Sist oppdatert 30.10.2014 kl 00:53
[wpa_leaderboard]Rangordningen
Her er en oversikt over rangordningen med forklaringer til de forskjellige titlene. Med et par unntak, som Karl og Snor og skalden, så er dette en nokså realistisk oversikt over den sosiale rangordningen i norrøn tid etter vikingtiden.
| nr. | Rang | Poeng | Beskrivelse |
| 1 | Hundr | 0 | Norrønt for hund/bikkje |
| 2 | Trell | 10 | betegnelse på slaveri. Forsvant av seg selv i løpet av 1100-tallet mye takket være lovene som gav de mulighet til å kjøpe seg frihet som løysing. |
| 3 | Løysing | 25 | frigitt trell eller person som nedstammet fra en trell, men ennå ikke oppnådd rettigheter som en fri person. Avhengig av hvilken landskapslov man fulgte kunne det ta opp til åtte slektsledd/generasjoner å oppnå status som helt fri. Hadde så lav status som det var mulig å få uten å være trell. |
| 4 | Karl eller Snor | 50 | Karl var den første frie mann og Snor var hans hustru som regjerte i huset i følge Eddadiktet Rigstula som beskriver hvordan de sosiale rangordningene ble skapt. De var opphavet til alle frie bønder. Tidlig norrøn historie i motsetning til de fleste andre her, sånn sett en kunstnerisk frihet. |
| 5 | Leilending | 100 | Leide jord av en selveiende bonde på kontrakt, som regel tre år av gangen. |
| 6 | Kauplending | 300 | Selveiende bønder på kjøpt jord |
| 7 | Hauld | 400 | selveiende bønder på odelsjord |
| 8 | Skald | 500 | Norrøn dikter. Skaldene var ofte i fyrsters tjeneste og fungerte i en skriftløs tid som «historikere». Se skaldediktning. Ordet brukes nå i humoristisk eller høytidelig betydning om diktere. Kilde: snl.no, plasseringen i rangordningen er basert på skjønn og gjetning og må ikke tas like seriøst som de andre. |
| 9 | Kjertesvein | 600 | unge menn av god ætt som tjente som pasjer ved hoffet |
| 10 | Gjester | 800 | et slags vakt/politikorps |
| 11 | Menig hirdmann | 1000 | militært forpliktede edsvorne menn |
| 12 | Skutilsvein | 1500 | var nest øverste sjikt i hirden og hadde ledende stillinger i selve hirden. Etter 1277 fikk de tittelen Ridder av Magnus Lagabøte, og skulle tiltales som herre. |
| 13 | Lendmann | 1750 | Lendmennene var øverste sjikt – holdt egne menn – huskarer, og hadde rett til å være kongens rådgivere, med fast årlig lønn, veitsle, fra kongen. Bekledde statens viktigste stillinger. Altså privilegier. |
| 14 | Jarl | 2500 | jarlen var en tittel gitt til høvdinger som var rangert rett under kongen. Som regel besatt bare en person av gangen denne tittelen, men kunne også være arvelige som hos ladejarlene. Fra 1200 bare brukt for personer av kongsætt. Jarlen hadde som regel et militært ansvar i likhet med den europeiske hertug-tittelen. |
| 15 | Konge | 3500 | Verdslig overhode for hele landet |