Sosialisering – å bli en del av samfunnet

Det fellesskapet vi lever i og som vi deler med alle andre i Norge kaller vi det norske samfunnet. Samfunnet vårt er kjennetegnet ved at vi deler en felles kultur og et felles språk, samtidig som vi lar oss organisere og styre av et felles sett med institusjoner slik som kommunen og staten. Som regel tenker vi på det norske samfunnet når vi bruker begrepet til daglig, men det hender også at vi snakker om mindre samfunn eller større samfunn. Kommunene utgjør for eksempel også mindre lokalsamfunn, nabolaget ditt kan også kalles for et lite samfunn, mens politikeren som kjemper mot global oppvarming og forurensning helst snakker om verdenssamfunnet siden det er et tema som påvirker hele verdens befolkning. Når vi snakker om hele land som Norge, Tyskland eller Japan så snakker vi om storsamfunn.

Copyright Rex Pe Flickr - attribution license

Illustrasjonsbilde av Flickr bruker Rex Pe – under navngivelseslisens CC By 2.0

Norge i dag omtaler vi gjerne som et kunnskapssamfunn. Verden har aldri endret seg så mye som den gjør nå og aldri har så mange mennesker levd samtidig som i dag. Norge har passert fem millioner innbyggere og i hele verden er det mer enn 7 milliarder mennesker nå. Og det er kunnskap som har gjort dette mulig. Vi lever dobbelt så lenge i dag som vi gjorde for hundre år siden, vi har datamaskiner i lomma som er hundretusenvis av ganger raskere enn de raskeste superdatamaskinene på 70-tallet. Vi kan snakke med, diskutere og lære av mennesker på den andre siden av kloden som om de var i naborommet takket være Internett og datamaskiner. Vi deler livene våre med våre venner og nærmeste gjennom Facebook, Youtube og Google+. Bilder fra safarien på savannen i Sør-Afrika lastes opp mens løven ennå står foran bilen og gamle vennskap gjennopptas selv om man bor 1000 km fra hverandre og det er 10 år siden sist man pratet sammen. Kunnskap i dag handler like mye om å holde seg oppdatert på teknologien og det som skjer rundt en som det handler om å kunne gjennfortelle hva som skjedde frem til andre verdenskrig. Vi nærmest oversvømmes av informasjon og en av de viktigste ferdighetene mange har i dag er evnen til å skille nyttig informasjon fra unyttig. Kunnskap har altså blitt bærebjelken i samfunnet vårt, både med tanke på hvordan vi kommuniserer med hverandre og hvordan vi skaper nye verdier.

Samfunnet er noe vi alle deltar i, påvirker og selv er en del av. Det er summen av oss som individer, hva vi kan, hva vi gjør og hvordan vi gjør det. Og det finnes mange forskjellige måter å organisere samspillet mellom alle individene på. Slik sett er samfunnsfaget ofte litt annerledes enn andre fag hvor man kan finne en fasit til alle spørsmål. For samfunnet er også summen av våre meninger, det er ikke et tall som vi kan sette to streker under og si oss fornøyde med at er riktig. Meninger vil variere med verdier, holdninger og ideer om hvordan man mener samfunnet er, skal og bør være. Men for å gjøre ting lettere for oss når vi snakker om og diskuterer de forskjellige sidene ved samfunnet benytter vi en del begreper som er felles for de fleste samfunn og som er viktige å forstå hvis vi selv skal kunne delta i samfunnet på en fullverdig måte. En del av samfunnsfaget handler om å kunne og forstå disse begrepene og vi begynner med sosialisering:

Sosialisering

Sosialisering handler om å lære å leve sammen med andre mennesker i fellesskap. Gjennom sosialiseringen lærer vi hvordan vi skal forholde oss til andre mennesker, hva vi kan forvente av dem og hva de forventer av oss. Det er en prosess som starter den dagen vi er født og som først er ferdig den dagen vi dør. Definisjonen på sosialisering er da som følger:

Sosialisering er en livsvarig prosess hvor det enkelte menneske lærer å tilpasse seg samfunnets normer og regler.

Prosessen starter i det øyeblikket vi kommer til verden og begynner å oppfatte og samhandle med menneskene rundt oss. Vi lærer tidlig at vi må ta hensyn til andre mennesker rundt oss, at de har følelser og behov som må dekkes akkurat som oss selv. Vi lærer at våre handlinger får konsekvenser for andre, og at andre igjen kan velge å reagere på våre handlinger med ris, ros eller likegyldighet og at dette påvirker oss. Vi lærer at høflighet og snillhet øker våre sjanser for å oppleve det samme fra andre. Etter hvert lærer vi om lover og regler som gjelder hele samfunnet og konsekvensene det får å bryte dem. Vi får gradvis mer ansvar og flere rettigheter som gjør at vi må tilpasse oss og endre vår oppførsel. Som voksen lærer man seg hele tiden å tilpasse seg nye arbeidsplasser, nye kollegaer og nye steder. Vi endrer og tilpasser hele tiden vår atferd, våre handlinger og ord etter omgivelsene våre og at nye mennesker har nye erfaringer og andre syn på verden enn våre egne som vi må ta hensyn til når vi snakker med dem. Sosialiseringsprosessen gjør oss i stand til å delta i og være en del av samfunnet vi lever i. Gjennom den tilegner vi oss de verdiene som vi senere baserer våre valg på, en forståelse av hva som er lov og ikke lov og skaffer oss de kunnskapene og ferdighetene som vi trenger for å leve side om side med våre medmennesker.

Primær og sekundærsosialisering

Illustrasjonsbilde: Konradbak | Dreamstime.com

Vi skiller mellom to former eller perioder av sosialiseringsprosessen vår; primærsosialiseringen og sekundærsosialiseringen. Primærsosialisering er som navnet antyder den første, grunnleggende sosialiseringen som alle mennesker må igjennom, og på mange måter er det den viktigste sosialiseringen vi er igjennom. Primærsosialiseringen får vi først og fremst fra våre nærmeste, våre foreldre og søsken som lærer oss å gå og snakke og hvordan vi skal oppføre oss overfor andre mennesker, både familie og fremmede. Ikke minst lærer vi den grunnleggende meningen med rett og galt, godt og vond. Sekundærsosialiseringen er den som fortsetter gjennom hele livet og den starter ofte i møtet med barnehagen og skolen. Når vi får venner lærer vi oss hvordan de tenker og oppfører seg og vi lærer oss å se verden fra deres synspunkt. Gjennom venner, lærere, kollegaer, fremmede på gaten og medier som internett og TV lærer vi oss hvordan våre handlinger påvirker andre og hvordan andre påvirker oss. Vi skaper oss en identitet utover familien og blir selvstendige individer som er i stand til å delta i samfunnet.

Verdier

Alle samfunn bygger på et felles sett med verdier som sier noe om hva samfunnets medlemmer finner viktig og verdifullt. Verdiene våre er de oppfatningene som ligger til grunn for de holdningene vi har og de handlingene vi gjør og som gjerne har som funksjon å opprettholde samfunnet og sikre medlemmene størst mulig grad av velvære og velferd. I den vestlige verden som vi er en del av i Norge er det enkelte verdier som går igjen som grunnleggende for flere samfunn. Demokratiet er en av disse verdiene og demokratiet er igjen avhengig av andre verdier for å eksistere, slik som ytringsfriheten som gir oss rett til å si hva vi mener og dermed påvirke hvilken retning samfunnet tar, tros- og meningsfrihet som gjør at vi kan tenke og mene hva vi vil uten å frykte at noen vil straffe oss for dette, rett til utdanning og rett til å forfølge våre drømmer. Noen verdier deler vi med det store flertallet, mens andre kan variere fra individ til individ eller mellom grupper. At staten ikke tvinger på oss noen religiøs tro tar vi for gitt i Norge, mens i land som Saudi-Arabia er det en selvfølge at staten driver misjonsvirksomhet og religiøs trosopplæring.

Normer

Normer er de reglene og rettesnorene som vi følger i samfunnet. Det er, som ordet også antyder, noe som er normalt, en måte å oppføre seg på eller et mønster som de fleste av oss velger å følge og som vi mer eller mindre automatisk forventer at andre rundt oss skal følge. En vanlig norm i samfunn hvor mennesker lever tett sammen er at man holder seg for munnen når man nyser, men det er ingen lov som sier at vi må gjøre det selv om det er mange og særlig helsemessig gode grunner til å gjøre det. Dette er det vi kaller en uformell norm, en regel som vi velger å følge, men som ikke er skrevet ned noen steder. Andre uformelle normer er alt som vi kaller allmenn folkeskikk, at man hilser høflig med et håndtrykk på nye kollegaer, at man ikke snakker med mat i munnen ved spisebordet eller spytter på gulvet. I løpet av sosialiseringsprosessen gjør vi disse reglene til våre egne slik at vi ikke behøver å tenke på at vi skal følge de, vi gjør det automatisk. Noen normer anser vi som så viktige at alle følger at vi skriver de ned, vi gjør de formelle. Lover, forordninger og andre regler er slike formelle normer. Eiendomsretten er en viktig verdi, vi ønsker trygghet for at det vi selv skaper med våre egne hender eller som vi kjøper for penger vi har tjent på ærlig og hardt arbeid ikke kan tas fra oss vilkårlig av andre. Derfor har vi også lover som forteller oss at vi ikke kan ta andres eiendom, og hvis vi gjør det så kan vi forvente at staten vil straffe oss. Det gjør det lettere for oss å reagere mot den som bryter med normen at vi har en skriftlig lov å peke på. Dette er grunnlaget for hele rettsvesenet vårt. Når vi har en norm som er skrevet ned, som er lik for alle og som tolkes likt for alle, så kan vi også være trygge på at alle blir behandlet likt og rettferdig hvis de bryter normen. Hvis noen bryter med en norm, uavhengig om den er formell eller uformell, så gir vi normbryteren en reaksjon, det vi kaller en sanksjon.

Sosial kontroll

Foto: Justis og beredskapsdepartementet

Fengselsstraff er en av måtene samfunnet fører sosial kontroll over sine medlemmer. Halden Fengsel, hvor 300 ansatte passer på rundt 250 innsatte. Foto: Justis og beredskapsdepartementet

For å sikre oss at flest mulig velger å følge samfunnets normer så utøver vi også sosial kontroll overfor våre medmennesker. Dette gjør vi alle, både bevisst og ubevisst. Når personen over nyser på sidemannen på bussen så rynker vi gjerne på pannen ubevisst, noen velger også å si i fra; ”Kan du være så snill å holde deg for munnen når du nyser”. Det er mange måter å utøve sosial kontroll på. Når vi kritiserer klessvanene eller parfymevalgene til venner og bekjente så bedriver vi sosial kontroll, vi setter indirekte ned regler for hva som er akseptabel mote og frykten for å bli kritisert eller mobbet gjør at vi følger moter og trender i større grad enn vi tro. Er normbruddet alvorlig nok så velger vi å sanksjonere ved å straffe personen. En kriminell som gjentatte ganger tas for tyveri blir gjerne fratatt friheten sin og settes i fengsel over en viss periode, mens en ungdom som tas for nasking i butikken gjerne får samfunnsstraff eller bøter. De formelle normene håndheves altså av samfunnet som helhet og normbrytere må forholde seg til rettsvesenet og da snakker vi gjerne om straff.  Men sosial kontroll handler også om positive handlinger. Hvis noen gjør noe mer enn det man forventer ut i fra normene, så reagerer vi ofte med å belønne personen. En person som bruker av fritiden sin på å jobbe med narkomane eller hjemløse tjener kanskje ikke penger på dette, men oppnår ros og anerkjennelse fra andre. Når vi leverer tilbake en lommebok vi finner på gaten så får vi kanskje en liten finnerlønn, selv om vi ikke kan forvente det. Dette kaller vi i samfunnsfaget for positive sanksjoner.

 

Normer endrer seg hele tiden

Våre normer og verdier endrer seg hele tiden. Nye kunnskaper om helsevirkningene av røyking har gjort at tobakksreklamene fra femti og sekstitallet fremstår som morsomme og nesten opprørske for oss i dag. Stadig færre røyker fast, for 40 år siden så røyket nesten halvparten av den voksne befolkningen over 16 år daglig, i 2010 var det 19 prosent og i 2011 var det falt ytterligere til 17 prosent. http://www.ssb.no/royk/ Frem til 1972 var homofili straffbart i Norge. Men selv om det var forbudt frem til da, så var det få straffesaker i Norge i forhold til andre land. En av grunnene var få turte stå fram som homofile da de sosiale og uformelle sanksjonene gjerne var alvorligere for den enkelte enn de formelle reaksjonene fra staten. Da Arnulf Øverland holdt sitt Essay ”Kristendommen den tiende landeplage” for studentersamfunnet i Oslo i 1931 endte han opp med å måtte forsvare seg i retten for å ha ytret seg blasfemisk, det vil si spottende om gud. Kunne det skjedd i dag? Hvordan tror du rettssaken gikk?

Internett – en ny sosialiseringsarena

Selv om de fleste av oss nå kanskje har vanskelig for å forestille oss en verden uten Facebook, Youtube, blogging, Wikipedia og nettaviser så må vi ikke glemme at internett faktisk er en ganske ny oppfinnelse. Selve ideen er et produkt av den kalde krigen på slutten av 1960-tallet da amerikanske myndigheter søkte etter en måte å sikre kontroll over alle forsvarsgrenene på selv etter at sentrale kommandoenheter var slått ut i en eventuell krig. Løsningen ble å knytte mange kontrollposter sammen gjennom et nettverk av kommunikasjonslinjer og datamaskiner. I 1991 ble det vi kjenner world wide web, www, funnet opp av en forsker ved det felleseuropeiske forskningsinstituttet CERN og siden har utviklingen tatt fullstendig av. Etterhvert dukket begreper som blogging og sosiale medier opp. I Norge fikk vi Nettby som nå er nedlagt, men som lenge var det største nettsamfunnet i Norge frem til Facebook åpnet for registrering i utlandet i 2006. I dag viser undersøkelser at nesten 100 prosent av ungdom i videregående alder har en facebookprofil og hvis man tar med alle i Norge fra ettåringer til hundreåringer så er 56 prosent av oss på Facebook. Vi deler våre tanker, ideer og verdier med venner og bekjente og vi gjør det på en langt mer offentlig måte enn noensinne. Vi kan følge med på hva venner som flytter til andre siden av landet gjør til enhver tid og chatte med dem som om de var i nabohuset. Ofte gjør vi det også med våre venner selv om de faktisk er i nabohuset. Alt dette er sosialisering. Selv på internett lærer vi av hverandre og vi har forventninger til hverandre. Internett har sine egne normer og regler, sitt eget språk og sine egne roller som vi følger på samme måte som i den fysiske verden.

Repetisjonsoppgaver

  1. Hva er et samfunn?
  2. Hva slags samfunnstyper har vi?
  3. Hvorfor organiserer vi mennesker oss i store samfunn?
  4. Hva mener vi med kunnskapssamfunnet?
  5. Hvordan har samfunnet du lever i endret seg i løpet av din levetid?
  6. Gjør rede for begrepet sosialisering.
  7. Hvorfor er normer så viktige?
  8. Hva slags sanksjoner bruker vi når:
    1. noen stjeler en bil?
    2. noen raper ved middagsbordet?
    3. Hvorfor bruker vi sanksjoner når noen bryter en norm?
    4. Lag to kolonner på et ark som du merker med henholdsvis formelle og uformelle normer. Skriv så ned alle normene du kommer på som gjelder for klasserommet og plasser de i riktig kolonne.
    5. Finn et par eksempler på normer som har endret seg over tid (for eksempel røyking, mote, å gå i kirken, å spise middag med hele familien) og drøft hvorfor disse normene var annerledes før og hvorfor de har endret seg.

Flervalgstest

Hva husker du fra teksten om sosialisering?

Test deg selv!

 

Les mer

Kommer

Sist endret: 24/11/2014