SPØK – Et analyseverktøy i historiefaget

SPØK er enkelt og greit et huskeord, et akronym, som hjelper oss huske en enkel liste over ting vi kan se etter når vi skal analysere en historisk periode eller hendelse. Det står for Sosiale, Politiske, Økonomiske og Kulturelle forhold. Hva de forskjellige ordene kan inneholde av elementer kan du lese under:

Sosiale forhold

  • Hvordan lever menneskene sammen?
  • Familieforhold og maktforhold innad i familien
  • Hvem passer barn, eldre og syke?
  • Er det forskjeller mellom kjønnene? I så fall, hva går disse ut på?
  • Hvordan er samfunnets sosiale lag delt inn? Med sosiale lag menes klasser, kaster, stender og lignende begreper som henviser til forskjeller i spesielt økonomiske tilganger og spesielle privilegier og rettigheter overfor andre grupper.
  • Faller noen grupper utenfor? Sosialt, helsemessig, fattigdom og så videre.
  • Utdanning – felles skole? Eller går man i lære hos andre? Eller følger sønn bare far? Er det forskjeller i retten til å gå på skole?

Politiske

  • Hvordan styres samfunnet? Hvem styrer det og hvordan har de fått makten?
  • Hva slags styresett er det?
    • Patriarkalsk (far i huset/eldste mannlige)
    • Diktatur eller enevelde (enehersker)
    • Demokratisk (folkestyre)
    • Oligarki? (fåmannsvelde)
    • Monarki (konge/keiser og stillingen i arv)
  • Hvordan står det til med folks rettigheter? Er det et utbygd rettsvesen basert på dom og lov, eller styres det vilkårlig ettersom hva som passer regimet best? Kan man fengsles uten å ha gjort noe skadelig mot andres kropp eller eiendom? Hva med rettigheter som ytringsfrihet eller trosfrihet? Man ser blant annet etter hvordan det står til med folkenes rettigheter til:
    • Ytringsfrihet
    • Forsamlingsfrihet
    • Trykkefrihet og en fri presse
    • Frihet til å tenke det man vil
    • Frihet til å tro på det man vil
  • Har man noen ytre fiender i form av andre stater eller land?
  • Hvordan er forholdene innad i landet/området? Er det slik at noen grupper kjemper for å oppnå mer makt eller prøver enkeltgrupper å undertrykke andre?

 

Økonomiske

  • Handel. Hvem hva hvor hvordan. Hva produserer man og hvem selger man det til? Hva kjøper man fra andre? Har det dannet seg noen avhengighetsforhold i mellom kjøper og selger?
  • Hvem eier ressursene i landet og hvordan forvaltes de?
  • Teknologi – skapes det nye markeder for nye varer? Produseres ting mer effektivt enn før? Hva gjør dette med prisene?
  • Pengehusholdning – sekundær og tertiærnæringer
  • Naturalhusholdning – primærnæringer
  • Bankvesen

Politiske ideologier spiller ofte en viktig rolle etter hvert som man kommer over på nyere historie. Disse har gjerne mye å si om måten samfunnet best kan utnytte sine ressurser og dermed hvordan økonomien skal styres. En sentral økonomisk orientert politisk ideologi er den økonomiske liberalismen til den skotske opplysningsfilosofen Adam Smith, men også Marx kommunistiske manifest handler mye om økonomi. Du kan også lese om ideologier i samfunnsfag og sosiologi.

Kulturelle forhold

  • Ingen opphavsrett grunnet alder.

    Christian Krogh både malte og skrev om de tingene i samfunnet som myndighetene, og allmuen, helst ikke ville snakke om. Boken om Albertine, som etter en voldtekt endte opp som prostituert, ble forbudt dagen etter sin utgivelse.

    Tradisjoner og seremonier

  • Språk – Hvordan språket, både skriftlig og muntlig endrer seg over tid kan være en god kilde til for eksempel hvilke andre folkeslag en gruppe har kontakt med og hvilke nye ideer og teknologier som spres over tid.
  • Historie
  • Kunst, musikk og mote. Det sies ofte at en periodes kunst er et speilbilde av samfunnet den ble lagd i. Mange ganger har kunstnere vært viktige samfunnskritikere igjennom deres kunst.
  • Litteraturen er ofte en svært god kilde til samtidig samfunnskritikk. Charles Dickens romaner om arbeidernes kår og de fattige og foreldreløse under den industrielle revolusjonens sterkeste vekstperioder i Victoriatidens England er klassiske eksempler på dette. Det samme er Ludvig Holbergs ironiske og satiriske blikk på makt og avmakt i Danmark-Norge på 1700-talet. Mens på 1800-tallet var Ibsens bitende kritikk av kvinnens rettigheter. Her er et blogginnlegg fra kulturportal.no om kunst som våpen for samfunnsendringer.
  • Religion
  • Skikk og bruk
  • Utdannelse og kunnskapssyn, hva lærte man egentlig på skolen? De første universitetene var for eksempel stort sett bare religiøse institusjoner hvor prester andre geistlige fikk sin utdanning.

Disse fire samfunnsforholdene er som analyseverktøy svært nyttige i historiefaget. Vi bruker de ofte til å sammenligne perioder med hverandre slik at vi kan se hvor endringer skjer og hva de går ut på for å bedre forstå menneskene som levde før oss, og kanskje på den måten også forstå oss selv, og hvorfor vi gjør det vi gjør og har det som vi har det i dag.

<— Metode Periodisering –>

Sist redigert: 22/04/2014