privatperson på Facebook selv om man er lærer. Så lenge du opptrer med vanlig folkeskikk og så lenge du er klar over hvilke muligheter for personvern og innsyn Facebook tilbyr, og aktivt benytter seg av det, så er det i prinsippet ingen problemer å fortelle om den siste fyllekulen man var på i helgen selv om vennelisten er full av elever, sjefer eller foreldre. Du velger rett og slett bare å tillate for eksempel gruppen ”Nære venner” å se kommentaren før du trykker publiser. Hvordan du kan gjøre dette kan du se lenger ned. Bare husk: det kan alltids være lurt å tenke seg om to ganger uansett, selv ikke alle dine nærmeste trenger å vite alt om den siste festen…
[cc_half_col_left]Og når alt dette er sagt, man kan være en aktiv og god lærer på Facebook uten å ha så mye som en eneste elev, foresatt eller sjef som venn! Gå til avsnittet om Facebooks Grupper og Sider for å lære mer. [/cc_half_col_left] [cc_break] [cc_break] [cc_break]
Oversikt over sosiale nettverk og deres virkeområder
- Facebook – det største og mest omfattende nettsamfunnet i verden med over 800 millioner brukere over 13 år (Januar 2012).
- Google+ – Nettgiganten Googles andre forsøk på å etablere en reell konkurrent til Facebook, har rundt 100 millioner brukere (Mars 2012).
- Linkedin – Forretningsfokusert nettsamfunn som brukes hovedsakelig som en plass hvor man viser seg frem for potensielle arbeidsgivere og bedrifter og for å søke arbeidstagere og arbeidsgivere. Har ca 150 millioner registrerte brukere.
- MySpace – tidligere det største nettstedet i verden, men antall brukere har falt stødig siden 2006, har per desember 2011 ca 30 millioner brukere.
- Biip.no – norsk nettsamfunn med rundt 430.000 brukere (2010), gjennomsnittsalder 21 år.
- Origo – Apressens eget nettsamfunn.
- Underskog – Et lukket norsk nettsamfunn for kulturlivet. Du må ha invitasjon for å bli medlem. Har rundt 21.000 medlemmer.
- Gaysir – Eget nettsamfunn for lesbiske, homofile og andre seksuelle legninger.