Norge og Sverige

Læreplanmål

  • gjøre rede for demokratiutvikling i Norge fra 1800-tallet og fram til 1945 og analysere drivkreftene bak denne utviklingen
  • gjøre rede for den norske nasjonalstatens politikk overfor urfolk, nasjonale og etniske minoriteter på 1800- og 1900-tallet, og diskutere noen konsekvenser av denne politikken
  • gjøre rede for hvordan arbeidsliv og arbeidsdeling mellom kjønnene har endret seg i Norge fra 1800-tallet og fram til i dag

Artikler

  • Historien om 1814

    Historien om 1814

    Skjebneåret 1814 var på  mange måter en konsekvens av revolusjonene i Europa og Amerika mot slutten av det attende århundret. Den lange krigen på kontinentet som startet som følge av henrettelsen av den franske kongen Ludvig 16. i 1793 og som endte to år etter Napoleons skjebnesvangre felttog mot Moskva i 1812, hvor Danmark-Norge ble tvunget over […]

  • Inn i unionen – kongen, embetsmannsstaten og bondestanden

    Inn i unionen – kongen, embetsmannsstaten og bondestanden

    Stormene som hadde rast over Europa siden den franske revolusjonen var ved inngangen til 1815 i ferd med å blåse over. Napoleon Bonapartes siste fremstøt mot de europeiske allierte ved den lille belgiske landsbyen Waterloo den påfølgende sommeren var de siste dødskrampene fra en lang krig. I Norge hadde man begynt å innfinne seg med […]

  • Kilde: Innledningen til resolusjon om eget universitet 2.9.1811

    Kilde: Innledningen til resolusjon om eget universitet 2.9.1811

    Kilde: http://www.arkivverket.no/arkivverket/layout/set/print/Bruk-av-arkiv/Nettutstillinger/Et-fullstendig-universitet/Resolutionsinnledningen-i-maskinskrift Resolutionsinnledningen i maskinskrift   GjenpartAngaaende en academisk Læreanstalt i Norge. Vi ville allernaadigst, at den academiske Undervisnings anstalt, som Vi have besluttet at oprette i Vort Rige Norge, skal gives saadan Udvidelse, at samme bliver et fuldstændigt Universitet, dog paa den Maade organiseret at der ikke ...

  • Kilde: Kristian Fredriks ed 20. mai 1814

    Kilde: Kristian Fredriks ed 20. mai 1814

    Normænd! Det høie Kald, hvortil Medborgeres Tillid udkaarede Eder, er fuldbyrdet. – Norges Statsforfatning er grundlagt; Nationen har gjennem Eder, sine udvalgte Mænd haandhævet sine Rettigheder, befæstet dem for Fremtiden og ved en viis Fordeeling af Magten sikkret Borgerfriehed og den Orden i Staten, som den udøvende Myndighed er pligtig og formaaende at vedligeholde. Den […]

  • Kilde: Kristian Fredriks åpning av Riksforsamlingen på Eidsvoll

    Kilde: Kristian Fredriks åpning av Riksforsamlingen på Eidsvoll

    Eidsvoll, 11. april 1814 Normænd! Helligt er det Kald der samler Eder ved Fædrenelandets Altar. Det Norske Folks Hu staaer til Eder, dets udvalgte Mænd, at I ville vide, med Viisdom og Samdrægtighed, at grundlægge den Statsforfatning, af hvilken nærværende og tilkommende Slægter kunne vente Held, Orden og Velstand inden Riget. Den viseste Regieringsform er […]

  • Kilde: Til Vaaben!

    Kilde: Til Vaaben!

    Niels Hertzberg, fra Stortingets unionsforhandlinger med Sverige i Kristiania 20. oktober 1814 Skulde ingen Forening med Sverrig være at opnaae, uden at krænke vor Frihed og Selvstændighed og Eed, da er vistnok bedre at døe med Ære, end leve med Skam. Beslutte vi det Første: at døe med Ære, maae vi tage de Bestemmelser, der […]

  • Kilde: Den originale grunnloven av 17. mai 1814

    Kilde: Den originale grunnloven av 17. mai 1814

    Constitution for Kongeriget Norge.   A. Om Statsformen og Religionen. § 1. Kongeriket Norge er et frit, uafhængigt og udeleligt Rige. Dets Regjeringsform er indskrænket og arvelig-monarkisk.   § 2. Den evangelisk-lutterske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme. Jesuitter og […]

  • Moderniseringen av landet

    Moderniseringen av landet

    Utviklingen i de tradisjonelle næringene De første tiårene av 1800-tallet var ikke preget av de store endringene i de tradisjonelle norske næringene slik som jordbruket, fisket og sjøfarten. De fleste bøndene klarte seg i stor grad ved å drive selvforsyning med innslag av småsalg av råvarer og ferdigvarer produsert i hjemmet mot penger. Redskapene var fremdeles […]

  • Organisering og parlamentarisme

    Organisering og parlamentarisme

    1840-årene var preget av to politiske grupperinger, nemlig bøndene, som var mest interessert i økonomien og lokaldemokratiet, og akademikerne, som blant annet var interessert i å styrke Stortinget myndighet og beslutningsevne på bekostning av regjeringen. I 1845 listet bøndene på Stortinget opp hvilke mål de satte for seg, og det var ikke småsaker for datidens samfunn. […]

  • Ut av unionen

    Ut av unionen

    Folk flest i Norge, fiskerne, bøndene, arbeiderne og håndverkerne, hadde ikke noe personlig forhold til unionen med Sverige. I de norske politiske miljøene var det en generell enighet om at man skulle jobbe for en likestilling innad i unionen, mens i Sverige var holdningen mer den at Norge var der for å styrke Sveriges stilling […]

Sist endret: 04/05/2014