Hvordan referere i oppgaver

Hva er referanser og hvorfor er de så viktige?
Når vi skriver en fagartikkel så er det som oftest slik at vi bygger artikkelen på kunnskap som andre har samlet inn. Det vi da gjør er å sammenfatte forskjellige argumenter og viten fra mange andre personer og gjør dette til vår egen tekst. Det er derfor vår plikt å opplyse leseren om hvor vi har funnet argumentene og kunnskapen, både fordi forfatterne fortjener anseelse for hva de har gjort og for at leseren skal kunne gå tilbake til kilden og enten kontrollere at det vi skriver stemmer eller lese videre og fordype seg selv. I henhold til åndsverksloven i Norge så er det også forfatteren som eier innholdet i teksten[1]. Dette innebærer at med mindre du gir i fra deg rettighetene, så er det også du som eier konklusjonene og argumentene du selv fremfører i teksten.

Alle kildene vi bruker, det innebærer også avisartikler, skal ha en korrekt henvisning, altså en referanse. Dette innebærer at når vi bruker deler av en tekst i et argument eller refererer til noe for eksempel en politiker har sagt i en avisartikkel, så SKAL vi vise til hvilken bok eller artikkel vi bruker. Mangel på henvisning der det er åpenbart at tekst er hentet fra en artikkel/bok eller lignende er å anse som plagiat. I skolesammenheng fører dette ofte til en automatisk strykkarakter, mens i det virkelige liv kan det føre til ubehagelige rettssaker og store erstatningskrav senere. Vi må derfor referere i selve teksten og levere en litteraturliste helt til slutt i hver artikkel.

Hvis du lærer deg gode rutiner på å referere korrekt tidlig så vil det gå av seg selv etter en liten stund og du vil ha store fordeler når man senere skal begynne å studere hvor kravene til etterettlighet, altså at andre kan kontrollere dine kilder, er svært viktig.

Hvordan referere

Dette er bare et forslag til hvordan du kan referere, det finnes flere annerkjente «stiler» som man kan benytte. Disse kan du lese mer om på Universitetet i Oslo sine sider her.

Bruk av artikkel eller bok i tekst:

FN-pakten åpner kun for militær maktbruk i et annet land
ved to tilfeller… bla, bla, bla (Ousland: 2008, s.8). 

Dere bruker her bare etternavnet på forfatteren, året det er skrevet og sidetallet. Husk parenteser. Form: (Etternavn: årstall, sidetall). Henvisningen i parentes skal komme før punktum i setningen som inneholder kildebruken. I litteraturlisten skal dere ha med mer informasjon om artikkelen. Dette er for å gjøre det lett for senere lesere å gå tilbake og sjekke at dere har tolket det riktig eller lese grundigere om et tema som interesserte dem i teksten din. Forfatters etternavn, fornavn, artikkel eller boktittel, bok, blad eller avis som artikkelen er hentet fra, forlag og til slutt årstall:

 Ousland, Kari M, ”Hvorfor griper ikke FN inn?”, i FN-magasinet, nr.2, 2008.

Bøker refereres veldig likt. I teksten bruker dere bare etternavnet på forfatteren som står først, men i litteraturlisten skal alle navnene med:

I tekst:

 Artikkel 2 i FN-paktens første ledd presiserer omfanget av forbudet mot maktbruk bla bla bla (Ruud:2006, s.194).

I litteraturliste:

 Ruud, Morten og Geir Ulfstein, ”Innføring i folkerett”, Universitetsforlaget, 2006

Avisartikler:

I tekst:

 (Aftenposten, 25.11.08)

I litteraturliste:

 Journalistens etternav, fornavn, ”FN hardt ut mot begge parter i Kongo”, Aftenposten, 25.11.08

OBS: Er det to eller flere artikler fra samme dag må de nummereres (1) eller (2) til slutt.

Bokkilder

I teksten bruker dere bare navnet på forfatteren som står først, men i litteraturlisten skal alle navnene med:

I tekst:

Artikkel 2 i FN-paktens første ledd presiserer omfanget av forbudet mot maktbruk bla bla bla (Ruud:2006, s.194).

I litteraturliste:

Ruud, Morten og Geir Ulfstein, ”Innføring i folkerett”, Universitetsforlaget, 2006

Internetkilder

Kilder vi finner på internet er flyktige og åpne for endringer når som helst. For eksempel så kan en wikipedia-artikkel endres av hvem som helst, når som helst. Og en fagartikkel vi finner på en troverdig side som for eksemple forskning.no kan ha fått endringer eller korrigeringer i teksten som gjør at den meningen vi tolket ut av tteksten kanskje blir en annen. Derfor er det viktig at vi refererer grundig og har med datoen for når vi leste artikkelen i referansen vår. Å skrive en henvisning til en nettside er ganske lett. Du må først finne ut hvem som har skrevet teksten du refererer til, så må du ha med navnet på artikkelen eller overskriften på teksten, deretter må du ta med navnet på siden, for eksempel forskning.no, så må du sette inn hele url-en, det vil si nettadressen til artikkelen, og til slutt må du ha med når du leste artikkelen. Det holder med å ta med datoen, med mindre det er tekst som endrer seg fra time til time.

I tekst:

(Forskning.no, 2011)

I litteraturliste:

Amundsen, Bård, «Hver tredje kriminell», Forskning.no, http://www.forskning.no/artikler/2011/mars/283902 (lest 2.4.2011)

 

En referansestil som er veldig vanlig og passer for de fleste fagområder er «Harvard»-stilen som du finner reglene for ved å klikke på lenka.

Sist redigert: 25/09/2014