Under kommer noen tips som hovedsakelig er hentet fra boken ”Flervalgsoppgaver – konstruksjon og analyse”[1].
- Hva skal oppgaven vurdere? Hold deg til ett moment eller saksforhold. Spør om sentrale ting, ikke detaljer.
- Omdanne åpne spørsmål. Det er vanlig å omdanne åpne spørsmål til lukkede hvor de gale svar elevene vanligvis gir kan være alternativer i tillegg til det riktige
- Pass på at du ikke røper svarene. Når man lager mange oppgaver er det viktig at elevene ikke kan finne svar på ett spørsmål i et annet..
- Unngå negasjoner. Det vil si unngå ord som ikke, aldri, med unntak av og unntatt i spørsmålet. Dette kan forvirre elevene og forlede de til å gi feil svar når de egentlig vet det korrekte svaret. Skal du først bruke en negasjon må denne være tydelig uthevet.
- Jo flere svaralternativer, jo vanskeligere er oppgaven. Dermed må man også tenke på om man bør gi flere poeng ettersom hvor mange alternativer det er i oppgaven
- Forsiktig med bruk av delvis riktige svar. Slikt hører i bestefall hjemme i en drøftingsoppgave.
- Bruk korte svaralternativer. Enten et enkelt ord, et siffer, en periode , en ordgruppe eller korte setninger. Ikke lange utledninger!
- Unngå å spille på nesten like ord. Det er mildt sagt urettferdig for elever som har dysleksi og kan også gi sterke elever feil rett og slett fordi de blingser på et ord.
- Unngå svaralternativer som åpner for subjektive synspunkter. Dette er særlig aktuelt i samfunnsfagene og historie hvor mange politiske emner bli påvirket av elevenes egne holdninger og verdier. Elevene skal lære å bli demokratiske og deltagende individer, ikke en politisk korrekt saueflokk.
——————————————————————————–
1.↑ Sirnes, Svein Magn, Flervalgsoppgaver – konstruksjon og analyse, Fagbokforlaget 2005